3. valp ut....

Shipmann dottir's Ackie

Tredje frøken ut av redet, ble nr. 2 i kullet. Hun var en ivrig liten pike som ville fort til "matfatet".

Født kl. 07.35 og veide 360 gram.

Hos oss ble hun kalt Ackeena. Det navnet var det jentene på SFO som fant på og jeg syntes det passet henne veldig godt. Hun viste tidlig trang til å komme ut, ut av valpekassen. Hun ble også førstemann som tok seg ut derfra. Hun ble grunnen til at vi var nødt for å bygge ny kasse som var ca. 10 cm høyere... + at vi måtte legge på noen "stoppere" ca 10 cm innforbi slik at valpene ikke fikk spenntak med bakbena....

"Se på meg da..... Kan du ikke bare slippe meg ut bittelittegranne.....?

Ackie, som hun nå heter, var en frisk og småfreidig jente. Hun var en av to som lagte litt kaos ved leggetid.... Når de andre var supertrøtte og hadde funnet sin plass for kvelden, var hun den ene som fyrte opp de andre. Det suverene var at når alle de andre herjet rundt i valpekassen, fant hun favoritt-hjørnet sitt og la seg til for natten. Det virket nesten som hun gjorde dette bevisst.
Om hun hadde gjort noe hun ikke skulle (f.eks. tygge litt av ripsbusken) var hun lynet selv med å sette opp sitt mest uskyldige blikk.... Ackie syns at det var stort med litt utfordringer.... Stadig vekk prøvde hun å stikke av med diverse leker som de andre hadde, eller så var det dra-kamp med mor eller gnafsing på bukser og sko.... Tær var også meget velkomment!

"Mener du at dette ikke er lov? - Å, unnskyld da..."

Ole Magnor-Jensen og Elisabeth Sander er nå Ackies nye foreldre. Turen til Bærum gikk veldig flott. De kjørte via Kristiansand, hadde en overnatting der for å ta resten av kjøreturen dagen etter. Ackie var rolig, bare hun hadde en liten hånd i nærheten av buret. Nå etterhvert har jo det roet seg. Hun går nå å legger seg i sengen sin hjemme når hun er sliten/trøtt, og er helt tørr gjennom hele natten. Hun er en sosial hund, både med mennesker og hunder, til og med nabokatten blir møtt godlynt. Innkalling og sitt begynner å sitte veldig bra, Ole og Elisabeth er kjempefornøyde med sin nye "datter".

23.august fikk jeg følgende melding på sms : "Hei. Idag tok Ackie sin første svømmetur. Og hun syntes det var så spennende at hun tok en til! Hilsen Ole"
Det er ganske tydelig at denne jenta har arvet sin mors vannpasjon.

2. valp ut....

Shipmann dottir's Arco

Neste ut ble nummer 4 i kullet. Han veide knappast et kvart-kilo kaffe, og måtte få en liten ekstra puff for å klare seg. Her måtte vi inn i munnen og sjekke, "rubbe" ham godt med et håndkle og så fikk han dråper med druesukkervann før han kom skikkelig igang. Hos oss ble han kalt "Lille Rypefot" på grunn av tegningen på ryggen.

"Lille Rypefot" ble født kl. 09.20 og veide 246 gram.

Det viste seg snart at denne krabaten ikke var noe å bekymre seg over. Han vokste gjevnt og trutt i takt med de andre selvom forskjellen i starten lå på rundt 200 gram.
Det denne gutten ikke hadde i vekt, tok han igjen på fart.... Ofte stakk han av med leker som de andre hadde, og fint sjeldent ble han tatt igjen. Han, som de andre, likte å utforske ting rundt seg. Når han var ca 5 uker, kom John litt utav tellingen.... John kom bare til 5 flere ganger og sto å klødde seg litt i hodet og funderte på hvor "Rypefot" hadde gjort av seg. Plutselig stakk han hodet frem fra gjerdet mot åkeren -er det meg du ser etter???

Eli Rushfeldt og hennes bror Alf Ivar bor begge i Sør - Varanger, nærmere bestemt Pasvik. De står begge som eiere av Arco. De håper å få han godt til, slik at de kan stille på prøver + at han blir et prakteksemplar av en strihår - Utstillings Champion er første mål!! På turen fra Stavanger til sitt nye hjem, gikk utrolig bra. - lite lyd og mye soving. Når de kom frem var det å hilse på sin nye "STOREBROR" Hector, på 8 år. Det var nok litt nifst i starten, men det løste seg fort. Han har funnet seg godt tilrette på gården til Eli, og vi gleder oss til mange tilbakemeldinger etter div. aktiviteter. Arco på spansk betyr bue, men vi håper at den ikke står i spenn hele tiden...

Siden han nå bor hos Eli Rushfeldt rett ved grense Jakobs elv, håper vi han vil begrense utfartstrangen sin - spesielt på vinteren da det er is på elva!

1. valp ut....

Shipmann dottir's Admiral Jacko

Det ble førstfødte med navlestengen på travelt og haleknekk som dro først. Det var denne jeg kalte for "tispe"! Det viste seg at jeg tok skammelig feil når jeg endelig fikk sugaten ut av øynene og skulle veie på dag nr. 2.

"Admiral Stutten" ble han kalt hos oss. Født kl.06.50 - vekt 362 gr.

Grunnet haleknekken var John litt bekymret for om han i det heletatt ville bli solgt, men vi ble enige om å prøve å holde hodet kaldt.... - Plutselig en dag tikket det inn en mail fra Torbjørn og Terje... 2 kompiser fra et jaktlag litt nordpå....

"Heisann, har du ledig valp til en ihuga jæger? Du ser at vår kompis på jaktlaget skal gifte seg og de ønsker seg veldig en strihår....!" Jeg måtte jo si som sant var, at det var bare en ledig igjen, men han har haleknekk. "-Det gjør ingenting var svaret jeg fikk, for denne gutten her vil nok aldri begi seg ut på noen utstilling med hunden. Han har hatt SV før, og innimellom noen elgbikkjer, -så hundehold kan han." Jeg måtte sjekke litt rundt disse menneskene før jeg tok en avgjørelse, jeg fant fort ut at her ville "Stutten" få det godt + at han ville bli brukt til både jakt og trekk.

Jeg sendte en hel haug med bilder av valpen, mor og far, slik at de kunne finne ut om de likte det de så. -Og hvem kan motstå et slikt et blikk????

"Stutten" - Admiral Jacko,vokste seg frem til å bli en stødig gutt, som likte å se seg om i busk og kratt. Han hadde noen turer opp på steingjerdet for å se om gresset var grønnere på den andre siden.... Han ble en skikkelig kosegutt som logret støtt, og var overbegeistret når det var besøk eller når vi kom med matfatet.
Adm. Jacko var også en bestemt gutt, for når han var trøtt - var det bare å legge seg ned å sove. Om noen av de andre valpene prøvde å forstyrre - var det rimelig klar beskjed - at nok var nok! Han kunne også nid-kose med de andre, og syntes veldig ofte at nærhet med sine søsken var himmelsk.
En stor takk til Olav Hegdal, som var Admiral Jackos reisefølge. Hadde det ikke vært for ham, hadde nok John eller jeg fulgt ham opp til Finstad i Steinkjær, der han nå bor! Reisen hadde gått utrolig bra og valpen fikk overnatte hos Rune Fossum frem til overrekkelsen. Tusen takk til deg også Rune, som ga han et rom og trygghet for natten. Da valpen ble overukket kom URBRØLET frem og gledestårer fra to nygifte...
Jaktlaget til hans nye eiere hadde fått beskjed om at hundens navn skulle begynne på A, så derfor tok de en spansk en og sa at han burde jo bli oppkalt etter eier, mor og far.... Så da ville navnet lyde slik : Antons(eier) Jokke(mor Yoko) Basse(Basso). ->Antons jokkebasse... Sønnen i huset ble ganske fortvilet og ville ikke slå seg til ro med dette navnet, så han fikk velge og da ble det til Admiral Jacko!
Nå har jeg snakket med Anton noen ganger, og de er kjempefornøyd. Adm. Jacko er en rolig og stødig valp som ser ut til å lære fort. Ennå henger det litt igjen med å gjøre fra seg inne på teppet i finstua, men det tar vel ikke lange stunda før det er over......?

Anton og Ingri Finstad med Admiral Jacko

Hjertelig til lykke med dagen, lørdag 7. aug, og gratulerer så mye fra John, Bjørg og de 4-bente!

Nå har alle valpene forlatt valpkassen!

En god krok må tidlig lære å omgås mennesker...... Ord og utrykk vi gjerne har glemt...! Først en kjempe takk til min mor Ellen og min nevø Jonas, som stilte opp helt i starten for å passe på når jeg måtte på jobb. Også en kjempe takk til "Jordmorassistenten" grandtante Hege som var her støtt og stadig, for å sjekke at alle hadde det bra! En stor takk til nevø Yngve også, for god hjelp med mating og turgåing nest siste uke før avreise.

Når alt var klart for litt besøk av venner og kjente, var det ikke mangel på besøksinteresse. Eldstemann i "sosialiseringsklubben" hadde rundet 90 år og yngstemann var litt over 4... Dessverre har jeg ikke bilder av alle som har vært innom, men her er noen få bilder av de besøkende. Tusen takk til alle dere som har vært her og hilst på de søte små.

Petter med familien fra nord og sin kommende viv. Jenny
Jordmorassistenten grandtante Hege

"Oldemor" Ellen

Nevø Jonas

Helene og Miriam

May-Britt

Dennis

"Onkel" Finn (Tidligere SV-eier)

Jentene fra SFO - Kristina, Mari og Pia (+meg i midten -om du lurte...)

Gerd, Kaja, Elise, Joachim og Kine (nærmeste slekt)

Fra Valpene:

"Etter cirka 8 uker, vi nå hele verden sluker.

I full fart vi stormer frem, til våre nye hjem.

Fra Oslo i sør, til Sør Varanger i nord.

Det er der vi nå bor - med ny far og ny mor!"

Siste veiing

Da ble siste veiing før avreise unnagjort på onsdag da valpene var 7 uker. Førstemann reiser allrede idag og 2 til imorgen. Bilder av alle som reiser blir lagt ut etterhvert.

Sprengt kjøkkenvekt....

Siden jeg var litt treg med å få ut vekstdiagrammet for uke 5, tenkte jeg at det kunne kanskje være smart å legge ut diagrammet for uke 6 samtidig.... Det viste seg at det skulle bli litt vanskelig. Kjøkkenvekten ble nesten sprengt. Den går visst bare til 5 kg og alt over det - ERROR! Valp 1 og 3 lå over dette, så nå har vi kjøpt oss ny digital personvekt og tar en ny veierunde på førstkommende onsdag da de blir 7 uker.

Jeg må få si at Yoko er en tålmodig mor. Hun leker og korrigerer som om hun aldri har gjort noe annet. Somregel foretrekker hun å stå når valpene får melk, og det er jo forståelig når man ser hvor trangt det er i det naturlige "matfat".... Under ser dere vekten fra uke 5, og det er vel ingen tvil om at alle får i seg nok mat.

Det har begynt å bli rett så aktivt på plenen nå.... Valpene leker og sloss - tar seg en liten runde for å sjekke den store verden rundt og noen har begynt å bli ganske nyskjerrige på hva som befinner seg på andre siden av steingjerdet. John og jeg er blitt fantastisk flinke til å telle til 6 for å alltid vite hvor alle er!