Romjulshilsen fra Shipmann dottirs Andor

Hei Bjørg og John.

En liten oppdatering fra Steinkjer.
Andor er nå blitt 25 kg og har en skulderhøyde på 61cm. Han er fortsatt lærevillig, og lett å ha med å gjøre. Turer i skog og mark blir det nesten hver dag. Her har det vært sammenhengende kulde i snart 2 mnd, med temperaturer jamt på -15 – 20. Begynner å bli litt lei av kulden nå.
Tor Arne og mamma er i Canada, og på første jaktdag skøyt Tor Arne en puma på over 90kg. De har også bestilt seg to nye SV-valper til våren. Gleder oss alle til de kommer.

Dere får fortsatt ha en god jul, og ett godt nytt år.

Mvh
Gunnar og Marit
Esten, Johanne
Andor

Han Andor har blitt en flott gutt!

Og snille gutter får presanger
Mormor og morfar trodde Gunnar skulle bygge en hundegård - ikke et lekehus.....

Julestria er slitsom, selv for en strihår.....

Julehilsen fra Shipmann dottirs Aya.

Kjære Bjørg og John,

En julehilsen fra oss på Voksenlia med ønske om god jul og godt nytt år til dere og yoko og Lussi.
Aya vokser og trives. Blid og glad hund, godt likt av både mennesker og andre hunder. Og fremdeles like vakker.

Julehilsen fra Aase-Britt, Lars og Aya.

Julehilsen fra Shipmann dottirs Ackie!

Julen 2010

Kjære mormor!

Håper al er bra med deg og mamma - og john. Jeg har det veldig bra. Ole, Elisabeth og Jørgen steller godt med meg, selvom det er litt kjedelig å ligge i bur om dagen. Heldigvis får jeg lange onsdags-turer med KM Sirka og Torill. Ole sier jeg er blitt flink til å gjøre som han sier, men noen ganger når jeg leker med Sirka er det litt vanskelig. Det jeg liker best er å være på fjellet for der lukter det så godt!

Ole og Elisabeth hilser!

God Jul fra Ackie

Julen har kommet....

Som vanlig har julen kommet listende innpå, uten at jeg har skjønt at det var sååå nærtstående... =)

Her sjekkes om svoren blir bra....

Så - en rask oppdatering av desember: Som i god gammel tradisjon, ble Hege, Knut og Zeppo invitert til årets førsmaking av ribbe og juleaquaviten. Vi må jo alltid sjekke om kjøkkenferdighetene er "still going strong"og om aquaviten holder mål! Og det var det til gangs.... Det ble rett en koselig kveld, som alltid med gode venner -
Endelig hadde vi greid å finne en helg for felles jakt med Solveig og Per Gonsholdt. 16.desember dro vi avgårde til det blide sørland for å finne en orrfugl eller tiur..... Det vi ikke hadde tenkt på var jo underlaget vi skulle gå på. Der var det nemlig snø med glass-skare på toppen, men ikke nok snø til å ha ski på. Så vi spaserte på bena og det hørtes ut som om vi hadde fulle cornflakes-poser under sålene. Kan tenke fuglen satt å lurte på hvor dumme det går an å bli.... Allikevel var vel alle hundene (ES Papageno, IS Funny, P Kuling og Yoko) i kontakt med fugl. Den beste av hundene var dog Papageno - han spikret en røy . Desverre var det så tett at Per ikke fikk felt den. Uansett så gjorde de smellene underverker på slitne hunder, så da holdt de en time til! =) Lørdagen viste seg fra sin værste side - snøstorm fra alle kanter.... Vi bestemte derfor å holde oss hjemme og heller kose oss med div. førjulsaktiviteter.
Vi takker for en strålende helg med god mat, drikke og sosialt samvær!

Vi ønsker med dette alle våre venner, med og uten hund, en fin og fredfull jul og et fantastisk frydefull godt nytt år!

I romjula bærer det opp til fjells, vekk fra raketter og smell!

Gratulasjoner til Andor og Gunnar!

Shipmann dottirs Andor har stilt på sin første utstilling, Fellesutstillinga Midt-Norge, og det var ikke fritt for at jeg gikk å ventet på telefon den dagen....
Bilde under fikk jeg tilsendt i oktober.Da han Gunnar endelig ringte meg, sa han: "Nææh, han rakk no itj helt opp nei". Jeg ble nå ganske satt ut og lurte på hva som egentlig hadde skjedd. Han kunne da fortelle at dommeren var ikke den samme og at Andor gikk ganske fort ut av ringen. Jeg begynte å bli ganske ifra meg, og ville vite hva som sto i den der kritikken. Så sa Gunnar: "Slapp no av, han rakk ikke helt opp i BIS!!!"

Hei.
Da har vi fått tatt noen bilder av han som var på utstilling forrige helg. I kritikkskjemaet fra dommer Ann Carlstrøm står det:

Meget tiltalende helhet. Maskulint, velskåret hode med bra lengde, bra uttrykk, utmerket hals og overlinje, bra brystk., passe benstilling, utmerket poter, beveger seg stundevis meget godt fra siden, utmerket pelskvalitet.

Det ble BIR, og vi er selvfølgelig meget fornøyd.

Andor ble veid i dag, og vekten viste 19,9 kg.

Gunnar

Gratulerer så mye til Gunnar, Marit, Esten, Johanne og ikke minst til Andor!

En liten oppsummering fra august til nå....

Ja, du allverden jeg har fått mange kommentarer på at jeg ikke har lagt inn no lesestoff på en stund.... Siden prøvesesongen er over nå, så måtte jeg få tatt skjea i en annen hånd! Jeg skal prøve etter beste evne å få med alt.... - Ikke det at det har haglet inn med premier - men vi har nå fått vært med på litt allikevel.

Jeg kan begynne med "lille" Lussi, som har strukket seg i både høyde og lengde - forbi Yoko - og blitt en deilig og snill hund. Hun har fått vært med på nesten alle prøvene, bare for å øve seg på og gå i parti og bli vandt til alt oppstyret. Hun begynner å slippe seg godt ut i skogen og har pr. dags dato tatt 2 selvstenige stander.... - begge i bånd og begge med fugl.

Lussi øver seg litt på stand - denne gang på lemmen, og det teller ikke....I løpet av høsten, har vi vært med på Sirdalsprøven, Vestfoldprøven, Forusprøven og Rogalandsprøven. Etter kun 1 treningsdag i fjellet og ca 2 uker etter siste valpen hadde dratt var vi igang.

Sirdalsprøven: (i VK) Tja - ikke så veldig å si på kontakten den dagen. Stakkar jente, tenk å ha en mor som sleper henne med på fjellet, kun kort tid etter valpene hadde reist. -Ikke hadde hun fått skikkelig trening i forkant heller.... Formatet var heller labert, men avsluttet slippet sitt med en stilfull stand på lemmen! Så var det takk for idag. Søndagen (i AK) ble noe helt annet. Yoko gikk så det sprutet, men dessverre (etter 75 min. slipptid) kom hun ikke for fugl.

Vestfoldprøven: Her hadde vi bare meldt på i VK, og planen var klar. Enten går vi videre eller så reiser vi opp på hytta og koser oss der. Det ble med det siste - I første slipp, hadde Yoko 1 støkk og 1 sjans på fugl. I andre slippet, så hun at det landet en fasan ca. 100 meter fra oss, og makker fikk også vite dette. Begge hundene ut i en forrykende fart, uten at noen av dem greide å spikre den. Det ble en ny støkk og så var det takk for denne dagen også etter endt slipptid.

Forusprøven: Her stilte både Yoko og Indie til start. Begge gjorde en god prestasjon og gikk videre til finalen på søk (Indie rangert som nr.5 og Yoko nr.7 ). Etter første runde i finale var begge helt "rene", dvs. ingen fugl, verken for makker eller meg. De gikk begge helt kanon og spenningen steg betraktelig når det var tid for 2. slipp. Indie går veldig godt i god kontakt, får seg en tomstand - like etter tar makker stand (ca 30 meter lenger oppe) som han reiser friskt. Etter det var det ikke flere fasaner igjen i det området og Indie var ferdig for dagen. Når det ble Yoko sin tur, ble jeg meget skeptisk på hvordan dette ville gå..... Vi fikk slipp i et område vi hadde vært tidligere - og der krydde det av fasaner! Hun gikke ut et helv... tempo, bråstoppet i en intens stand. Dessverre var det tomt, men hun fikk en haug med andre sjanser! Inni sivet der var det helt intenst med lukter, hundene gikk som galne, makker hadde stand - fugl gikk - flere ganger, Yoko fikk støkket (og beholdt roen) - så ble hun søkk vekk mellom siv og busker. Jeg listet meg så stille som mulig og plutselig så jeg vinger som flagret.... Ikke bare vinger - men ørene til Yoko også!

For 3 uker siden, dro vi opp på hytta igjen. Der skulle vi bare kose oss og bli ferdige med den innvendige ansiktsløftningen vi begynte på i sommer. Jeg sa til John at vi kanskje burde ta med skiene, men han blåste i barten og mente at det ikke var nok snø for å gå på ski... At han skulle ta så feil, drømte ingen av oss om. Der var det kommet mellom 40 og 50 cm. nysnø, og Lussi fikk seg et aldri så lite sjokk! Hva var dette for noe? Går det an å svømme i.....? Hun kom seg av sjokket og fikk tatt seg en liten runde. Tydelig forundret over den hvite massen....Rogalandsprøven: Sist helg var det tid for skogsfuglprøve. Der var det bare Yoko og jeg som stilte på startstreken. John, Knut og Lussi hadde tatt turen opp til hytta for å kose seg og for å få opp noen hyller og en lysekrone. Tidlig på lørdagen starter Yoko ganske friskt ja, hun raser ut, jobber intenst og så blir hun borte. Etter en liten stund, hører vi en los laaaangt ute, og jeg prøver meg :"Det er nok den gårdshunden vi kjørte forbi" - ÆÆHH - går det an å få den litt tynnere? Så er det bare å jobbe iherdig med å få hunden tilbake - noe som gikk ganske greit. Etterpå gikk hun noe usystematisk - selv for dommeren, men fikk en ørliten sjanse til. Yoko forsto nok og tok vare på sjansen. Kun få minutter ut i 2. slipp, ser vi henne i en stram, intens stand. Jeg skyndter meg bort, gir reisordre. Hun knaller på og er komplett rolig i oppflukt og skudd. Deretter serverer hun en fin apport og dagen endte med en 3.pr.AK. Søndagen gikk vi på ettermiddagsparti. En nobel dag som inneholdt akkurat nok fugl. Yoko fikk starte showet - (noe som jeg ikke er glad i) Hun jobber iherdig nedi en "gryte" og fortsetter oppover på den andre siden. Der støkker hun en rugde som sitter å varmer seg i ettermiddags-solen og er rolig i oppflugt. Senere jobber hun seg oppover et godt stykke - det blir stille og jeg går for å se etter henne. På vei opp går ennå en rugde - uten at Yoko har skyld i det - Yoko kommer nedover igjen på motsatt side av der fuglen gikk, drar rett mot oppfluktsplassen og pådrar seg en tomstand. Hun går villig på og jobber videre i anvist terreng. Dommer forteller at når vi kommer opp på veien igjen er det innkalling. - DA smeller Yoko i stand, jeg får med dommer og hun reiser villig og presist rugde og er helt rolig i oppflukt og skudd. Apporten satt greit denne dagen også og hun ble avsluttet med en 2.pr.AK. ;-)

6. og siste valp ut....

Shipmann dottir's Atlas

Sjette og sistemann ut var tredje valp i kullet. Han var desidert den største, sultneste og den lateste gutten i gjengen. For å få tak i den puppen han ønsket, klatret han oppå de andre og brukte tynden til å skli ned til den rette plassen... Hos oss ble han kalt Atrix for vi syns det var noe Obelix over ham...

Han ble født kl.07.55 og veide 396 gr.

Atrix fant fort utav det med livets goder..... Mat og søvn var nå de viktigste ingrediensene, så kom lek og fanterier i andre rekke. Han var også den første med det meste. Første som hørte, første som åpnet gluggene og første som ga lyd fra seg når han ville opp til oss for å kose. Det eneste han ikke var først til, var å komme seg utav valpekassen. Det greide han aldri, antagelig fordi han var for tung i "sessen"... =)

Atrix, som nå heter Atlas (på papiret), var en meget bestemt herremann. Når han la seg til var det bare såvidt at noen av de andre kunne komme i nærheten før han var frempå å sa fra at det ikke var plass til flere enn han der som han lå.
Atlas trivdes veldig godt ute i hagen. Når de andre sprang for fort, fant han på andre ting. Men siden blomsterbedet ble stengt etter mye graving, så var det bare å begynne å grave midt utpå plenen. Når det også ble fobudt, fikk ripsbusken gjennomgå ( til "morfars" store begeistring).
Når Yoko fyrte opp til "ball", var han ikke den første som ga seg. Men Yoko var som mødre flest... - hun skulle ha det siste ordet. Og det fikk hun.

Han var absolutt ikke bare tøff denne sjønnassen. Det var mormors "Chubby one" og Grommis. Han var verdens mest kosete gutt, og elsket å sitte på fanget. Når han var trøtt, kom han snuflende bort til nærmeste "2-bente" og viste tydelig at han ønsket en myk plass å hvile på... Han var også veldig opptatt av alle som kom på besøk, - barn spesielt. - og barna var ikke verre enn at de smeltet for ham med det samme....!

Som sistemann ut får man visse privilegier.... Atlas fikk delta i lek med alle 3 hundene i huset, dele pute med "Tante Lussi" og sove på "mormor" og "morfars" soverom - dog i bur.

Denne gutten vet virkelig å kose seg....

Atlas bor nå i Bergen, sammen med matfar Stig Lian, hans kone Chatrine og deres to døttre Marie og Åshild. På avreisedagen veide Atlas hele 8,7 kg. og Stig var litt engstelig på om han i det heletatt fikk plass i reise-bagen og om han fikk være med inn i flyet, da grensen er på 8 kg.

3 jenter sto forventningsfulle på Flesland og trippet..... Flyturen hadde gått kjempefint uten for mye lyd. Han fant seg fort til rette i sitt nye hjem og stortrives med den nye flokken sin.

Til daglig blir han kalt Balder, da familien ønsket å holde seg til de norrønne navn. Svigers til Stig har også en strihår, og han heter Snorre. - Som jeg pleier å si : Kjært barn har mange navn!17.sept. mottok vi denne mailen fra Stig :

Hei ! Her går det fint. Vi vurderer å melde Balder på "Tjukkholmen", han ble veid til 15,3 kilo i dag..... Gutten spiser godt og er i god form. I dag har han vært på buss for første gang, og det gikk kjempebra. Etter ca. 5 minutter med litt armer og bein, roet han seg helt. Bussen var stappfull, men han var helt rolig og ble liggende i ro hele turen. Han liker veldig godt å kjøre bil. I dag lå han i samme bur som sin fetter "Snorre", en fire år gammel SV. De er blitt veldig gode kompiser. Fikk inn noen ferske rypefjær i dag. Festet de til snøre og stang, og vips så tok Balder sin første stand. Han er blitt rolig om natten og uhellene inne er blitt færre. Ha en god helg. Skal se om jeg kan sende noen nye bilder.

Hilsen Stig, Chatrine, Marie, Åshild & Balder

5. valp ut....

Shipmann dottirs Aya

Femte pike ut, var også nr. 5 i kullet. Det var en fin og rolig frøken (ihvertfall frem til hun ble litt større)

Hun ble født kl. 10.30 og veide 380 gram.

Agathe (-Christy) ble hun kalt hos oss, og etterhvert så skjønte vi hvorfor.... Hun var den som inspiserte alt nytt veldig nøye. Hun tok seg turer alene for å sjekke om det var noe spennende å finne - enten det var ute eller inne (i kjelleren). Hun ville alltid lenger vekk enn de andre og forsvant ofte inn i ugresset eller under rabarbrabladene.

Hun var den andre som var med å plaget gutta ved leggetid..... Jentene slo seg sammen, lagte oppstyr, for å så legge seg på "plassen" sin i fred og ro, imens gutta sloss litt. Ellers var hun en veldig rolig valp som ventet på tur til å bli tatt opp fra kassen. Når hun var ca 5 uker, var det å gjøre fra seg på gresset - i alles påsyn - helt utelukket. Hun løp avgårde for å gjemme seg vekk i bak treet eller steinene før det "store" kunne skje.

Aya var en sosial og trygg liten frøken. Hun syntes det var stas med besøk og menneskelig kontakt. Hun likte veldig godt å fyre opp til lek, enten det var med kullsøsken, moren eller med oss . Den siste uken var det bare to små igjen. Og de to greide å lage mer lyd enn alle 6 tilsammen. Jeg tror kanskje de to savnet de andre 4 som var dratt avgårde. men nå var det hennes tur til å reise. Aya bor nå sammen med sine nye foreldre, Lars og Ase Britt Haavik på Voksenåsen i Oslo. Turen østover gikk kjempefint med et par lufte-stopp over fjellet, litt matservering, og ellers sov hun ved siden av Aase Britt hele turen hjem. De er begge aktive på turer og Lars ser frem til å få en god jaktvenninne i fjellet.

Sønnen deres, Lars M Haavik, skal være med å hjelpe med jakttreningen og det er han som skal ta med Aya på jaktprøver når hun er klar for det.
Lars og Aase Britt er kjempefornøyde med lille Aya. Hun viser sin beste side når det gjelder mennesker, men er litt tilbakeholden med andre store hunder og hun syns det er litt nifst med lyder fra trikk og bane. Hun er en fartsfyllt og småfrekk frøken, som vet å stikke fort av hvis hun har gjort noe hun ikke skal. Ellers har hun allrede vært med på hytta på fjellet og funnet ut at mus er morsomme dyr....

12. sept. mottok vi denne mailen fra Lars, med bilde (over):

Hei til Bjørg og John,

En liten oppdatering om Aya:
Eksemplarisk oppførsel hos veterinær sist ondag med nye vaksiner.Tross begrenset matlyst veide hun over 9,5 kg.
Hun har en utrolig energi og er i full vigør etter lange turer i skogen.Hun gir oss nye utfordringer hver dag.
Hun er en flott jente som blir vakrere for hver dag.Vi er meget fornøyd.

Hilsen Asse Britt og Lars

4. valp ut....

Shipmann dottir's Andor

Sistemann i kullet, ble fjerde mann ut av redet. Han var en rolig gutt som elsket nærhet og varme.

Han ble født kl. 10.40 og veide 342 gram.

Vi hadde litt problemer på hva vi skulle kalle ham i starten - men stort sett gikk det i Eightball eller Butterfly....på grunn av tegningen på ryggen. Siden vi tidlig hadde kontakt med kjøper, så visste vi at en av gutta skulle hete Andor (oppkalt etter et jaktområde/fjell) Etter bare 1 mnd. ble det avgjort at det var denne gutten som fikk navnet.

Andor var en meget behagelig valp. Han elsket å ligge i fanget og brukte ofte håret mitt til "sutteklut". Jeg kalte ham ofte for "koseklumpen til mormor". Når han var ferdig med mat/melk, romsterte han seg fort opp i halsgropen til mor og bursov. Det var hans faste plass inntil Yoko fant ut at valpene var store nok til å sove i kassen alene...

Andor var også en kvikk type som fugte godt med. Han reagerte raskt når vi kom inn i rommet - men ga ikke lyd fra seg før vi var helt borte ved kassen. Da fikk gutten plutselig bruk for stemmebåndet og fikk gitt klar beskjed at nå var det på tide med litt kos eller mat. Hagen var en fantastisk plass for Andor. Der fant han ofte på å snike seg under en busk og grave i jorda. De andre så fort hva han holdt på med og selvfølgelig ville de hjelpe til..... Det hele endte med at vi var nødt til å sette opp et slags gjerde sånn at noe av bedet fikk stå i fred. Andor hadde evnen til å bare skru av. Når han var trøtt var det bare å deise ned i bakken og sovne, eller finne seg et fang og krype opp i. Han kunne godt bli forstyrret av de andre, men aldri mer enn 2 ganger - da svarte han med dobbel mynt. Av og til kunne han bare sitte helt i ro og filosofere eller følge med på hva de andre holdt på med.

Han var ikke helt uten fante-streker denne karen heller.... Og ikke var han vanskelig å be med. Her var de igang med å pereforere støvlene til morfar. Ikke nok med at det var morsomt med lisser og gummi - men det luktet ganske spennende også.....!

Når Andor lekte, var han kjapt fremme med labbene for å legge ned "byttet" sitt

Siden han skulle dra så langt fikk han seg en god tur på solastranden slik at han var litt sliten før avgang. Det ble en rolig flytur og han oppførte seg kjempefint. Andor bor nå i Steinkjær (ikke langt fra Admiral Jacko), sammen med Gunnar Børøsund, konen Marit og deres to barn, Esten og Johanne. Esten var med for å hente ham. Esten og Yoko fant virkelig tonen.... - de lekte til langt på kveld og etterpå var det kos i sofaen.

21. august mottok jeg denne mailen (Gøy med skryt....) :
Hei.
Her går alt bare bra. Faktisk over all forventning. Å få en valp i huset som finner seg så fort til rett er en drøm. Rolig og tillitsfull.
Forrige helg var Andor hos Jæger og Skjækir fra lørdag til søndag, og det gikk kjempe bra. Tor Arne uttalte at ”du verden for en valp”. Rolig, stødig i hodet og tillitsfull. Aldri vært borte i så rolig stirhårvalp før. Samme sa Rune Fossum når vi var der også.
Tirsdag var vi til Anton og Jacko. Ble stående på 4-5 meters avstand, å studere hverandre en liten stund. Litt forsiktig mot hverandre, så var leken i gang. Full fart og stor gjensynsglede.
Ellers trener vi på ”sitt” og ”kom”. ”Sitt” begynner å komme på plass. Bruker det konsekvent når han skal ha mat, ut og inn av en dør, ut og inn av bilen, ut og inn av hundegården og lignende.
”kom hit/her” begynner å være der den også, men det kan være andre ting som er mer interessant en å komme til matfar, så det kan ta litt tid, men vi gir oss ikke før han er på plass.
Husrein har vi blitt. Hatt 2 uhell, men det er ikke Andor sin feil. Uoppmerksomhet fra oss.
Vi starta jo på jobb på mandagen, og da har Andor vært i hundegården. Har vært hjemom en 2-3 ganger i løpet av dagen. Bare for og oppservere. Noen ganger har han sovet, andre ganger lekt med lekene sine. Stilt har det vært. Nabofruen har vært hjemme, og hun har ikke hørt en eneste lyd fra hundegården. Nå har vi hatt 22-25 grader hele denne uken, men jeg er litt usikker hva jeg gjør når det blir 8-10 grader. Jeg bruker buret som han ligger i inne om natten ute i hundegården foreløpig. Det er en trygg og god plass som han har vendt seg til.
Ellers har vi vært på tur vær dag. Noen dager alene, andre sammen med Bark (Gordonsetter 4mnd) eller Lupus (Pointer 4 mnd).
Andor fikk se sin første tiur her på torsdag, på tur sammen med Lupus. For Andor kunne det like gjerne være en måse, men det var morsomt for oss.
Bilder har vi vært veldig dårlige på å ta, men vi skal skjerpe oss. Det skal komme om ikke så lenge.
Ellers må jeg bare si at vi er veldig godt fornøyde som hundeeiere. Uten at jeg har noe å sammenligne, må jeg gi oppdretteren karakter 6 i preging og sosialisering av Andor. Samme sa Anton når jeg var der også.
Takk skal dere ha for at vi fikk kjøpe hund av dere, og for den jobben dere har lagt ned med valpene

Kommer mer senere sammen med bilder

Gunnar m/fam

3. valp ut....

Shipmann dottir's Ackie

Tredje frøken ut av redet, ble nr. 2 i kullet. Hun var en ivrig liten pike som ville fort til "matfatet".

Født kl. 07.35 og veide 360 gram.

Hos oss ble hun kalt Ackeena. Det navnet var det jentene på SFO som fant på og jeg syntes det passet henne veldig godt. Hun viste tidlig trang til å komme ut, ut av valpekassen. Hun ble også førstemann som tok seg ut derfra. Hun ble grunnen til at vi var nødt for å bygge ny kasse som var ca. 10 cm høyere... + at vi måtte legge på noen "stoppere" ca 10 cm innforbi slik at valpene ikke fikk spenntak med bakbena....

"Se på meg da..... Kan du ikke bare slippe meg ut bittelittegranne.....?

Ackie, som hun nå heter, var en frisk og småfreidig jente. Hun var en av to som lagte litt kaos ved leggetid.... Når de andre var supertrøtte og hadde funnet sin plass for kvelden, var hun den ene som fyrte opp de andre. Det suverene var at når alle de andre herjet rundt i valpekassen, fant hun favoritt-hjørnet sitt og la seg til for natten. Det virket nesten som hun gjorde dette bevisst.
Om hun hadde gjort noe hun ikke skulle (f.eks. tygge litt av ripsbusken) var hun lynet selv med å sette opp sitt mest uskyldige blikk.... Ackie syns at det var stort med litt utfordringer.... Stadig vekk prøvde hun å stikke av med diverse leker som de andre hadde, eller så var det dra-kamp med mor eller gnafsing på bukser og sko.... Tær var også meget velkomment!

"Mener du at dette ikke er lov? - Å, unnskyld da..."

Ole Magnor-Jensen og Elisabeth Sander er nå Ackies nye foreldre. Turen til Bærum gikk veldig flott. De kjørte via Kristiansand, hadde en overnatting der for å ta resten av kjøreturen dagen etter. Ackie var rolig, bare hun hadde en liten hånd i nærheten av buret. Nå etterhvert har jo det roet seg. Hun går nå å legger seg i sengen sin hjemme når hun er sliten/trøtt, og er helt tørr gjennom hele natten. Hun er en sosial hund, både med mennesker og hunder, til og med nabokatten blir møtt godlynt. Innkalling og sitt begynner å sitte veldig bra, Ole og Elisabeth er kjempefornøyde med sin nye "datter".

23.august fikk jeg følgende melding på sms : "Hei. Idag tok Ackie sin første svømmetur. Og hun syntes det var så spennende at hun tok en til! Hilsen Ole"
Det er ganske tydelig at denne jenta har arvet sin mors vannpasjon.