Å huffsann - så fort ting skjer...

For ca 1 1/2 mnd. siden, hadde Yoko noen dråper blod - som jeg trodde var løpetid.... Men neida - de 5 dråpene som kom, varte bare 1-2 dager. Allikevel dro vi, i fyr og flamme, til dyrlegen for å sjekke hormon-nivået etter 10. dag. Det viste seg at det nivået var så lavt det kunne bli - og så slukket den flammen. Vetrinæren og jeg ble enige om å sette Yoko på noe som kunne fremskynde/få igang løpetiden, i håp om at parring kunne komme igang snart! Ja - for vi har tross alt ventet på den i over 1 år! Løpetiden meldte sin ankomst rett før påske. Selv trodde jeg ikke at det var no' - bare no' lureri som forrige gang.... Fikk tatt ny kontakt med dyrlegen vår på Tu, som sa at vi kunne komme innom for å sjekke etter påske. Så da ble det med det. Første virkedag etter ferien dro vi til Tu, og meldingen jeg fikk etter besøket, gjorde at vi i hui og hast måtter reise med vår lille pike! -Jeg dro til og med fra regningen.... ps.har betalt den nå!

Jeg tok med meg Karen allrede ifjor sommer til Danmark, for å se på en anbefaling fra avlsrådet. Det var en utrolig deilig hund som møtte oss når vi kom frem! En flott, stolt, rolig og sindig gutt, som absolutt gjorde inntrykk på meg. En hund som hadde gjort seg bemerket i felten av flere enn NVK's avlsråd - fant jeg ut senere på sommeren. Avgjørelsen ble tatt der og da. Dette var en hund jeg ville bruke i avl på min tispe. For meg er gemytt veldig viktig, også jaktlyst, viltfinnerevne og at hunden er lett dresserbar. Alt som Basso viste frem denne helgen tilsa at dette var det rette valg.

Hjortlund's Basso og Brian i den danske felten

Vi ankom Danmark - nærmere bestemt Grinsted, på onsdag 7.april. Det virket som om Basso allrede skjønte hva som var på gang. Allikevel - like rolig og sindig når vi kom inn i hagen hans. Brian var på jobb, og kom etter en liten halvtime. Deretter tok vi hundene ut på fremsiden slik at de kunne møtes. Det var helt klart at Yoko ikke var helt klar, så da var det bare å vente på neste dag. Imellomtiden kom Brians frue - Helle, hjem fra jobb og datteren Katrine. Katrine skulle sitte barnevakt, så hun gikk glipp av en superfortreffelig middag som besto av KRONHJORT. Aldri før har jeg smakt dette - GU' SÅ GODT!!!!!! Alldeles nydelig måltid. God vin og godt vertskap gjorde måltidet og kvelden fantastisk. Tusen takk, Helle og Brian!

Tordagen brandt, med noe overskyet vær - allikevel viste Yoko noe større interesse. Hun flyttet på halen når han vasket henne - men da han prøvde å klatre - da ble hun nok litt skeptisk... Vi måtte holde henne til han kom inn og så var alt greit. Det var første gang for henne og første gang for meg, som tispe-eier. De hang i 10 min. så var det over. Brian og jeg ble enige om å prøve èn gang til, litt senere på dagen. Som sagt så gjort...... - Da hang de i hele 40 minutt!! Brian hadde ikke opplevd at de holdt så lenge, men det var jo nødt for å bli no' alla første gang for han også...?

Basso i full fart over engen.

Nå håper vi på at to ganger holder, og vil gi mange deilige små nurk som kan oppfylle en "bestemors" drøm. Nemlig lett dresserbarhet, høy jaktlyst, arbeidsmoral og gode sosiale antenner.

Intressenter bes ta kontakt med meg på mob.nr. 911.54.232 eller mail : bjo-vaa@online.no

Julen varer helt til påske......

Dette er Eva.........Det er min eldste søsters venninne. Hun har kjeftet meg huden full for dårlig oppdatering av bloggen. Hun skryter av at hun er innom her minst èn gang i uka - men å slenge inn en kommentar eller no', det tør hun ikke.....! Men for all del - kjempekoselig å få kjeft fra noen som savner innlegg!!!! Tusen takk, Eva for å ha gitt meg et spark i rumpa!! =)Tja....Julen varer vel helt til påske....? og da er det vel på tide at jeg tar en liten oppdatering på de siste tre månedene...??? Jeg begynner med nyttårs-turen til fjells - vekk fra alt som heter raketter og støy! Hege, Knut og Zeppo var med og gjorde nyttårs-feiringen komplett! Klokken 00.00, sendte vi opp vår "rakett". Det var utrolig kjekt at Hege hadde fått tak på sånn ballong som vi laget da jeg var jentunge. Det var nesten som å være tilbake til 6-7 års-alderen. Ikke bråker den heller. Bare en fantastisk opplevelse når den stiger til himmels stilt og rolig. Jeg tok meg selv i å ofre en liten tåre og samtidig et ønske for dette året. Stor klem til Hege, min 'bestis' - som har fulgt meg i de siste 31 årene!

John og Hege sender opp Nyttårs-ballongenHege og Knut i friskt driv

I slutten på januar hadde Petter og jeg nybegynnerkurs for stående fuglehunder, i regi av NVK-avd.Rogaland. Dette er det 4. kurset jeg er med å holder i distriktet vårt. I masse snø og rufsevær, stilte vi opp på grusbanen på Stangeland. Ivrige hunde-eiere også. Kurset gikk over 10 kvelder, og det tar litt tid og planlegge forskjellige opplegg og konkurranser. Det er skikkelig gøy å se forskjellen fra begynnelsen til slutt. Ikke det at hundene er ferdig dresserte nå, men førerne har iallefall lært litt (forhåpentligvis) om hvordan de kan trene videre.....Jeg ønsker alle lykke til videre! Dette bildet er tatt nest siste dagen, da vi gjennomgikk alle øvelsene før den såkalte "eksamen".

I vinter har det vært lite trening for hundene, men vi har nå stilt på prøver fordet... Sirdal 1 og 2 er unnagjort, uten noen uttelling. Føret var blytungt, og uten trening kan man ikke forvente seg så mye heller. Hundene har fått tatt livet med ro i påvente av løpetid på Yoko. Skulle fryktelig gjerne ha vært med på flere prøver, men nå har det seg sånn at min mor fyller året snart, og da skal vi feire med middag på by'n. Hovden 2 er samme helg - så jeg har valgt vekk denne for å feire min snille, spreke mor, sammen med mine 2 søstre m/ følge og barn. På Neseheia står vi på venteliste.

Siste helgen i mars var vi igjen på hytta for å klargjøre den til påsken. Med doruller og sengetøy i pulken + litt godt i sekken, dro vi avgårde. Vi kjørte opp til Ådneram dagsparkering - satte John og pulken av der så han fikk en kortere tur enn bikkjene og jeg, som kjørte ned til egen parkeringsplass på Sirekrok (3,5 km lenger ned). Så snørekjørte jeg avsted i skumringen... det vil si - det var bekmørkt da vi kom frem. Heldigvis har vi gått denne veien så mange ganger, at det var aldri noen fare for å gå seg bort.... Neste dag, rett i buskene bak hytta - der smeller Yoko i stand. Neida - hun hadde ikke glemt ut hvordan denne øvelsen var..... på reis-ordre går hun villig på og er helt komplett rolig når rypa letter. Tror ikke jeg har opplevd ryper så nærme hytteveggen på vinterstid før. Gøy var det lell!

Så kom påsken, med dårlige værprognoser og altfor lite snø....Vi dro opp på Skjærtorsdag. Hege og Knut var også med, denne gang uten Zeppo. Gutta ble (som vanlig) satt av på øvre parkering, imens Hege og jeg skulle snørekjøre fra Sirekrok. Det var litt verre enn ventet på veien opp - asfaltfeste kan det jo kalles.... Vi måtte bære skiene et stykke oppover før det var mulig å få litt snø under skiene. Stadig traff vi på felter uten, men lengre oppe ble det betraktelig bedre.... og da begynte vi å smile litt mer også. Natt til fredag, snødde det ca.20 cm, og solen viste seg også utpå dagen. Vi fikk oss en liten runde på toppene - både fredag og lørdag. Søndag dro vi hjem for å slippe rushet ned fra påskefjellet. Tusen takk for koselig tur, med god mat, god drikke og ikke minst gode venner.