Shipmanndottirs

Plutselig var sommeren over...

2011-08-11T13:32:00.000-07:00

Ja, det føles sånn - plutselig er sommeren forbi, selvom jeg godt kunne tenke meg en måned til med ferie... Siden skrivingen har stått på "feriemodus" så får jeg vel igjen heise opp shortsen og knaste litt om sommerens aktiviteter.

I april/mai, prøvde jeg iherdig å lære Lussi apport..... Det skar seg ganske godt. Enten ville ikke hun eller så var jeg ikke altfor tålmodig og ble fort irritert. Som man sier - ikke trene hund når man er sur!!! Jeg måtte krype til korset og spør om Alex sin "apportskole" hadde plass til lillemor. -Og det var det... =) Etter 3 uker i lære hos Alex hadde Lussi bestått og fått apportbeviset. Tusen takk Alex for at du hjalp til med Lussemor!

Så var det tid for trening mot apportprøvene... 5 kvelder i mai/juni, arrangerte NVK avd.Rogaland apporttrening. Her var det full gjennomgang av prøve-øvelser både for AK og UK hunder. Lussi hadde litt problemer i starten med vannapporten, så jeg gikk til innkjøp av en splitter ny våtdrakt.... Den fikk jeg jo brukt, men ikke på Lussi - for hun bestemte seg plutselig for at vannapport var kjekke ting. Hun utførte også søkapporten som en gudinne på treningene.

Første apportprøve var på Horve. Dessverre fikk vi bare en dag der, for vi skulle dra til Rhodos tidlig søndags morgen. Lørdagen var en fortryllende dag, og jeg var kjempespent på om øvelsene satt sånn noenlunde.... Lussi startet med en meget god vannapport (10p.) og jeg følte meg trygg på at søkapporten ville gå som en lek.... Men neida du, Lussi ralla rundt der, kjempelykkelig for å få springe litt, og hadde alldeles ikke lyst å søke der jeg ville, hun måtte ha to påsett før det endelig gikk opp for henne at det var rype som skulle hentes og ikke et vanlig søk i skog som skulle utføres... Hun fikk da en 3.pr.UK og er vel egentlig fonøyd med det. Yoko gjorde alle øvelsene kjempebra, men fikk et lite poengtrekk på søkapporten hvor hun var litt nølende i opptaket, men det holdt til 1.pr.AK fordet....! =) Siden vi skulle reise måtte hundene på kennel, men jeg følte at Lussi burde få prøve seg èn gang til. Steffen stilte mer enn gjerne opp for å føre Lussi på søndagen. Han hentet henne i hundegården på morgningen og dro avgårde til Horve. Tror du ikke han dro til med en 1.pr.UK på lille sviskemor!!!

Fantastisk, og tusen takk for at du tok deg bryet med både føring og levering til kennelen etterpå, Steffen!

Så var det to uker på Rhodos.... Mye mat, mer drikke, nok av sol, sjø og enda mer varme.... Helt deilig!

Da vi kom hjem for å hente bikkjene, hadde Lussi fått løpetid og turen til Holleia måtte avlyses. Nå var det bare å krysse fingrene for at den ble ferdig til Bråsteinprøven. Etter 3 dager mede test på forskjellige hannhunder var det klart - hun var ferdig! Så 30. juli stilte jeg opp med 3 hunder på startstreken. Lussi, Yoko og Indie! Indie har ikke vært med på apportprøve på 2 år, så jeg hadde ikke så veldig store forventninger. De andre to var jeg ganske sikker på.... Var visst litt feil og ta ting for gitt, ja. Yoko røyk ut på sporet, noe som hun ikke har gjort så mange ganger før.... Dagens bombe spør du meg. Indie derimot, fikset alle øvelsene, tross at hun gikk etter skudd og kast på vannapporten. 1.pr.AK!! -og lille Lussemor, dro til og ble prøvens beste UK! Må jo si at jeg er litt stolt av det. Prøvens beste AK ble Hauk til Oddrund.

Forrige helg var vi invitert opp til Valle på det "gamle" terrenget vårt, sammen med Alex og Kjetil. En fantastisk koselig helg på den lille stølen, med godt lag og enda bedre mat med drikke. Dessverre lite fugl, men vi fikk et lite innblikk om hva som venter oss av bikkjene utover høsten, sånn søksmessig ihvertfall.... Syns selv det ser rett så lovende ut!

Ønsker alle en riktig fin høst og skitt jakt!

Shipmanndottir's Atlas

2011-08-08T12:23:00.000-07:00

Atlas, som går under navnet Balder til daglig.....

Hei Bjørg og John.

Tiden flyr og nå er det over ett år siden vi hentet Balder i Stavanger. Balder er blitt en stor og flott fyr. Han er 60 cm i manken og 37 kilo, ja du hørte rett…. Han elsker å bruke kroppen og trives veldig godt sammen med jentene. Det er ikke vanskelig å høre hvor han er i terrenget, i stor hastighet og kraft går det som det suser. Det er ikke mye som stopper denne gutten. I fra å drive mye i trebransjen, har han nå fått større interesse for fugl, og vi gleder oss til 10 dager med jakt i Namsskogan i september sammen med 5 andre rutinerte hunder og jegere.

I påsken forsøkte vi å trene litt på Filefjell, men det var dessverre litt for mange fristende lemen. Her lekte han også mye med nabotispen som er en Rhodesian rigdeback (løvehund), endelig en på Balder sin størrelse som ville leke. I sommer har vi vært på hytten ved sjøen og her trives han kjempegodt i selskap med Snorre som er en 5 år gammel str.v. til svigerfar. Han er ikke sein å be når det gjelder bading. Å hoppe etter far fra brygga er ingen problem med påfølgende 2-3 minutters svømmetur. Han elsker vann.

Hjemme er Balder rolig inne og liker nærkontakt med flokken sin. Selv om han ikke har fått bart og skjegg, syns vi han er en utrolig flott type. Snart skal vi på saueavvenningskurs. Vi gleder oss alle til september.

Beste hilsner fra Stig, Chatrine, Marie, Åshild & Balder.

Shipmanndottir's Aya

2011-07-27T10:50:00.000-07:00

Litt om det jeg vet om Aya :

Aya har vært på et dressurkurs til nå (tror jeg). Hun er en deilig snill hund som elsker mennesker. Hun går godt med alle slags hunder og er veldig glad i fart og lek. Elsker å snørekjøre og hun syns mat er også noe fantastiske greier!

Hun er nok den som har fått alt skjegg, bart og pels av gjengen i første kullet til Yoko.

Utpå sensommeren blir det nok turer på fjellet for trening til jakta. Og vi gleder oss til de store referatene derfra m/ bilder...

Som tidligere nevnt, var jeg på famile-besøk i Oslo rett før 17.mai, og det var ikke lange stubben fra Kine sitt hus og bort der hvor Aya bor. Lars og Aya kom og møtte meg på veien opp mot huset deres. Aya var strålende fornøyd med besøk. Da vi kom frem til huset, "leide" Aya meg opp trappene (holdt hånden min i munnen) Tydelig at hun er en hund som kan sitte å få kos i timesvis. Også hun tok tommelen min og "suttet" på den, og heller ikke hun pleier å gjøre det.... Snodig, det er nesten som om hun også kjente meg igjen...?

Jeg tok meg den frihet og begynte å nappe litt overflødig pels, og håpet at Lars og Aase-Britt ikke ville bli sinte på meg. Det viste seg at de ble veldig fornøyde, selvom jeg ikke ble ferdig før jeg skulle gå. De lovet begge at de skulle fortsette nappingen for å holde pelsen hennes litt i sjakk. Resultatet etter "mormor's" napping ser du på bilde under.

Da gjenstår bare å ønske Aya, Lars og Aase-Britt lykke til med all trening frem mot jakta og skitt jakt!

Shipmanndottir's Arco

2011-07-01T03:17:00.000-07:00

Hei, hei.

Her kommer noen ord fra oss her i nord.

Arco er en vakker og trivelig liten gutt. Han er ca 58-59 cm i manken og ca 25 kg så han er ikke av de aller største. Han beveger seg lett i terrenget og har ei voldsom fart.

Han har vært med på mange skiturer i vinter og nå er det sykkelen som brukes til trim. Hyler som en gris hvis noen i familien starte på sykkel og han ikke får være med.

Bading og svømming er også noe han elsker.

Det første året hans har vi deltatt på valpekurs, miljøtrening og nettopp avsluttet apport kurs. Kurset foregikk over kort tid så vi kom ikke så langt at vi kunne avlegge prøven. Vi skynder oss langsomt, og det går fremover.

Arco er stilt på Kirkenes utstillinga. Der fikk han blå sløyfe. Dommerkritikken var: Bra utv. junior med bra proposjoner. Maskulint hode. Bra hals, rygg og bryst. Lett for høy hale. Står og beveger seg noe overbygget. Faller lett i krysset ellers normal vinkel. Ikke tilstrekkelig stri i pels og savner barter og bryn. Kunne hatt bedre steg bak. Jeg kunne ikke stille Arco selv da jeg var nyoperert, men tror han hadde beveg seg bedre hvis jeg hadde gått med han. Syns han låste seg litt.

Vennlig hilsen Eli.

Shipmanndottir's Ackie

2011-06-22T11:32:00.000-07:00

Mye har forandret seg på 1 år.

Ackie og Ole har vært veldig flinke til å holde meg oppdatert på hva som skjer på deres kant av landet. Det setter jeg veldig stor pris på, for jeg er nok både litt sentimental og litt nysjerrig når det gjelder valpene fra første kull.
Ackie har vært med på dressurkurs (flere), vært på tamfugl-trening og går for tiden på apportkurs. Hun elsker vann (som sin mor) og svømmer som en gud når hun får anledning. Konkurranse med Ole til stadighet, om hvem som kommer først frem til pinnen i vannet. (som sikkert snart byttes ut med et apportobjekt) Hun har også fått vært med på saue-aversjon......

I august skal Ole og Ackie dra til Dylta bruk i Sverige og trene på "ekte" fugl. Det blir veldig spennende å høre referatet derfra!

Sent 16. juni fikk jeg denne SMS'en :
Hei mormor. Idag har jeg bursdag, og jeg har fått en kos av Sirka (nabohunden) og et griseøre av Ole og Elisabeth.... Men ingen har ringt for å gratulere og det står heller ikke noe på nettet om meg og søsknene mine . Ellers har bursdagen vært bra - idag var jeg best av alle på apportkurset, så nå har jeg fått rypevinger på apportbukken som premie. Forrige uke traff jeg en sau som det var skikkelig vondt å komme i nærheten av, og igår fant jeg ut at hestegjerder er akkurat like ille som sauer. Tid til sykkelturer og bading blir det også, så livet som ettåring er ganske all right. ACKIE.

Rett før 17. mai, var jeg i Oslo på familiebesøk. jeg så da mitt snitt til å besøke "barnebarn" som bor i området. Herlig å hilse på, og spesielt når tommeltotten til mormor fremdeles var fristende. - litt rart igrunnen - Ackie pleier nemlig ikke å "sutte" på noen fingre.... Kanskje hun husket sin gamle mormor igjen....?

Shipmanndottir's Andor

2011-06-21T07:57:00.000-07:00

Hei. Da har gutten blitt 1 år, og mye har skjedd.

Vi har vært på dressurkurs og apportkurs. Tatt apportbesviset. Vi har vært og trent på rapphøns og kveil. Vi har trent litt lett snørekjøring og gått med kløven. Har fått løpt en del i skog og fjell. Inn i dette ligger det en sykemelding på Andor på 3 mnd, så jeg synes vi har kommet langt på det første året. Til uka skal vi på aversjonskurs sau.

Rypetelling til høsten blir det. 2 dager i fjellet med erfarende jegere og hunder. Lærerikt for både Andor og meg. Rypejakta til høsten er i boks.

I helga var vi på Stiklestad utstillingen, og resultatet kan vi ikke være annet en strålende fornøyd med.

Kritikken lød slik: Middels stor, utmerket type. Vakkert hode. For alder god kropp og benstamme. Passe vinklet. Meget gode bevegelser. Utmerket hårlag og gemytt. Bitt og tenner ok.
Resultat: CK (Championkvalitet)

I BIR røk vi mot Hugin til Rune Fossum, som endte med 4 BIS.

Gratulerer til Hugin & Rune!

Nå gjenstår det å prøve å få jaktpremiering, før det blir noen flere utstillinger.

Vi snakkes

Gunnar

"Barnebarna" er blitt 1 år....

2011-06-16T14:11:00.000-07:00

Gubba, så tiden går! Barnebarna mine er allrede blitt 1 år.... - idag ( 16. juni )!

Det føles som om det var noen få måneder siden det så sånn ut i valpekassen..... Jeg håper jo at alle er litt mer aktive nå enn det som vises på bildet under.....! =)

Idag har vi feiret ubønnhørlig med champagne, grillpølser og masse mimring om tiden vi hadde dem i hus. Stadig vekk får jeg litt "rusk" i øyekroken når jeg tenker tilbake på de deilige dagene.

Håper de alle har det veldig bra og at de er kommet godt igang med dressur og trening.....

GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN!

fra Mor, Tante Lussi, Morfar og Mormor.

PS. Håper bilder fra alle sammen tikker inn snart, slik at alle kan få se hvordan utviklingen har vært....

Kanskje på tide nå....?

2011-06-13T06:30:00.000-07:00

Javel.... Kanskje det er på tide nå?
Stadig vekk i det siste har jeg fått en haug med spørsmål om det ikke er på tide å oppsummere, friske siden med de lovte nyheter, om maskinen min har konket ut, om "låsen" på skrivesperren er ødelagt eller om nøkkelen til kjelleren (der data'n bor) er forlagt.......
Jeg får begynne med hva som hendte rett etter "Hipp Hurra".... og fortsette derifra....! Datoene får være, siden det ikke er min sterke side å huske på sånt.

Vintersamling i regi av NVK-avd.Rogaland:

Med friskt mot dro Lussi og jeg avgårde til Neseheia, tross spådommer om rufsevær og drittføre for hundene. Vi hadde fått med 2 dommere fra RFK som instuktører og 1 kar fra AFK som skulle holde foredrag om trening og foring av fuglehund i fjellet. 12 ekvipasjer tilsammen, og alle med forskjellige mål for helgen.

Målet mitt var ganske klart - selvstendig søk av Lussi uten noe form for henging eller kontrollering av makker. Det viste seg at det var så godt som i boks. Problemet var vel mer at matmor var litt mye i fokus for henne, men, iløpet av disse to dagene i sur vind med både regn, sludd, sol, snø og mange plussgrader, gjorde minsten vår stor fremgang. Hennes siste slipp på søndagen, rett etter lunch, var søket rett så formidabelt. Tok med seg både bredde og dybde i anvist terreng, men dessverre ingen fugl. Pyttsann, vi var begge vel fornøyde med helgens aktivitet.

Hovden I var første jaktprøven av året for vår del, siden løpetiden til Yoko smalt inn like før Sirdal I. Både Yoko og Lussi var påmeldt i kvalitetsklassen. Denne gang var det jeg som ikke holdt mål til deltagelse i fjellet. En kraftig fokjølelse satte en kraftig stopper for fremdrifen min både bortover og oppover med ski på bena. Det endte med at det ble John som skulle føre begge. Han derimot, syns at det å gå med to hunder på prøve og være avhengig av hjelp fra andre deltagere (med tanke på leiing) er lite kjekt. Han valgte derfor å ta med èn hund pr. dag. Yoko var først ut på lørdagen uten det store hellet. Ikke var det fart nok og heller ingen fugl som trigget. Det ble med 2 slipp og takk for idag! Jeg hadde tatt med meg Lussi ned på hytta til Lisbeth for en bitte treningsrunde rundt hytteveggen der. Føret var ikke helt det beste - gjennomslags-skare, men solen skinte fra knallblå himmel og gjorde at det ble en rett så fantastisk dag. Heldigvis var det ikke mange bakkene og fort gikk det heller ikke. Vi fikk sett et par stander av hundene, og Lussi fikk også ferten av de vakre hvite. Hun jobbet på no spennende lukt og plutselig flakset det opp ei rype. Lussi stoppet etter ca. 10-15 meter, og da var jo moren helt i ekstase..... Søndagen skulle John ha med henne.... Det ble nok ikke helt slik vi hadde håpet. 1.slipp var helt ok, hverken mer eller mindre. Så kom slipp nr.2. Hva da åpne vidder? Lussi skjønte ikke et kvidder - ikke en busk å lete etter fugl i.... nei, da var det jo bare å stå der å titte og kanskje luske litt bort til han far for å finne ut hva som skjedde....?? Med andre ord dro vi tidlig hjemover fra Hovden I.

Neste prøve ut skulle bli Sirdal II, og da fant vi ut at litt kondisjonstrening hadde vært på sin plass. Vi dro ut til Oddrun og Hauken for å ta en tur, tror du ikke det skar seg igjen for Yoko? Nei, hun fikk ikke løpetid igjen, men en skikkelig trøkk 16 i albuen som gjorde at hun ble halt!! Går det an å ha sånn uflax???

Sirdal II ble det da bare Lussi som stilte. I strålende sol, men med et føre som var til for å svømme i. I et parti med stort sett kvinnelige førere, foruten en stakkars mann fra østlandet og to dommere. En skikkelig kaklegjeng på tur i fjellheimen.

Lussi gikk faktisk veldig bra denne dagen, tross føret. Hun jobbet seg avgårde, og så avogtil syn på makkers dype spor og dro inn på det. Ingen problem å få henne utav det for at hun skulle søke etter fugl på egenhånd.

På toppene var den dype snøen blåst bort, og søket økte i takt med de bare flekkende. På vei nedover ble det dypere og dypere -og tyngre og tyngre for hundene. Totalt slipptid på Lussi ble 65 min. Hun var bånnsliten, men moren var strålende fornøyd. =)

Søndagen kom med et skikkelig drittvær..... Masse snø og tilnærmet storm i kasta.... Vi stilte opp igjen, Lussi og jeg, med håp om å få et terreng oppi høydene der det ikke var så tungt føre. Men den gang ei. 1. slipp var rett ved suleskarshyttene, og snøen rakk oss 2-bente til langt over knærne. Vi fikk første slipp, og jeg så fort at det å fortsette med dette ville nok kverke nesten all jaktlyst i nærmeste fremtid. Hun sto i flere minutter og hoppet opp og ned for å komme seg fremover, sutret og bjeffet i frustrasjon. Jeg valgt å trekke henne rett etter slippet for å ikke utsette henne for unødvendig kav. Det var jo bare en prøve og det sto jo ikke om livet....

Hovden II - Da var alle friske og raske.... På lørdagen var prestasjonen sånn passe fra Yoko. Hun bar tydelig preg av lite trening grunnet albuen (syns jeg). Lussi gikk seg opp noen hakk fra helgen før noe jeg var veldig fornøyd med. Alex med Cola og Karen med Bodie var også med på partiet vårt. Karen var også med på treningssamlingen - hun så STOOOOORE forandringer på Lussi's prestasjoner. =) og da smiler jo jeg, vet du.... Ingen fuglesituasjoner på oss, men Alex og Cola røsket med seg en flott 2.AK!

Søndagen kom og vi stilte som vanlig med et stort ønske om mye fugl og flinke bikkjer. Igjen fikk Lussi første slipp - ALDRI har jeg sett noe så begredelig.... Hun kom seg ikke ut i noe som kunne kalles søk. Det var å løpe litt etter makker, snuse litt rundtom, tisse litt her og der og passe godt på at hu mor ikke var for langt vekke. Javel, så var det skikkelig gjennonslags-skare, men allikevel???? Hun fikk nå en sjans til uten at det gjorde noen dunderverker...! Jaktlyst 1!!! - noen andre som har greid det? Hun fikk gå som makker resten av dagen, og gikk seg faktisk litt opp - men dessverre for sent! Yoko derimot, gikk seg kraftig opp fra lørdagen, gikk hele dagen og greide til slutt å spikre en enkel rype. Ok reis og rolig i oppflugt og skudd. Det endte med en god 3.AK grunnet endel sjanser tidligere. Vi er ikke verre enn at vi er godt fornøyd med det.

Neseheia ble årets siste vinterprøve og det skal jo ikke stikkes under en stol at forventningene mine hadde sunket flere hakk med tanke på Lussi's prestasjoner helgen før. I utgangspunktet skulle vi ha 2.slipp, men noen hadde tøyset det til - så da fikk vi det første istedet.... Med luntende stavtak tutlet jeg meg bort til dommer og makker og gjorde klar for slipp. Sett igang, sa dommeren. Å HERREGUD......... Lussi startet som en kanon, suste avgårde i en sinnsyk fart, med et formidabelt søk som jeg ikke har sett på lenge. Interesse for makker var som blåst vekk. Og jeg - jeg sto der å klødde meg i hodet og lurte på hva som skjedde??? Måtte snu meg et par ganger mot partiet for å se om det var noen andre som hadde sluppet hunden sin. Jeg kunne rett og slett ikke tro at dette var min lille Lussi som hadde fått 1 i jaktlyst helgen før! Total slipptid ble godt over en time, hun hadde en støkk sammen med makker og et par sjanser på fugl. Karakterene var ikke dårlige de heller : 5-5-6-4-4-4. Hekkan for en fantastiske dag. Absolutt verd å feires!

Sliten hund med sliten fører.

Alex tok for seg igjen av premiebordet. Denne gang 2.AK på begge hundene. Hipp Hurra for Cola og Tavi!

Siden Lussi tok seg sånn ut på lørdagen, var jeg styggredd for at søndagen ville bli en katastrofe. Hun virket sliten og ukonsentrert ved opprop, og jeg var nær ved å trekke henne allrede da. Noe gjorde slik at vi fulgte med - og igjen fikk vi første slipp. Det ble nesten som jeg hadde fryktet. Bare tutlesøk... Jeg sa til dommer at jeg ønsket å trekke henne, men ble overtalt opptil flere ganger om å fortsette. Ja,ja tenkte jeg til slutt - vi får ta det som trening. Hun gikk seg faktisk opp utover dagen, hadde sjans på fugl - men dessverre ingen uttellig.

Yoko og John gikk i VK på lørdagen. Første slippet var helt grei og lå som nr.5 etter en runde. Så dalte intensiteten en tanke + at hun ble slått i fugl. Dermed var det bare å rusle tilbake til hytta for å vente på Lussi og meg. Søndagen startet Yoko en tanke forsiktig. John fikk klar beskjed om at hun måtte gå seg opp om dette skulle bli premieringsverdi. Yoko skjønte visst hva som ble sagt, og la på det lille ekstra som måtte til. Det endte opp i en intens stilfull stand. Frisk reis og en enda friskere ettergang.

Så da ble det kroken på døra for vinterprøvene og vi får bare heise opp shortsen og se fremover mot nye prøver og utfordringer!

En liten oppdatering fra Aya!

2011-03-22T08:55:00.000-07:00

Vi sender noen bilder og en liten oppdatering nå som Aya er vel 9 måneder.

-Vekt: 22,4 kg. Veldig glad i mat, men legger ikke noe særlig på seg. Hun er meget aktiv og storkoser seg når hun får være med på skitur. Må alltid gå først og i stor fart. Vi har fremdeles masse snø. Så våren blir sen.

- Hun er god venn med alle andre hunder. Koser seg i vilter lek.

- Aya er en enkel og grei jente, litt sta og veldig lur.

- Og like vakker, nå med rufsete brunt hode.

Snakkes,

Masse hilsner fra AYA, Aase-Britt og Lars

Hipp hurra - trodde jeg....

2011-02-08T12:29:00.000-08:00

Hipp hurra - prøvesesongen er igang igjen!

Med håp i blikket og gode planer om flotte dager med likesinnede på fjellets hvite vidder, har vi meldt på de fleste prøver i vårt såkalte nærmiljø. Sirdal 1 + 2, Hovden 1 + 2 og Neseheia. 5 i antall, men 13 starter totalt. Ja, vi satser på at minstemor Lussi blir sånn noenlunde klar til Hovden 1... Vi skal nemlig på treningssamling til Neseheia siste helg i februar, og da håper jeg at hun får en skikkelig "wake'up call". Hun har vist gode takter på fjellet med høy arbeidsvilje. Stoppet ganska så fort (5-6 meter) etter støkk på rype og har hatt stand på både fasan og rapphøns. (og på due, hvis vi skal regne med sensommerens aktivitet.) Det blir veldig spennende å se hvordan hun utvikler seg etterhvert.

På spor etter no spennende

Lussi i friskt driv

Yoko og John skulle på årets første prøve i Sirdal, og planen var å knalle til med en VK-premie, og sjelden har vel John hatt over 6 i jaktlyst....? - det var nesten så det oste ut av ørene hans! Det var ihvertfall det vi trodde helt frem til i ettermiddag... Med tårevåte taster ble jeg nødt til å sende en mail til prøveleder for å melde en feil..... Feilen er den at Yoko har fått løpetid bare 4 dager før oppropet i Sirdal! =(
Istedet for prøve blir det snømåking på taket og listing av nye vinduer på hytta.
Ønsker alle våre venner og kjente lykke til og håper på flusst med fugl og flott helg!

Nyttårs-hilsen fra Shipmann dottirs Atlas (Balder)

2011-01-03T07:25:00.000-08:00

Godt nyttår til dere.

Her går det bra. Balder trives og vokser fremdeles !! Han er nå større enn Snorre som er 5 år gammel. Vi var en uke på fjellet i julen og Balder syns dette var veldig stas. Selv om det var mellom 20 og 30 minus, så brydde han seg ikke om dette. Han er, som vi visste, en skikkelig hardhaus. På nyttårsaften var det mye fyrverkeri og smell, men dette reagerte han ikke på i det hele tatt. Ellers går alt fint, har snakket med Trond Leganger, så det blir sikkert kurs på oss i løpet av vinter/våren. Her har dere noen bilder av det "lille" nurket...

Romjulshilsen fra Shipmann dottirs Andor

2010-12-27T10:47:00.000-08:00

Hei Bjørg og John.

En liten oppdatering fra Steinkjer.
Andor er nå blitt 25 kg og har en skulderhøyde på 61cm. Han er fortsatt lærevillig, og lett å ha med å gjøre. Turer i skog og mark blir det nesten hver dag. Her har det vært sammenhengende kulde i snart 2 mnd, med temperaturer jamt på -15 – 20. Begynner å bli litt lei av kulden nå.
Tor Arne og mamma er i Canada, og på første jaktdag skøyt Tor Arne en puma på over 90kg. De har også bestilt seg to nye SV-valper til våren. Gleder oss alle til de kommer.

Dere får fortsatt ha en god jul, og ett godt nytt år.

Mvh
Gunnar og Marit
Esten, Johanne
Andor

Han Andor har blitt en flott gutt!

Og snille gutter får presanger
Mormor og morfar trodde Gunnar skulle bygge en hundegård - ikke et lekehus.....

Julestria er slitsom, selv for en strihår.....

Julehilsen fra Shipmann dottirs Aya.

2010-12-25T10:03:00.000-08:00

Kjære Bjørg og John,

En julehilsen fra oss på Voksenlia med ønske om god jul og godt nytt år til dere og yoko og Lussi.
Aya vokser og trives. Blid og glad hund, godt likt av både mennesker og andre hunder. Og fremdeles like vakker.

Julehilsen fra Aase-Britt, Lars og Aya.

Julehilsen fra Shipmann dottirs Ackie!

2010-12-23T12:23:00.000-08:00

Julen 2010

Kjære mormor!

Håper al er bra med deg og mamma - og john. Jeg har det veldig bra. Ole, Elisabeth og Jørgen steller godt med meg, selvom det er litt kjedelig å ligge i bur om dagen. Heldigvis får jeg lange onsdags-turer med KM Sirka og Torill. Ole sier jeg er blitt flink til å gjøre som han sier, men noen ganger når jeg leker med Sirka er det litt vanskelig. Det jeg liker best er å være på fjellet for der lukter det så godt!

Ole og Elisabeth hilser!

God Jul fra Ackie

Julen har kommet....

2010-12-23T11:29:00.000-08:00

Som vanlig har julen kommet listende innpå, uten at jeg har skjønt at det var sååå nærtstående... =)

Her sjekkes om svoren blir bra....

Så - en rask oppdatering av desember: Som i god gammel tradisjon, ble Hege, Knut og Zeppo invitert til årets førsmaking av ribbe og juleaquaviten. Vi må jo alltid sjekke om kjøkkenferdighetene er "still going strong"og om aquaviten holder mål! Og det var det til gangs.... Det ble rett en koselig kveld, som alltid med gode venner -
Endelig hadde vi greid å finne en helg for felles jakt med Solveig og Per Gonsholdt. 16.desember dro vi avgårde til det blide sørland for å finne en orrfugl eller tiur..... Det vi ikke hadde tenkt på var jo underlaget vi skulle gå på. Der var det nemlig snø med glass-skare på toppen, men ikke nok snø til å ha ski på. Så vi spaserte på bena og det hørtes ut som om vi hadde fulle cornflakes-poser under sålene. Kan tenke fuglen satt å lurte på hvor dumme det går an å bli.... Allikevel var vel alle hundene (ES Papageno, IS Funny, P Kuling og Yoko) i kontakt med fugl. Den beste av hundene var dog Papageno - han spikret en røy . Desverre var det så tett at Per ikke fikk felt den. Uansett så gjorde de smellene underverker på slitne hunder, så da holdt de en time til! =) Lørdagen viste seg fra sin værste side - snøstorm fra alle kanter.... Vi bestemte derfor å holde oss hjemme og heller kose oss med div. førjulsaktiviteter.
Vi takker for en strålende helg med god mat, drikke og sosialt samvær!

Vi ønsker med dette alle våre venner, med og uten hund, en fin og fredfull jul og et fantastisk frydefull godt nytt år!

I romjula bærer det opp til fjells, vekk fra raketter og smell!

Gratulasjoner til Andor og Gunnar!

2010-11-14T11:02:00.000-08:00

Shipmann dottirs Andor har stilt på sin første utstilling, Fellesutstillinga Midt-Norge, og det var ikke fritt for at jeg gikk å ventet på telefon den dagen....
Bilde under fikk jeg tilsendt i oktober.Da han Gunnar endelig ringte meg, sa han: "Nææh, han rakk no itj helt opp nei". Jeg ble nå ganske satt ut og lurte på hva som egentlig hadde skjedd. Han kunne da fortelle at dommeren var ikke den samme og at Andor gikk ganske fort ut av ringen. Jeg begynte å bli ganske ifra meg, og ville vite hva som sto i den der kritikken. Så sa Gunnar: "Slapp no av, han rakk ikke helt opp i BIS!!!"

Hei.
Da har vi fått tatt noen bilder av han som var på utstilling forrige helg. I kritikkskjemaet fra dommer Ann Carlstrøm står det:

Meget tiltalende helhet. Maskulint, velskåret hode med bra lengde, bra uttrykk, utmerket hals og overlinje, bra brystk., passe benstilling, utmerket poter, beveger seg stundevis meget godt fra siden, utmerket pelskvalitet.

Det ble BIR, og vi er selvfølgelig meget fornøyd.

Andor ble veid i dag, og vekten viste 19,9 kg.

Gunnar

Gratulerer så mye til Gunnar, Marit, Esten, Johanne og ikke minst til Andor!

En liten oppsummering fra august til nå....

2010-11-14T08:47:00.001-08:00

Ja, du allverden jeg har fått mange kommentarer på at jeg ikke har lagt inn no lesestoff på en stund.... Siden prøvesesongen er over nå, så måtte jeg få tatt skjea i en annen hånd! Jeg skal prøve etter beste evne å få med alt.... - Ikke det at det har haglet inn med premier - men vi har nå fått vært med på litt allikevel.

Jeg kan begynne med "lille" Lussi, som har strukket seg i både høyde og lengde - forbi Yoko - og blitt en deilig og snill hund. Hun har fått vært med på nesten alle prøvene, bare for å øve seg på og gå i parti og bli vandt til alt oppstyret. Hun begynner å slippe seg godt ut i skogen og har pr. dags dato tatt 2 selvstenige stander.... - begge i bånd og begge med fugl.

Lussi øver seg litt på stand - denne gang på lemmen, og det teller ikke....I løpet av høsten, har vi vært med på Sirdalsprøven, Vestfoldprøven, Forusprøven og Rogalandsprøven. Etter kun 1 treningsdag i fjellet og ca 2 uker etter siste valpen hadde dratt var vi igang.

Sirdalsprøven: (i VK) Tja - ikke så veldig å si på kontakten den dagen. Stakkar jente, tenk å ha en mor som sleper henne med på fjellet, kun kort tid etter valpene hadde reist. -Ikke hadde hun fått skikkelig trening i forkant heller.... Formatet var heller labert, men avsluttet slippet sitt med en stilfull stand på lemmen! Så var det takk for idag. Søndagen (i AK) ble noe helt annet. Yoko gikk så det sprutet, men dessverre (etter 75 min. slipptid) kom hun ikke for fugl.

Vestfoldprøven: Her hadde vi bare meldt på i VK, og planen var klar. Enten går vi videre eller så reiser vi opp på hytta og koser oss der. Det ble med det siste - I første slipp, hadde Yoko 1 støkk og 1 sjans på fugl. I andre slippet, så hun at det landet en fasan ca. 100 meter fra oss, og makker fikk også vite dette. Begge hundene ut i en forrykende fart, uten at noen av dem greide å spikre den. Det ble en ny støkk og så var det takk for denne dagen også etter endt slipptid.

Forusprøven: Her stilte både Yoko og Indie til start. Begge gjorde en god prestasjon og gikk videre til finalen på søk (Indie rangert som nr.5 og Yoko nr.7 ). Etter første runde i finale var begge helt "rene", dvs. ingen fugl, verken for makker eller meg. De gikk begge helt kanon og spenningen steg betraktelig når det var tid for 2. slipp. Indie går veldig godt i god kontakt, får seg en tomstand - like etter tar makker stand (ca 30 meter lenger oppe) som han reiser friskt. Etter det var det ikke flere fasaner igjen i det området og Indie var ferdig for dagen. Når det ble Yoko sin tur, ble jeg meget skeptisk på hvordan dette ville gå..... Vi fikk slipp i et område vi hadde vært tidligere - og der krydde det av fasaner! Hun gikke ut et helv... tempo, bråstoppet i en intens stand. Dessverre var det tomt, men hun fikk en haug med andre sjanser! Inni sivet der var det helt intenst med lukter, hundene gikk som galne, makker hadde stand - fugl gikk - flere ganger, Yoko fikk støkket (og beholdt roen) - så ble hun søkk vekk mellom siv og busker. Jeg listet meg så stille som mulig og plutselig så jeg vinger som flagret.... Ikke bare vinger - men ørene til Yoko også!

For 3 uker siden, dro vi opp på hytta igjen. Der skulle vi bare kose oss og bli ferdige med den innvendige ansiktsløftningen vi begynte på i sommer. Jeg sa til John at vi kanskje burde ta med skiene, men han blåste i barten og mente at det ikke var nok snø for å gå på ski... At han skulle ta så feil, drømte ingen av oss om. Der var det kommet mellom 40 og 50 cm. nysnø, og Lussi fikk seg et aldri så lite sjokk! Hva var dette for noe? Går det an å svømme i.....? Hun kom seg av sjokket og fikk tatt seg en liten runde. Tydelig forundret over den hvite massen....Rogalandsprøven: Sist helg var det tid for skogsfuglprøve. Der var det bare Yoko og jeg som stilte på startstreken. John, Knut og Lussi hadde tatt turen opp til hytta for å kose seg og for å få opp noen hyller og en lysekrone. Tidlig på lørdagen starter Yoko ganske friskt ja, hun raser ut, jobber intenst og så blir hun borte. Etter en liten stund, hører vi en los laaaangt ute, og jeg prøver meg :"Det er nok den gårdshunden vi kjørte forbi" - ÆÆHH - går det an å få den litt tynnere? Så er det bare å jobbe iherdig med å få hunden tilbake - noe som gikk ganske greit. Etterpå gikk hun noe usystematisk - selv for dommeren, men fikk en ørliten sjanse til. Yoko forsto nok og tok vare på sjansen. Kun få minutter ut i 2. slipp, ser vi henne i en stram, intens stand. Jeg skyndter meg bort, gir reisordre. Hun knaller på og er komplett rolig i oppflukt og skudd. Deretter serverer hun en fin apport og dagen endte med en 3.pr.AK. Søndagen gikk vi på ettermiddagsparti. En nobel dag som inneholdt akkurat nok fugl. Yoko fikk starte showet - (noe som jeg ikke er glad i) Hun jobber iherdig nedi en "gryte" og fortsetter oppover på den andre siden. Der støkker hun en rugde som sitter å varmer seg i ettermiddags-solen og er rolig i oppflugt. Senere jobber hun seg oppover et godt stykke - det blir stille og jeg går for å se etter henne. På vei opp går ennå en rugde - uten at Yoko har skyld i det - Yoko kommer nedover igjen på motsatt side av der fuglen gikk, drar rett mot oppfluktsplassen og pådrar seg en tomstand. Hun går villig på og jobber videre i anvist terreng. Dommer forteller at når vi kommer opp på veien igjen er det innkalling. - DA smeller Yoko i stand, jeg får med dommer og hun reiser villig og presist rugde og er helt rolig i oppflukt og skudd. Apporten satt greit denne dagen også og hun ble avsluttet med en 2.pr.AK. ;-)

6. og siste valp ut....

2010-09-16T11:18:00.000-07:00

Shipmann dottir's Atlas

Sjette og sistemann ut var tredje valp i kullet. Han var desidert den største, sultneste og den lateste gutten i gjengen. For å få tak i den puppen han ønsket, klatret han oppå de andre og brukte tynden til å skli ned til den rette plassen... Hos oss ble han kalt Atrix for vi syns det var noe Obelix over ham...

Han ble født kl.07.55 og veide 396 gr.

Atrix fant fort utav det med livets goder..... Mat og søvn var nå de viktigste ingrediensene, så kom lek og fanterier i andre rekke. Han var også den første med det meste. Første som hørte, første som åpnet gluggene og første som ga lyd fra seg når han ville opp til oss for å kose. Det eneste han ikke var først til, var å komme seg utav valpekassen. Det greide han aldri, antagelig fordi han var for tung i "sessen"... =)

Atrix, som nå heter Atlas (på papiret), var en meget bestemt herremann. Når han la seg til var det bare såvidt at noen av de andre kunne komme i nærheten før han var frempå å sa fra at det ikke var plass til flere enn han der som han lå.
Atlas trivdes veldig godt ute i hagen. Når de andre sprang for fort, fant han på andre ting. Men siden blomsterbedet ble stengt etter mye graving, så var det bare å begynne å grave midt utpå plenen. Når det også ble fobudt, fikk ripsbusken gjennomgå ( til "morfars" store begeistring).
Når Yoko fyrte opp til "ball", var han ikke den første som ga seg. Men Yoko var som mødre flest... - hun skulle ha det siste ordet. Og det fikk hun.

Han var absolutt ikke bare tøff denne sjønnassen. Det var mormors "Chubby one" og Grommis. Han var verdens mest kosete gutt, og elsket å sitte på fanget. Når han var trøtt, kom han snuflende bort til nærmeste "2-bente" og viste tydelig at han ønsket en myk plass å hvile på... Han var også veldig opptatt av alle som kom på besøk, - barn spesielt. - og barna var ikke verre enn at de smeltet for ham med det samme....!

Som sistemann ut får man visse privilegier.... Atlas fikk delta i lek med alle 3 hundene i huset, dele pute med "Tante Lussi" og sove på "mormor" og "morfars" soverom - dog i bur.

Denne gutten vet virkelig å kose seg....

Atlas bor nå i Bergen, sammen med matfar Stig Lian, hans kone Chatrine og deres to døttre Marie og Åshild. På avreisedagen veide Atlas hele 8,7 kg. og Stig var litt engstelig på om han i det heletatt fikk plass i reise-bagen og om han fikk være med inn i flyet, da grensen er på 8 kg.

3 jenter sto forventningsfulle på Flesland og trippet..... Flyturen hadde gått kjempefint uten for mye lyd. Han fant seg fort til rette i sitt nye hjem og stortrives med den nye flokken sin.

Til daglig blir han kalt Balder, da familien ønsket å holde seg til de norrønne navn. Svigers til Stig har også en strihår, og han heter Snorre. - Som jeg pleier å si : Kjært barn har mange navn!17.sept. mottok vi denne mailen fra Stig :

Hei ! Her går det fint. Vi vurderer å melde Balder på "Tjukkholmen", han ble veid til 15,3 kilo i dag..... Gutten spiser godt og er i god form. I dag har han vært på buss for første gang, og det gikk kjempebra. Etter ca. 5 minutter med litt armer og bein, roet han seg helt. Bussen var stappfull, men han var helt rolig og ble liggende i ro hele turen. Han liker veldig godt å kjøre bil. I dag lå han i samme bur som sin fetter "Snorre", en fire år gammel SV. De er blitt veldig gode kompiser. Fikk inn noen ferske rypefjær i dag. Festet de til snøre og stang, og vips så tok Balder sin første stand. Han er blitt rolig om natten og uhellene inne er blitt færre. Ha en god helg. Skal se om jeg kan sende noen nye bilder.

Hilsen Stig, Chatrine, Marie, Åshild & Balder

5. valp ut....

2010-09-13T07:39:00.000-07:00

Shipmann dottirs Aya

Femte pike ut, var også nr. 5 i kullet. Det var en fin og rolig frøken (ihvertfall frem til hun ble litt større)

Hun ble født kl. 10.30 og veide 380 gram.

Agathe (-Christy) ble hun kalt hos oss, og etterhvert så skjønte vi hvorfor.... Hun var den som inspiserte alt nytt veldig nøye. Hun tok seg turer alene for å sjekke om det var noe spennende å finne - enten det var ute eller inne (i kjelleren). Hun ville alltid lenger vekk enn de andre og forsvant ofte inn i ugresset eller under rabarbrabladene.

Hun var den andre som var med å plaget gutta ved leggetid..... Jentene slo seg sammen, lagte oppstyr, for å så legge seg på "plassen" sin i fred og ro, imens gutta sloss litt. Ellers var hun en veldig rolig valp som ventet på tur til å bli tatt opp fra kassen. Når hun var ca 5 uker, var det å gjøre fra seg på gresset - i alles påsyn - helt utelukket. Hun løp avgårde for å gjemme seg vekk i bak treet eller steinene før det "store" kunne skje.

Aya var en sosial og trygg liten frøken. Hun syntes det var stas med besøk og menneskelig kontakt. Hun likte veldig godt å fyre opp til lek, enten det var med kullsøsken, moren eller med oss . Den siste uken var det bare to små igjen. Og de to greide å lage mer lyd enn alle 6 tilsammen. Jeg tror kanskje de to savnet de andre 4 som var dratt avgårde. men nå var det hennes tur til å reise. Aya bor nå sammen med sine nye foreldre, Lars og Ase Britt Haavik på Voksenåsen i Oslo. Turen østover gikk kjempefint med et par lufte-stopp over fjellet, litt matservering, og ellers sov hun ved siden av Aase Britt hele turen hjem. De er begge aktive på turer og Lars ser frem til å få en god jaktvenninne i fjellet.

Sønnen deres, Lars M Haavik, skal være med å hjelpe med jakttreningen og det er han som skal ta med Aya på jaktprøver når hun er klar for det.
Lars og Aase Britt er kjempefornøyde med lille Aya. Hun viser sin beste side når det gjelder mennesker, men er litt tilbakeholden med andre store hunder og hun syns det er litt nifst med lyder fra trikk og bane. Hun er en fartsfyllt og småfrekk frøken, som vet å stikke fort av hvis hun har gjort noe hun ikke skal. Ellers har hun allrede vært med på hytta på fjellet og funnet ut at mus er morsomme dyr....

12. sept. mottok vi denne mailen fra Lars, med bilde (over):

Hei til Bjørg og John,

En liten oppdatering om Aya:
Eksemplarisk oppførsel hos veterinær sist ondag med nye vaksiner.Tross begrenset matlyst veide hun over 9,5 kg.
Hun har en utrolig energi og er i full vigør etter lange turer i skogen.Hun gir oss nye utfordringer hver dag.
Hun er en flott jente som blir vakrere for hver dag.Vi er meget fornøyd.

Hilsen Asse Britt og Lars

4. valp ut....

2010-09-03T02:26:00.001-07:00

Shipmann dottir's Andor

Sistemann i kullet, ble fjerde mann ut av redet. Han var en rolig gutt som elsket nærhet og varme.

Han ble født kl. 10.40 og veide 342 gram.

Vi hadde litt problemer på hva vi skulle kalle ham i starten - men stort sett gikk det i Eightball eller Butterfly....på grunn av tegningen på ryggen. Siden vi tidlig hadde kontakt med kjøper, så visste vi at en av gutta skulle hete Andor (oppkalt etter et jaktområde/fjell) Etter bare 1 mnd. ble det avgjort at det var denne gutten som fikk navnet.

Andor var en meget behagelig valp. Han elsket å ligge i fanget og brukte ofte håret mitt til "sutteklut". Jeg kalte ham ofte for "koseklumpen til mormor". Når han var ferdig med mat/melk, romsterte han seg fort opp i halsgropen til mor og bursov. Det var hans faste plass inntil Yoko fant ut at valpene var store nok til å sove i kassen alene...

Andor var også en kvikk type som fugte godt med. Han reagerte raskt når vi kom inn i rommet - men ga ikke lyd fra seg før vi var helt borte ved kassen. Da fikk gutten plutselig bruk for stemmebåndet og fikk gitt klar beskjed at nå var det på tide med litt kos eller mat. Hagen var en fantastisk plass for Andor. Der fant han ofte på å snike seg under en busk og grave i jorda. De andre så fort hva han holdt på med og selvfølgelig ville de hjelpe til..... Det hele endte med at vi var nødt til å sette opp et slags gjerde sånn at noe av bedet fikk stå i fred. Andor hadde evnen til å bare skru av. Når han var trøtt var det bare å deise ned i bakken og sovne, eller finne seg et fang og krype opp i. Han kunne godt bli forstyrret av de andre, men aldri mer enn 2 ganger - da svarte han med dobbel mynt. Av og til kunne han bare sitte helt i ro og filosofere eller følge med på hva de andre holdt på med.

Han var ikke helt uten fante-streker denne karen heller.... Og ikke var han vanskelig å be med. Her var de igang med å pereforere støvlene til morfar. Ikke nok med at det var morsomt med lisser og gummi - men det luktet ganske spennende også.....!

Når Andor lekte, var han kjapt fremme med labbene for å legge ned "byttet" sitt

Siden han skulle dra så langt fikk han seg en god tur på solastranden slik at han var litt sliten før avgang. Det ble en rolig flytur og han oppførte seg kjempefint. Andor bor nå i Steinkjær (ikke langt fra Admiral Jacko), sammen med Gunnar Børøsund, konen Marit og deres to barn, Esten og Johanne. Esten var med for å hente ham. Esten og Yoko fant virkelig tonen.... - de lekte til langt på kveld og etterpå var det kos i sofaen.

21. august mottok jeg denne mailen (Gøy med skryt....) :
Hei.
Her går alt bare bra. Faktisk over all forventning. Å få en valp i huset som finner seg så fort til rett er en drøm. Rolig og tillitsfull.
Forrige helg var Andor hos Jæger og Skjækir fra lørdag til søndag, og det gikk kjempe bra. Tor Arne uttalte at ”du verden for en valp”. Rolig, stødig i hodet og tillitsfull. Aldri vært borte i så rolig stirhårvalp før. Samme sa Rune Fossum når vi var der også.
Tirsdag var vi til Anton og Jacko. Ble stående på 4-5 meters avstand, å studere hverandre en liten stund. Litt forsiktig mot hverandre, så var leken i gang. Full fart og stor gjensynsglede.
Ellers trener vi på ”sitt” og ”kom”. ”Sitt” begynner å komme på plass. Bruker det konsekvent når han skal ha mat, ut og inn av en dør, ut og inn av bilen, ut og inn av hundegården og lignende.
”kom hit/her” begynner å være der den også, men det kan være andre ting som er mer interessant en å komme til matfar, så det kan ta litt tid, men vi gir oss ikke før han er på plass.
Husrein har vi blitt. Hatt 2 uhell, men det er ikke Andor sin feil. Uoppmerksomhet fra oss.
Vi starta jo på jobb på mandagen, og da har Andor vært i hundegården. Har vært hjemom en 2-3 ganger i løpet av dagen. Bare for og oppservere. Noen ganger har han sovet, andre ganger lekt med lekene sine. Stilt har det vært. Nabofruen har vært hjemme, og hun har ikke hørt en eneste lyd fra hundegården. Nå har vi hatt 22-25 grader hele denne uken, men jeg er litt usikker hva jeg gjør når det blir 8-10 grader. Jeg bruker buret som han ligger i inne om natten ute i hundegården foreløpig. Det er en trygg og god plass som han har vendt seg til.
Ellers har vi vært på tur vær dag. Noen dager alene, andre sammen med Bark (Gordonsetter 4mnd) eller Lupus (Pointer 4 mnd).
Andor fikk se sin første tiur her på torsdag, på tur sammen med Lupus. For Andor kunne det like gjerne være en måse, men det var morsomt for oss.
Bilder har vi vært veldig dårlige på å ta, men vi skal skjerpe oss. Det skal komme om ikke så lenge.
Ellers må jeg bare si at vi er veldig godt fornøyde som hundeeiere. Uten at jeg har noe å sammenligne, må jeg gi oppdretteren karakter 6 i preging og sosialisering av Andor. Samme sa Anton når jeg var der også.
Takk skal dere ha for at vi fikk kjøpe hund av dere, og for den jobben dere har lagt ned med valpene

Kommer mer senere sammen med bilder

Gunnar m/fam

3. valp ut....

2010-08-27T02:03:00.001-07:00

Shipmann dottir's Ackie

Tredje frøken ut av redet, ble nr. 2 i kullet. Hun var en ivrig liten pike som ville fort til "matfatet".

Født kl. 07.35 og veide 360 gram.

Hos oss ble hun kalt Ackeena. Det navnet var det jentene på SFO som fant på og jeg syntes det passet henne veldig godt. Hun viste tidlig trang til å komme ut, ut av valpekassen. Hun ble også førstemann som tok seg ut derfra. Hun ble grunnen til at vi var nødt for å bygge ny kasse som var ca. 10 cm høyere... + at vi måtte legge på noen "stoppere" ca 10 cm innforbi slik at valpene ikke fikk spenntak med bakbena....

"Se på meg da..... Kan du ikke bare slippe meg ut bittelittegranne.....?

Ackie, som hun nå heter, var en frisk og småfreidig jente. Hun var en av to som lagte litt kaos ved leggetid.... Når de andre var supertrøtte og hadde funnet sin plass for kvelden, var hun den ene som fyrte opp de andre. Det suverene var at når alle de andre herjet rundt i valpekassen, fant hun favoritt-hjørnet sitt og la seg til for natten. Det virket nesten som hun gjorde dette bevisst.
Om hun hadde gjort noe hun ikke skulle (f.eks. tygge litt av ripsbusken) var hun lynet selv med å sette opp sitt mest uskyldige blikk.... Ackie syns at det var stort med litt utfordringer.... Stadig vekk prøvde hun å stikke av med diverse leker som de andre hadde, eller så var det dra-kamp med mor eller gnafsing på bukser og sko.... Tær var også meget velkomment!

"Mener du at dette ikke er lov? - Å, unnskyld da..."

Ole Magnor-Jensen og Elisabeth Sander er nå Ackies nye foreldre. Turen til Bærum gikk veldig flott. De kjørte via Kristiansand, hadde en overnatting der for å ta resten av kjøreturen dagen etter. Ackie var rolig, bare hun hadde en liten hånd i nærheten av buret. Nå etterhvert har jo det roet seg. Hun går nå å legger seg i sengen sin hjemme når hun er sliten/trøtt, og er helt tørr gjennom hele natten. Hun er en sosial hund, både med mennesker og hunder, til og med nabokatten blir møtt godlynt. Innkalling og sitt begynner å sitte veldig bra, Ole og Elisabeth er kjempefornøyde med sin nye "datter".

23.august fikk jeg følgende melding på sms : "Hei. Idag tok Ackie sin første svømmetur. Og hun syntes det var så spennende at hun tok en til! Hilsen Ole"
Det er ganske tydelig at denne jenta har arvet sin mors vannpasjon.

2. valp ut....

2010-08-26T10:22:00.000-07:00

Shipmann dottir's Arco

Neste ut ble nummer 4 i kullet. Han veide knappast et kvart-kilo kaffe, og måtte få en liten ekstra puff for å klare seg. Her måtte vi inn i munnen og sjekke, "rubbe" ham godt med et håndkle og så fikk han dråper med druesukkervann før han kom skikkelig igang. Hos oss ble han kalt "Lille Rypefot" på grunn av tegningen på ryggen.

"Lille Rypefot" ble født kl. 09.20 og veide 246 gram.

Det viste seg snart at denne krabaten ikke var noe å bekymre seg over. Han vokste gjevnt og trutt i takt med de andre selvom forskjellen i starten lå på rundt 200 gram.
Det denne gutten ikke hadde i vekt, tok han igjen på fart.... Ofte stakk han av med leker som de andre hadde, og fint sjeldent ble han tatt igjen. Han, som de andre, likte å utforske ting rundt seg. Når han var ca 5 uker, kom John litt utav tellingen.... John kom bare til 5 flere ganger og sto å klødde seg litt i hodet og funderte på hvor "Rypefot" hadde gjort av seg. Plutselig stakk han hodet frem fra gjerdet mot åkeren -er det meg du ser etter???

Eli Rushfeldt og hennes bror Alf Ivar bor begge i Sør - Varanger, nærmere bestemt Pasvik. De står begge som eiere av Arco. De håper å få han godt til, slik at de kan stille på prøver + at han blir et prakteksemplar av en strihår - Utstillings Champion er første mål!! På turen fra Stavanger til sitt nye hjem, gikk utrolig bra. - lite lyd og mye soving. Når de kom frem var det å hilse på sin nye "STOREBROR" Hector, på 8 år. Det var nok litt nifst i starten, men det løste seg fort. Han har funnet seg godt tilrette på gården til Eli, og vi gleder oss til mange tilbakemeldinger etter div. aktiviteter. Arco på spansk betyr bue, men vi håper at den ikke står i spenn hele tiden...

Siden han nå bor hos Eli Rushfeldt rett ved grense Jakobs elv, håper vi han vil begrense utfartstrangen sin - spesielt på vinteren da det er is på elva!

1. valp ut....

2010-08-24T11:12:00.000-07:00

Shipmann dottir's Admiral Jacko

Det ble førstfødte med navlestengen på travelt og haleknekk som dro først. Det var denne jeg kalte for "tispe"! Det viste seg at jeg tok skammelig feil når jeg endelig fikk sugaten ut av øynene og skulle veie på dag nr. 2.

"Admiral Stutten" ble han kalt hos oss. Født kl.06.50 - vekt 362 gr.

Grunnet haleknekken var John litt bekymret for om han i det heletatt ville bli solgt, men vi ble enige om å prøve å holde hodet kaldt.... - Plutselig en dag tikket det inn en mail fra Torbjørn og Terje... 2 kompiser fra et jaktlag litt nordpå....

"Heisann, har du ledig valp til en ihuga jæger? Du ser at vår kompis på jaktlaget skal gifte seg og de ønsker seg veldig en strihår....!" Jeg måtte jo si som sant var, at det var bare en ledig igjen, men han har haleknekk. "-Det gjør ingenting var svaret jeg fikk, for denne gutten her vil nok aldri begi seg ut på noen utstilling med hunden. Han har hatt SV før, og innimellom noen elgbikkjer, -så hundehold kan han." Jeg måtte sjekke litt rundt disse menneskene før jeg tok en avgjørelse, jeg fant fort ut at her ville "Stutten" få det godt + at han ville bli brukt til både jakt og trekk.

Jeg sendte en hel haug med bilder av valpen, mor og far, slik at de kunne finne ut om de likte det de så. -Og hvem kan motstå et slikt et blikk????

"Stutten" - Admiral Jacko,vokste seg frem til å bli en stødig gutt, som likte å se seg om i busk og kratt. Han hadde noen turer opp på steingjerdet for å se om gresset var grønnere på den andre siden.... Han ble en skikkelig kosegutt som logret støtt, og var overbegeistret når det var besøk eller når vi kom med matfatet.
Adm. Jacko var også en bestemt gutt, for når han var trøtt - var det bare å legge seg ned å sove. Om noen av de andre valpene prøvde å forstyrre - var det rimelig klar beskjed - at nok var nok! Han kunne også nid-kose med de andre, og syntes veldig ofte at nærhet med sine søsken var himmelsk.
En stor takk til Olav Hegdal, som var Admiral Jackos reisefølge. Hadde det ikke vært for ham, hadde nok John eller jeg fulgt ham opp til Finstad i Steinkjær, der han nå bor! Reisen hadde gått utrolig bra og valpen fikk overnatte hos Rune Fossum frem til overrekkelsen. Tusen takk til deg også Rune, som ga han et rom og trygghet for natten. Da valpen ble overukket kom URBRØLET frem og gledestårer fra to nygifte...
Jaktlaget til hans nye eiere hadde fått beskjed om at hundens navn skulle begynne på A, så derfor tok de en spansk en og sa at han burde jo bli oppkalt etter eier, mor og far.... Så da ville navnet lyde slik : Antons(eier) Jokke(mor Yoko) Basse(Basso). ->Antons jokkebasse... Sønnen i huset ble ganske fortvilet og ville ikke slå seg til ro med dette navnet, så han fikk velge og da ble det til Admiral Jacko!
Nå har jeg snakket med Anton noen ganger, og de er kjempefornøyd. Adm. Jacko er en rolig og stødig valp som ser ut til å lære fort. Ennå henger det litt igjen med å gjøre fra seg inne på teppet i finstua, men det tar vel ikke lange stunda før det er over......?

Anton og Ingri Finstad med Admiral Jacko

Hjertelig til lykke med dagen, lørdag 7. aug, og gratulerer så mye fra John, Bjørg og de 4-bente!

Nå har alle valpene forlatt valpkassen!

2010-08-19T12:10:00.000-07:00

En god krok må tidlig lære å omgås mennesker...... Ord og utrykk vi gjerne har glemt...! Først en kjempe takk til min mor Ellen og min nevø Jonas, som stilte opp helt i starten for å passe på når jeg måtte på jobb. Også en kjempe takk til "Jordmorassistenten" grandtante Hege som var her støtt og stadig, for å sjekke at alle hadde det bra! En stor takk til nevø Yngve også, for god hjelp med mating og turgåing nest siste uke før avreise.

Når alt var klart for litt besøk av venner og kjente, var det ikke mangel på besøksinteresse. Eldstemann i "sosialiseringsklubben" hadde rundet 90 år og yngstemann var litt over 4... Dessverre har jeg ikke bilder av alle som har vært innom, men her er noen få bilder av de besøkende. Tusen takk til alle dere som har vært her og hilst på de søte små.

Petter med familien fra nord og sin kommende viv. Jenny
Jordmorassistenten grandtante Hege

"Oldemor" Ellen

Nevø Jonas

Helene og Miriam

May-Britt

Dennis

"Onkel" Finn (Tidligere SV-eier)

Jentene fra SFO - Kristina, Mari og Pia (+meg i midten -om du lurte...)

Gerd, Kaja, Elise, Joachim og Kine (nærmeste slekt)

Fra Valpene:

"Etter cirka 8 uker, vi nå hele verden sluker.

I full fart vi stormer frem, til våre nye hjem.

Fra Oslo i sør, til Sør Varanger i nord.

Det er der vi nå bor - med ny far og ny mor!"

Siste veiing

2010-08-06T06:48:00.001-07:00

Da ble siste veiing før avreise unnagjort på onsdag da valpene var 7 uker. Førstemann reiser allrede idag og 2 til imorgen. Bilder av alle som reiser blir lagt ut etterhvert.

Sprengt kjøkkenvekt....

2010-08-01T05:00:00.000-07:00

Siden jeg var litt treg med å få ut vekstdiagrammet for uke 5, tenkte jeg at det kunne kanskje være smart å legge ut diagrammet for uke 6 samtidig.... Det viste seg at det skulle bli litt vanskelig. Kjøkkenvekten ble nesten sprengt. Den går visst bare til 5 kg og alt over det - ERROR! Valp 1 og 3 lå over dette, så nå har vi kjøpt oss ny digital personvekt og tar en ny veierunde på førstkommende onsdag da de blir 7 uker.

Jeg må få si at Yoko er en tålmodig mor. Hun leker og korrigerer som om hun aldri har gjort noe annet. Somregel foretrekker hun å stå når valpene får melk, og det er jo forståelig når man ser hvor trangt det er i det naturlige "matfat".... Under ser dere vekten fra uke 5, og det er vel ingen tvil om at alle får i seg nok mat.

Det har begynt å bli rett så aktivt på plenen nå.... Valpene leker og sloss - tar seg en liten runde for å sjekke den store verden rundt og noen har begynt å bli ganske nyskjerrige på hva som befinner seg på andre siden av steingjerdet. John og jeg er blitt fantastisk flinke til å telle til 6 for å alltid vite hvor alle er!

Vekstdiagram uke 4.

2010-07-15T07:52:00.001-07:00

Ja her legges det på seg.... Siden det er "bikinisesong" nå, er jeg glad at det ikke er meg... =)Valpene får nå oppbløtt tørrfor 3 ganger daglig, og vi øker til 4 ganger daglig på lørdag. Foret spises med velbehag - så det er ikke rart at de har fått en god stigning på diagrammet. De har også fått ormekur x2 til nå (siste gang igår). Dette skal de ha hver andre uke frem til avreisedagen.

Sommer = Uteservering!

2010-07-11T05:43:00.000-07:00

Så kom sol og varme, og med det en gylden anledning til å ta valpene ut slik at de kunne få kjenne gressstråene mellom tærne... Tydelig at de syns det var litt skummelt i starten, men det gikk fort over. Inspekjon av uteplassen ble unnagjort og første uteservering var et faktum. De har fått fast føde før, men det har vært inne i valpekassen. Uansett var det stor stas når fatene ble satt ned.

Yoko kom inn i innhegningen etter endt måltid og severte melk for å skylle maten ned med. Yoko så også ut til å trives med mating ute, så dette blir nok ikke siste gangen.

Etter mat og drikke, leker og løper man ikke!

En god, lang lur gir mer krefter til å inspisere den stooooore plenen på utsiden av luftegården. "Tante Hege" (som var med som "jordmor-assistent") driver med felles innkalling :), og det er gøy å se at de villig "stormer" frem!

Mye lek og masse nye inntrykk gjør at en liten kropp blir sliten. Da er det godt at "mormor" har et mykt fang å hvile på.

Vel nede i valpekassen og trette etter dagens opplevelser sovnet de alle der de ble plassert!

Vekstdiagram uke 3.

2010-07-07T13:13:00.000-07:00

Her er nytt vekstdiagram. Nå er valpene blitt 3 uker, og som dere ser - går det jo oppover for alle 6.... Yoko er fremdeles flink og omsorgsfull i kassen i tillegg til å holde den ren. Vi har hatt besøk av familie og noen få venner (som har truffet Yoko endel) og hun har uten problem godtatt at de kom for å ta en titt på de små.

Alle valpene har fått opp både øyne og ører. Når vi kommer inn i rommet, kvesser de ørene og kikker seg omkring. Snart skal de få prøve seg litt ute - så nå venter vi på litt varmere vær!

Så har "hybelen" blitt større...

2010-07-07T06:25:00.000-07:00

På søndag, 4.juli, var det på tide å bygge ut..... John dro frem skruer og drillen han fikk til jul og satte igang. Valpekassen er lånt fra Pål Livar på Ålgård, og heldigvis hadde han tenkt seg om litt og lagt med 2 ekstra lengder som var omtrent dobbelt så lange som de første vi brukte. På morgenen var det nesten ikke mulig for Yoko å få lagt seg ned for å fòre - de 6 smårollingene var jo overalt.... Før vi begynte var vi nødt til å lage et lite "rede" som valpene kunne få slappe av i. Yoko så sitt snitt for å slappe av borte ved kjellerdøren der det er litt kaldere. Valpekassen holder en temp på ca. 23 gr. og når man styrer og steller med de små kan det nok føles en tanke varmt...?

"Redet" så ut til å gjøre susen. Alle sovnet i en god klynge, etter et aldri så lite måltid. Tross during av drill, gryntelyder fra han "morfar" med påfølgende positiv oppmuntring fra "mormor", var det ingen av dem som våknet.

Når "hybelen" var ferdig utvidet og underlaget i boks, ble det en rask skjekk på størrelsen av både mor og barn - og så var det bare å strekke seg ut i full lengde......

Valpene har begynt å leke med hverandre og det hender titt at de prøver seg på en liten gallopp-runde til de treffer på en av de andre for og så begynne å småkjefte på den som sto i veien... De er utrolig deilige og det er fantastisk å se hvordan de utvikler seg fra dag til dag.!! =)

Vekstdiagram fra de 2 første uker.

2010-07-01T10:21:00.000-07:00

Her er vekstdiagrammet på valpene frem til nå.

Valpene har fått tildelt farge på streken og er nummerert etter når de kom. Da er det jo bare å titte på "fødselsbildene" og finne ut hvem som er hvem og hvilken "farge" de har fått tildelt.
(Tror det skal gå an å klikke på bildet for å få det større....;-) ) Ellers går det helt strålende. Alle har fått opp gluggene og de "rølper" (en tanke ustødig) rundt i kassen. Det er litt vektforskjell på dem, men alle er nå over kiloet! Tiden begynner å bli klar for og utvide størrelsen på valpekassen, fordi Yoko får nesten ikke mulighet til å legge seg før en eller flere står "stand by" under og hyler etter mat. Når de er forsynte og hylingen har roet seg, er det nesten som om de slenger seg ned og bur-sover. De drømmer og småbjeffer om hverandre, så man må jo lure litt på hva som foregår....?
Sender en varm takk til Alex for hjelp med diagrammet og lagringen av det slik at jeg fikk lagt det ut.

En liten rapport.

2010-06-28T01:10:00.000-07:00

Over 1 uke (11 dager)har gått, og alt er vel med både mor og barn. Det spises og soves om hverandre, kun avbrutt av mors stell. Alle valpene har begynt å sette ben under seg, dog noe ustø ennå! =) Valpene vokser gjevnt og trutt, og alle (utenom minsten) har passert kiloet! Her spares ikke på melken, nei.... For 2 dager siden, åpnet første valpen øynene så vidt. De andre har fulgt etter og idag er det bare 1 som ikke har satt gluggene på gløtt. I denne tiden blir det ikke tatt noen bilder da jeg må være forsiktig med bruk av blitz.

Yoko er i finfin form og tar godt vare på de små. Vi går turer - om ikke så langt. Hun vil relativt fort tilbake for å skjekke om alt er som det var før hun gikk. Deilig å se at hun fungerer som mor.

6 søte små kom til verden 16.06.2010

2010-06-17T03:59:00.000-07:00

Ja, da kom de endelig - 4 hanner og 2 tisper!

Yoko vekket oss kl. 05.50, med pesing, rassing og piping. Da var det en kjapp tur ut i hagen (med bånd) deretter bar det ned i valpekassen! Der ble det romstering og reiring til den store gullmedalje. Etter en stund roet hun seg veldig, satte seg ned på skinka, hvilte hode på skulderen min, og presset 2 ganger. Og vips, der var førstemann! John fikk såvidt sett den, før han måtte avgårde på jobb. "Tante" Hege kom ti over syv, og fikk være med på resten av begivenheten. Tusen takk, Hege, for at du ville hjelpe og støtte oss i valpekassen! En stor takk til dyrlege Dagny også som alltid er tilgjengelig på telefon, og svarer på alle mulige spørsmål jeg måtte komme på.... (og det er ikke få...)

Nr.1 - Sort skimmel hann -vekt: 362gr., født kl. 06.50 Nr. 2 - Sort skimmel tispe - vekt: 360 gr. født kl. 07.35

Nr.3 Brun skimmel hann - vekt: 396 gr. født kl. 07.55

Nr. 4 Sort skimmel hann - vekt: 246 gr. født kl. 09.20

Nr. 5 Brun skimmel tispe - vekt: 380 gr. født kl. 10.30

Nr. 6 Sort skimmel hann - vekt: 342 gr. født kl. 10.40

Her er alle samlet. Barna spiser og mor hviler ut etter en tøff økt.

Natt til idag, ble tilbrakt ved valpekassen for å passe litt ekstra på at ingen ble klemt under mor. Trolig vil jeg være her noen netter til, bare for sikkerhetsskyld. Det er litt flaut, - men i farta igår, talte jeg 3 av hvert kjønn.... og idag, under veiing, så jeg at nr. 1 var en hann og ikke tispe! Beklager til dere jeg har feilinformert!

Venter vinter og vår....

2010-06-14T08:00:00.000-07:00

Nå kan jeg vel ærlig si at jeg synes ting begynner å trekke ut og det gjør nok Yoko også....? Jeg må også innrømme at jeg har gjort en liten tellefeil med tanke på dagene - jeg begynte å telle med parringsdagen og den regnes visst ikke med! Ergo, vi er da på 66. dag idag. Som dyrlege Dagny sier, så vet vi ikke helt hvilken dag befrukningen skjedde, - eggene kan ta litt tid for å komme frem til livmor og spermiene kan overleve ganske lenge før befrukningen er et faktum.

Laaang og tung ventetid...

Formen til Yoko er upåklagelig. Hun er fremdeles glad for å høre ord som "tur" og "mat". Hun leker godt med Lussi (som jeg skal skrive mer om litt senere), hun er overbegeistret når det kommer besøk - så med andre ord - en frisk og glad hund!
Vi venter nå på at "bakre del av magen skal falle" på plass og først da vil nok riene komme. Det er jo ganske sprøtt..... Først venter vi vinter og vår på løpetiden og etterpå må vi vente vinter og vår på fødsel.... =)

64. dag!

2010-06-11T03:08:00.000-07:00

Nå er vi kommet til 64. dag i Yoko's svangerskap, og fremdeles ingen antydning til valping. Jeg begynner å bli litt utålmodig og ivrig på at valpene skal komme! - ALT ER JO KLART!!!?Temperaturen ligger fremdeles gjevnt fra 36,5 - 37,5. Det ser ut til at Yoko er helt rolig tross den store magen som nå måler 81 cm i omkrets! Hun blir fort varm og småstønner litt ved forflyttning, men er i fin form og blir veldig klar nå vi nevner ordet "TUR". Ordet "MAT" er også velkomment.... =) Jeg snakket med dyrlege Dagny igår, og hun kunne berolige meg med at det slettes ikke var uvanlig at førstegangs-fødene gikk en dag og to over tiden. Det kunne jo også hende at hun ikke "tok seg" før etter et par dager etter parring.... Ikke vet jeg - men nå håper jeg at de kommer snart!!!

61. dag i svangerskapet.

2010-06-06T10:37:00.000-07:00

Sommerfugler og strutser herjer om hverandre rundt i mage-regionen! Yoko er bra stor nå, og det er tydelig at hun synes det begynner å bli ganske så tungt. -men ikke verre enn at hun byr opp til lek med Lussi innimellom.Nå er det blitt 61 dag i svangerskapet, og den store dag er ennå nærmere... 59-ende var også første gang vi målte temperaturen. kl.10.30 var den 36,7 gr. og da måtte jeg jo ringe han Petter (litt halvhysterisk)..... "Neida, joda, bare slapp av, - hu e jo fremdeles litt høy i tempen". Vi har målt flere ganger til dagen, og temperaturen ligger og vipper 36,5 og 37,5. Alt begynner å bli klart. Håndklær, aviser, valpekassen er reid opp, vekten står klar og kameraet er full-ladet og minnebrikken er tømt. Mor stiller opp som hunde/fødsel-vakt de få timene jeg er på jobb, så her blir ingeting overlatt til tilfeldighetene. Tusen takk, mor, for at du er her og passer på.
Når alt har roet seg etter fødselen, og jeg har fått "pusten" tilbake, vil jeg ta kontakt med dere valpe-kjøpere som har satt seg på liste. Det blir spennende å se hvor mange valper det er og fordelingen på kjønn.

Nå nærmer det seg!

2010-06-02T13:19:00.000-07:00

Ja, nå nærmer det seg betraktelig valping. Det er litt med frydefullskrekk jeg venter på den store dag.... 10. juni. - Bare 8 dager igjen, ifølge beregningene mine og vetrinæren sine. Tross alt, det er det første kullet jeg skal ta imot "alene" Det sies at valpene kan komme allrede på 59-ende dag - og det vil si førstkommende søndag. Yoko er fremdeles i kjempeform. Hun har god matlyst og inviterer lille Lussi på lek titt og ofte. Det virker nesten som om hun "øver" seg til mors-rollen.... 29. mai var en varm dag

Når hun blir litt for varm, er det bare å spankulere oppi badebaljen for å kjøle seg ned litt, og så er det på'an igjen. Etter at hun begynte å ese ut, har hun blitt mer vaktsom på ting rundt. Hun holder hagen fri for skjærer og sier ifra at naboen lukker døren sin litt for hardt igjen. Etter det jeg har hørt er visst dette helt normalt - og jeg håper virkelig at hun gir seg med det når hun har funnet roen i valpekassen.

Første midjemål ble gjort idag, 2.juni. Hele 78 cm! Som dere ser, er det litt forskjell i størrelsen fra 29. mai til idag, 2. juni. Tror aldri jeg har kunnet forestille meg Yoko i denne fasongen, men nå er det et faktum! Hun vil nok legge seg ennå mer ut og det blir spennende og se om hun blir lik Pusur når han har fått litt for mye mat i seg.... - gynger på magen - uten å få fotfeste... =)?

Jippi! Her er det valper....

2010-05-14T06:45:00.001-07:00

Mandag 10.mai, hadde vi time for ultralyd på Yoko.

Selvfølgelig måtte jeg ha med meg mitt lykketroll og beste venninne, Hege. Hun pleier alltid å være med når noe spesielt skal skje, og hun pleier alltid å bringe lykke med seg... ! Når vi kom ut til dyrlege Dagny, på Tu, kikket Dagny på meg å sa: "Hun ser ikke så veldig drektig ut...- men vi får nå skjekke da!" Yoko fikk fjernet litt hår på magen og så lagt på bordet. Hun lå helt stille - selvom hun var nødt for å ligge på rygg. "Hvor mange ønsker du at det skal være da" spurte Dagny. Det er det samme, måtte jeg innrømme, bare det er no der! Så var det på med gelèen og letingen var igang. OI, der var det en, en til og enda en.... JIPPI, her er det valper! Vi fikk talt oss frem til 7 stykk. Selvfølgelig kan ting ennå skje. Noen kan ennå bli absorbert tilbake til kroppen, eller det kan være noen som vi ikke greide å finne. Nå er det bare tiden som vil vise oss hvor mange som vil se dagens lys.
Nå har Yoko begynt å legge seg ut enda mer, og formen er helt på topp. Like ivrig på mat, (om ikke mer) like ivrig på tur(som vanlig), og ganske mye mer kosete nå enn før.

Ny pike på "Prærien"

2010-05-12T00:52:00.000-07:00

TORSHEIMS EXCLUSIVE HAR BLITT ROGALENDING!

Vi hentet lille Exclusive i Larvik. Det ble årets beste bursdagspresang...

Til Bjørg - Fra Bjørg

Stolt mor

Ja, siden Yoko brukte så lang tid for å komme igang med løpetiden, bestemte vi oss for å sette oss på valpe-liste hos Torsheim kennel. da løpetiden endelig kom - trodde vi det bare tull igjen. Grunnen til det? - joda, vår gode collie-venn Zeppo, reagerte ikke som han pleide på løpske tisper - så vi tok alt med knusende ro og tenkte at uansett er vi klar for å begynne med ny hund. Da dyrlegen sa at nå var det bare å reise, ble vi nødt til å tenke over sakene én gang til... Avgjørelsen ble tatt - Vi går for 2 små.... Lille Exclusive (Lussi) + 1 fra Yoko's kull.

En deilig liten pike - brun/skimmel

Nå er det full fres i heimen.... Mat, tissing, jobb, mat, tissing, trening, mat, soving, tissing, soving, tissing osv, osv. Nå er hun nesten husren ( bare et par uhell i ny og ne), sitten sitter som et skudd og innkalling begynner å komme seg. Hun har absolutt funnet roen sammen med Yoko og Indie, i hus og med oss. Alt har gått over all forventning

Å huffsann - så fort ting skjer...

2010-04-14T10:50:00.000-07:00

For ca 1 1/2 mnd. siden, hadde Yoko noen dråper blod - som jeg trodde var løpetid.... Men neida - de 5 dråpene som kom, varte bare 1-2 dager. Allikevel dro vi, i fyr og flamme, til dyrlegen for å sjekke hormon-nivået etter 10. dag. Det viste seg at det nivået var så lavt det kunne bli - og så slukket den flammen. Vetrinæren og jeg ble enige om å sette Yoko på noe som kunne fremskynde/få igang løpetiden, i håp om at parring kunne komme igang snart! Ja - for vi har tross alt ventet på den i over 1 år! Løpetiden meldte sin ankomst rett før påske. Selv trodde jeg ikke at det var no' - bare no' lureri som forrige gang.... Fikk tatt ny kontakt med dyrlegen vår på Tu, som sa at vi kunne komme innom for å sjekke etter påske. Så da ble det med det. Første virkedag etter ferien dro vi til Tu, og meldingen jeg fikk etter besøket, gjorde at vi i hui og hast måtter reise med vår lille pike! -Jeg dro til og med fra regningen.... ps.har betalt den nå!

Jeg tok med meg Karen allrede ifjor sommer til Danmark, for å se på en anbefaling fra avlsrådet. Det var en utrolig deilig hund som møtte oss når vi kom frem! En flott, stolt, rolig og sindig gutt, som absolutt gjorde inntrykk på meg. En hund som hadde gjort seg bemerket i felten av flere enn NVK's avlsråd - fant jeg ut senere på sommeren. Avgjørelsen ble tatt der og da. Dette var en hund jeg ville bruke i avl på min tispe. For meg er gemytt veldig viktig, også jaktlyst, viltfinnerevne og at hunden er lett dresserbar. Alt som Basso viste frem denne helgen tilsa at dette var det rette valg.

Hjortlund's Basso og Brian i den danske felten

Vi ankom Danmark - nærmere bestemt Grinsted, på onsdag 7.april. Det virket som om Basso allrede skjønte hva som var på gang. Allikevel - like rolig og sindig når vi kom inn i hagen hans. Brian var på jobb, og kom etter en liten halvtime. Deretter tok vi hundene ut på fremsiden slik at de kunne møtes. Det var helt klart at Yoko ikke var helt klar, så da var det bare å vente på neste dag. Imellomtiden kom Brians frue - Helle, hjem fra jobb og datteren Katrine. Katrine skulle sitte barnevakt, så hun gikk glipp av en superfortreffelig middag som besto av KRONHJORT. Aldri før har jeg smakt dette - GU' SÅ GODT!!!!!! Alldeles nydelig måltid. God vin og godt vertskap gjorde måltidet og kvelden fantastisk. Tusen takk, Helle og Brian!

Tordagen brandt, med noe overskyet vær - allikevel viste Yoko noe større interesse. Hun flyttet på halen når han vasket henne - men da han prøvde å klatre - da ble hun nok litt skeptisk... Vi måtte holde henne til han kom inn og så var alt greit. Det var første gang for henne og første gang for meg, som tispe-eier. De hang i 10 min. så var det over. Brian og jeg ble enige om å prøve èn gang til, litt senere på dagen. Som sagt så gjort...... - Da hang de i hele 40 minutt!! Brian hadde ikke opplevd at de holdt så lenge, men det var jo nødt for å bli no' alla første gang for han også...?

Basso i full fart over engen.

Nå håper vi på at to ganger holder, og vil gi mange deilige små nurk som kan oppfylle en "bestemors" drøm. Nemlig lett dresserbarhet, høy jaktlyst, arbeidsmoral og gode sosiale antenner.

Intressenter bes ta kontakt med meg på mob.nr. 911.54.232 eller mail : bjo-vaa@online.no

Julen varer helt til påske......

2010-04-05T04:49:00.000-07:00

Dette er Eva.........Det er min eldste søsters venninne. Hun har kjeftet meg huden full for dårlig oppdatering av bloggen. Hun skryter av at hun er innom her minst èn gang i uka - men å slenge inn en kommentar eller no', det tør hun ikke.....! Men for all del - kjempekoselig å få kjeft fra noen som savner innlegg!!!! Tusen takk, Eva for å ha gitt meg et spark i rumpa!! =)Tja....Julen varer vel helt til påske....? og da er det vel på tide at jeg tar en liten oppdatering på de siste tre månedene...??? Jeg begynner med nyttårs-turen til fjells - vekk fra alt som heter raketter og støy! Hege, Knut og Zeppo var med og gjorde nyttårs-feiringen komplett! Klokken 00.00, sendte vi opp vår "rakett". Det var utrolig kjekt at Hege hadde fått tak på sånn ballong som vi laget da jeg var jentunge. Det var nesten som å være tilbake til 6-7 års-alderen. Ikke bråker den heller. Bare en fantastisk opplevelse når den stiger til himmels stilt og rolig. Jeg tok meg selv i å ofre en liten tåre og samtidig et ønske for dette året. Stor klem til Hege, min 'bestis' - som har fulgt meg i de siste 31 årene!

John og Hege sender opp Nyttårs-ballongenHege og Knut i friskt driv

I slutten på januar hadde Petter og jeg nybegynnerkurs for stående fuglehunder, i regi av NVK-avd.Rogaland. Dette er det 4. kurset jeg er med å holder i distriktet vårt. I masse snø og rufsevær, stilte vi opp på grusbanen på Stangeland. Ivrige hunde-eiere også. Kurset gikk over 10 kvelder, og det tar litt tid og planlegge forskjellige opplegg og konkurranser. Det er skikkelig gøy å se forskjellen fra begynnelsen til slutt. Ikke det at hundene er ferdig dresserte nå, men førerne har iallefall lært litt (forhåpentligvis) om hvordan de kan trene videre.....Jeg ønsker alle lykke til videre! Dette bildet er tatt nest siste dagen, da vi gjennomgikk alle øvelsene før den såkalte "eksamen".

I vinter har det vært lite trening for hundene, men vi har nå stilt på prøver fordet... Sirdal 1 og 2 er unnagjort, uten noen uttelling. Føret var blytungt, og uten trening kan man ikke forvente seg så mye heller. Hundene har fått tatt livet med ro i påvente av løpetid på Yoko. Skulle fryktelig gjerne ha vært med på flere prøver, men nå har det seg sånn at min mor fyller året snart, og da skal vi feire med middag på by'n. Hovden 2 er samme helg - så jeg har valgt vekk denne for å feire min snille, spreke mor, sammen med mine 2 søstre m/ følge og barn. På Neseheia står vi på venteliste.

Siste helgen i mars var vi igjen på hytta for å klargjøre den til påsken. Med doruller og sengetøy i pulken + litt godt i sekken, dro vi avgårde. Vi kjørte opp til Ådneram dagsparkering - satte John og pulken av der så han fikk en kortere tur enn bikkjene og jeg, som kjørte ned til egen parkeringsplass på Sirekrok (3,5 km lenger ned). Så snørekjørte jeg avsted i skumringen... det vil si - det var bekmørkt da vi kom frem. Heldigvis har vi gått denne veien så mange ganger, at det var aldri noen fare for å gå seg bort.... Neste dag, rett i buskene bak hytta - der smeller Yoko i stand. Neida - hun hadde ikke glemt ut hvordan denne øvelsen var..... på reis-ordre går hun villig på og er helt komplett rolig når rypa letter. Tror ikke jeg har opplevd ryper så nærme hytteveggen på vinterstid før. Gøy var det lell!

Så kom påsken, med dårlige værprognoser og altfor lite snø....Vi dro opp på Skjærtorsdag. Hege og Knut var også med, denne gang uten Zeppo. Gutta ble (som vanlig) satt av på øvre parkering, imens Hege og jeg skulle snørekjøre fra Sirekrok. Det var litt verre enn ventet på veien opp - asfaltfeste kan det jo kalles.... Vi måtte bære skiene et stykke oppover før det var mulig å få litt snø under skiene. Stadig traff vi på felter uten, men lengre oppe ble det betraktelig bedre.... og da begynte vi å smile litt mer også. Natt til fredag, snødde det ca.20 cm, og solen viste seg også utpå dagen. Vi fikk oss en liten runde på toppene - både fredag og lørdag. Søndag dro vi hjem for å slippe rushet ned fra påskefjellet. Tusen takk for koselig tur, med god mat, god drikke og ikke minst gode venner.

Siste for iår...

2009-12-29T04:14:00.000-08:00

Siste for iår, med litt skryt og masse hilsner til alle: vår famile, våre venner, kjente og nye bekjentskaper som har gjort dette året så fantastisk. Håper dere alle har hatt en strålende jul!
På årets Førjuls-fest i NVK-avd.Rogaland, var det 2 stykker som ble såååå lange i maska - nemlig John og jeg. Klubben her har en konkurranse om å bli Årets Rogaland-Vorsteh. Ifjor var det Indie som stakk av med pokalen og iår var begge oss to skjønt enige om at det måtte bli Diva til Steinar Søiland som dro avgårde med den gylne pokal.... (De to har jo tatt det meste iløpet av denne høsten). Men da Alexander reiste seg for å si noen velvalgte ord, og jeg hadde fått klar beskjed om å være litt stille - sa han ; "Det har vært et meget 'close race' iår, og vi har regnet etter flere ganger for å være sikre på at dette resultatet stemte. Med 1 ørlitelite poeng snek Yoko seg forbi Diva og er dermed kåret til Årets Vorsteh i Rogaland!" Vi satt som sjokkskadete pipkyllinger og måpte. Ikke hadde vi trodd at det ble vår lille 'Sviske'.... Gubba så stolte vi er!!

Norsk Vorstehund klubb har også en konkurranse som kalles for NVC (Norsk vorsteh cup). Der har vi flittig meldt inn resultater iløpet av året. Det har jo blitt en del premieringer, men at vi skulle komme så langt opp var litt uventet..... I cupen ble Yoko nr.5. I slutten av november fikk vi telefon med store gratulasjoner for Årets NVC Strihår alloround 2009!! Igjen passe målløse og i kor - "Næææ, du tuller!!!" Det ble feiring med champagne og en masse telefoner til familie og venner fyllt opp med skryt og godord om vår lille 4-bente stjerne. Vår venn, Alexander, beriket oss med dette bilde(nedenfor) til jul og jeg tok meg den frihet å ta bilde av det igjen, slik at alle kan få se det! Tusen takk, Alex, for det stilige bilde!

Nå venter vi på løpetid på Yoko. Vi har planlagt kull på henne og funnet en alle tiders hannhund. Den er anbefalt av avlsrådet og jeg har allrede vært på besøk der og funnet ut at det er en kjempehund. En godt premiert, rolig, snill og sindig type som er utrolig fin i tillegg. Mer om han vil jeg komme tilbake til, da dato for parring ikke er fastsatt ennå.... Dere får vente i spenning!!

Imorgen drar vi til fjells, vekk fra raketter og ståk. Opp til ren luft, snø og koselige kvelder foran peisen med våre venner, Hege, Knut og collien Zeppo.

ØNSKER DERE ALLE ET RIKTIG GODT NYTT ÅR OG TAKK FOR DET GAMLE!!

JOHN - 50 ÅR!!!

2009-12-07T12:56:00.000-08:00

INGEN har en sånn mann som jeg har!!! Verdens snilleste,skjønneste, kjekkeste, søteste og morsomste husbond har blitt hele 50 år!!! (Ikke lett å være sur på han i mer enn 3 sekunder) 20.november var dagen og vi hadde invitert familien til en rolig middag. Finnbiff alla Bjørg sto på menyen etter John sitt ønske. Nevø Yngve kom også, til John's store overraskelse.... Lite visste han om at det var en storfest i vente på lørdagen... På lørdagen ble han og Yngve hentet av svoger Eirik, svoger Henrik - så bar det avgårde til GoCart-kjøring. Etterpå ble det bowling med gutta, for å så se tippekampen hos Eirik og Gerd. Når klokken nærmet seg 18., ringte han og lurte på når han kunne få komme hjem....? Nå -om du vil - sa jeg. Folket hadde begynt å komme, og jeg så ingen vits i å drøye det forlenge... Når de da ankom huset - var det fylt av våre venner fra nært og fjernt....-helt fra Arendal et sted.... Det ble en utrolig morsom fest, med mye dans, lott og løye....- helt til kl.05.25!!!! -Da danset Per med de som ikke hadde gått hjem.. Nemlig Tetrixen.... som er en Engelsk setter!!
Tusen takk til alle dere som gjorde feringen av hans 50-årsdag så bra!!

John er en livsnyter av de store, og vet når han trenger en liten "spa", med høy sigarføring og en kald pils på terrassen!!!

Prøv selv..... Det er ikke like lett å brette seg nedi en liten balje....

Forusprøven, Rogalands-prøven og Steinsfjellet!

2009-11-30T10:49:00.000-08:00

Forusprøven
Friske og fornøyde stilte Indie, Yoko og jeg opp på fredagen - klar til VK-start. Vi hadde sene slipp (heldigvis). Yoko var først ut av dem, hun gikk veldig godt - men dessverre ingen fugl i slippet. Indie hadde siste slipp i første runde.... Etter kun få minutter, står hun i stram stand mot noen høyballer. Jeg løper til og ser en liten bekkasin letter et lite stykke foran henne....! Da visste jeg at løpet var kjørt... - Indie låste seg og ville ikke reise. Så da var det takk for idag. .... Heldigvis hadde Yoko gått såpass bra at hun var med videre - men fremdeles ingen fugl. Hun ble rangert som nr.4 på fredagen. På lørdagen var John med og vi hadde fått siste slipp med Yoko før lunch.... - hedigvis ikke så veldig langt fra bilen.... Hun gikk mot P Lucifer, og begge hundene så ut til å være i UK-klassen! Absolutt ikke som dagen før!!
På kvelden fikk vi servert verdens beste elgstek av Per og Solveig som hadde tatt inn på rommet "sitt" hos oss. Tusen takk for nydelig mat og godt selskap!!

Søndagen kom med blanke ark og nye muligheter.... Dog i AK. En flott dag i et koselig parti med mange kjente. Yoko gikk som en kanon. Hadde sjans på fugl i 1. slipp, 2.slip så var det en der! Den fant Yoko.... Hun sto nedi en "myrbekk" og dirret intenst i stand, reiser fugl friskt og presist på ordre og er helt rolig i oppflugt og skudd. Grunnet tidligere sjans på fugl blir hun avsluttet med en god 2.pr. AK. Men moren er jo som vanlig kjempefornøyd.

Rogalandsprøven, 08.11.-09.

En "lure-tur" - det må jeg jo få lov til å ta....? Siden John var i Oslo, hadde vi i utgangspuntet bestemt at vi ikke skulle stille på Rogalands-prøven. Etter en lang prat med Alexandra på lørdagsmorgen, ble lysten for stor til å bære...Jeg fikk Alexandra til å spørre om det var plass til oss på søndagen, og det var det! Vi fikk gå på ettermiddags-økten! På søndag morgen, kl.10.00, ringte jeg John og fortalte at jeg skulle på tur med Alexandra - noe som ikke var helt usant. - Jeg "glemte" bare å nevne at det skulle være med en dommer. Etterpå spant jeg ut av gårdsrommet for å rekke opprop kl.12.00. Vi fikk første slippet og etter kun 6 minutter, fant vi Yoko i en flott stand. På reisordre, korrigerte hun seg frem til en ny stand og når jeg fulgte på, gikk rugden på vingene, presist foran. Yoko var komplett rolig i oppflugt og skudd, utredet flott og apporterte korrekt. -Nå var det "bare" 24 minutter igjen av første slipp, og nervene mine var litt utenpå. Hun gikk jo strålende, men det er jo fort gjort at noe uforutsett skjer.... Helt på slutten av slippet er hun søkk vekk og vi lister oss rundt i skogen for å finne henne. Igjen finner vi henne i stand, men denne gang letter rugden før reisordre blir gitt. Igjen er hun komplett rolig. Når vi startet på andre slipp, gikk hun like godt - fikk med seg masse terreng, og i god kontakt. Det fantes ikke flere fugler i Yoko's slipp, så reis fikk hun ikke vist... Yoko fikk sin første skogsfugl-premie - 2.AK

En kjempe takk til Alexandra som var med på å lure John som satt i Oslo.... Hun ringte ham like etter vi var ferdige med 2.slipp : "Hei John, Gratulerer med premie på Yoko idag"...(John brånektet og fortalte hvor han var). "Hva - er det Bjørg som har ført da?"....(neida, Bjørg er hjemme - påsto han) -så brøt forbindelsen! Jeg var rimelig kjapp å ringe han etterpå -Med et stort glis om munnen....!!!

Steinsfjellet, 14.11.-09

På tur over sjøen til Haugalandet - igjen alene. (John kom hjem til Stavanger sent fredag kveld, og skulle komme utpå lørdagen) En regntung dag og bra med vind, startet vi opp på morgen-økten. -3 stk. Vorstehre samlet som et parti. Yoko hadde da 3.slipp, og startet opp i tett einerkratt. I god fart, intensitet og kontakt, gikk hun et kjempesøk. Når terrenget åpnet seg, tok hun for seg høyre side - mot vannet, og idet jeg skulle få henne med mot venstre - snur meg og tar noen skritt frem - går det orrfugl på vingene. Yoko kunne nok ikke belastes for den... Like etter ser vi henne i stram stand mot en fururot. Jeg kommer til, får gitt reisordre. Hun reiser friskt og er koplett rolig i oppflugt og skudd. Utreder fint og apporterer korrekt. Fortsetter deretter sitt gode søk. Igjen går det orrfugl på vingene, og det ble med den sjansen. Hun ble avsluttet der med en god 2.AK skog. - Igjen måtte jeg jo lure John... Kl.12.45 ringte jeg og lurte på når han kom. Joda, ferdig for idag.... gikk bra, vi så rådyr - det løper nok enda - kommer du opp eller? Alle på partiet fikk beskjed at John skulle lures igjen - og han trodde at Yoko hadde jaget rådyr....Du skulle sett ansiktsutrykket på premieutdelingen!! HI HI - lurte deg godt!!!

Vi gikk på parti sammen med KV Diva og Steinar, og vil gratulere dem med en strålende helg i Haugesund. 2.AK på lørdag og 1.AK på søndag! Dokker e goe!!!

Championater og titler i fleng

2009-11-17T10:08:00.000-08:00

Det har jo vært klart en stund at Indie har blitt Norsk Jakt Champion, men at det er flere titler i huset her er ikke nevnt tidligere....

Det har vært et heidundranes år for oss, med mange gode resultater å skrive om. I midten av oktober kom endelig diplomene. Hele 3 stk.! Et for Norsk Jakt Champion (Indie), et for Norsk Jakt(kombinert)Champion (Indie) og ikke minst, et Norsk Jakt(kombinert)Champion-diplom til YOKO "litla sviskå vår"! Jeg er umåtelig stolt av hundene våre som viser seg så godt frem når det gjelder!!

Den stolte medeier / eier med NJCH, NJ(k)CH Leikvin's Ktt Indie og NJ(k)CH Hovdmyra's Whole Lotta Yoko.

September / oktober

2009-10-26T01:35:00.000-07:00

September måned har vært "litt" rufsete når det gjelder oppdatering, foruten ifra Hovden. Rett før jaktstart, døde moren til John og all jakt ble skrinlagt. Det har blitt mang en tur over til østlandet for å ordne med det ordnes skulle. Det har vært en trist tid med mange tanker. Vi kan bare takke for den tid vi har fått med henne. Liv følger oss i våre hjerter. Yoko og Liv.

Heldigvis har vi gode venner som skulle på fjellet for å kose seg. De tok med seg sine egne 3, + Yoko. Dessuten hadde de besøk av noen andre med 2 hunder. Yoko gled rett inn i flokken, uten problemer og fikk vist seg frem godt i fjellet. Hun har fått masse skryt av Per og Solveig. En hel masse flotte situasjoner, gode søk av høy klasse og ikke minst den gode samarbeidsevnen hennes. Dessverre lå kameraet igjen hjemme, men jammens godt de har moderne telefoner... De fikk til og med felt for henne etter helt komplett arbeid med apport! Tusen takk for at dere tok henne med.

Den første felte og en god lang lunch-hvil med Jonas (sønnen til Solveig og Per)Vi har også stilt på lavlandsprøve på Vestfold 1, uten de store resultater å vise tilbake på. Den helgen var nok ikke vår på noen måte.... Lørdagen i VK - Yoko drar ut i godt søk og god fart, på slutten av slippet melder makkers fører stand i enden av åkeren. Plutselig snur hun seg og sier at det var Yoko som står.... Jeg beinflyr bortover.... Det viser seg snart at det var en sekundering på henne, for før vi rekker helt bort går fuglen og to bikkjehoder hopper opp - kun centimeter fra halefjærene. Makker roes akseptabelt, men Yoko blir litt for heit og stopper for langt unna. Søndagen i AK - Nå skulle vi ut i første slipp, det er noe av det værste jeg vet! Yoko er supergira, og langtifra fokusert. Hun raser ut som en kanon og er overlykkelig for å få springe.... Hun jakter, men er så begeistra at hun ikke holder kjeft. MJÆFF, MJÆFF - litt for lenge, så da var det takk for idag. For å se litt positivt på det var vi hjemme tidlig på søndag ettermiddag.

Neste prøve blir nå til helgen, på Forus. Da stiller både Yoko og Indie i VK.

HURRAAA PÅ HOVDEN!!!!

2009-09-08T11:53:00.000-07:00

Tidlig fredags morgen startet vi hjemmefra for å slippe sauesankingen i Sirdal! Ingenting hadde vært verre enn å stå fast mellom "millioner" av sauer på tur ned fra fjellet! (bare spør Steffen..) Godt uthvilte og klare for litt utfordring, stilte vi på opprop lørdags morgen. Der ble det sagt: Dere skal til Ørnefjell! Kjentfolk flirte, for de vet jo veldig godt at høydemeter er noe vi ikke er overbegeistret for... Været var ikke av det beste, det var regn og opphold om hverandre. Det skal sies at dommerne var fantastisk flinke og greide å å få oss til å innse at det var kult med høyder.... Dessuten var de utrolig gode til å gi alle positive tilbakemeldinger på hundene, uansett hva som skjedde! Kjempegøy å gå for dem!!!

Siden det var jeg som skulle føre begge hundene denne helgen, var John med som handler. Utrolig deilig og bare ha en hund å konsentrere seg om om gangen.
For å starte med Yoko: Hun jakter meget godt, i fin fart og stil og i god kontakt. Holder hele dagen ut (80 min.), uten å komme for fugl.

Indie er like frisk som alltid. Hun viser et søk av ypperste klasse, i god kontakt. Finnes i stand, sammen med makker. Reisordre blir gitt, begge går villig på, makker sprekker og forfølger imens Indie er komplett rolig i oppflukt og skudd. Under utredning, fester hun ny stand, men 2 ryper letter før jeg fikk gitt reisordre. Igjen rolig. Igjen ny utredning og enda en ny stand, da kommer makker brasende inn og røsker opp de gjenværende rypene. Indie er iskald og forblir rolig. Det så nesten ut som om hun ikke helt skjønte hva som kom igjennom busken.... Med 2 "riper i lakken " trengte hun 3 fuglearbeid på ca. 5 kvadratmeter....!

Kritikke ble som følgene: "Indie starter ut i et prima søk i god kontakt med fører. Utmerket fart og stil. Fortsetter sitt meget gode søk. Har sjans på 2 ryper. Finnes i stand sammen med makker. Reiser sammen med makker ryper og er komplett rolig i oppflukt og skudd. Ny stand under utredning, rolig i oppflukt og skudd. Ny stand, rolig i oppflukt og skudd. Går dagen ut på en særdeles god måte. Apportbevis ok. Tildeles idag en velfortjent 1.pr.AK."
5-5-6-4-4-4
Dommere: Samuel Larsen og Svein Kvåle

Igjen sto jeg der med tårevåte øyne og lirte utav meg et gigabrøl av dimensjoner. Jammens godt at det ikke var snø og skredfare....

På kvelden ble det endel telefoner både hit og dit, sjampissen ble sprettet, koselig lag med alle i hytta og god mat på bordet. En kanooonkveld.

Kjetil var nok en av de andre som hadde en deilig aften! Han kunne nemlig også sole seg i en 1.AK på Vega! Gratulerer så masse, Kjetil! Du er jammens gode.

Litt trøtte i nebbet, men dog så klare for ny dyst i fjellheimen - kom søndagen med lovnad om en tanke bedre vær. Vi startet opp i sol, men det ble nok som dagen før - bare ikke like mye regn. Denne dagen ble det ingen klatre-etappe, men myr, tette kratt og vier i høyden. Dog et ganske tungt terreng selvom det ser så lett ut å gå.

Indie starter som en kanon, jobber godt i god kontakt, helt frem til siste slipp. Da finner hun en hare som hun følger vilt og hemningsløst, og dermed så utgår hun. Yoko går utrolig godt. Får med seg masse terreng og bruker alt av vind og biotop. I andre slippet hennes, er det tett kratt i kraftig stigning - Jobber intenst i god kontakt og finnes i stand mot en bjørkerot. Hjertet mitt slår så hardt at det dunket helt opp til drøvelen!!! Reisordre blir gitt, Yoko går villig frem, justerer seg til ny stand. Går på i etapper, og reiser fugl kort og konsist. Jeg er jo litt varm i trøya, og "hvisker" SIIIITTT!!!!! Hun er helt rolig i oppflukt og skudd, utreder flott. Dommer sa etterpå at det var et meget erfarent arbeid på løpende fugl. Allrede da fikk jeg tårer i øynene! Hun hadde 10 min. igjen, og nervene sto i spenn.... Siste slippet ble de lengste 10 minuttene i mitt liv(til nå). Dommer ser på meg, og sier forsiktig - "Jeg vet at hun er en VK-hund, men har du et apportbevis?" Jeg skulle prøve å holde tårene tilbake, men..... ikke lett å styre de der følelsene alltid........!!!!

Kritikken tilslutt: "Yoko går i medvind et søk av flott format foran oss i flott stil og stor fart. God kontakt med sin fører. Senere fast stan, går villig frem på ordre, justerer seg. Går frem i etapper, reiser kort og presist fugl. R.I.O.S. Utreder prima. En meget god jakthund som tildeles 1.AK. Apportbevis fremlagt. "
Tallkarakter: 5-5-6-4-4-4
Dommere: Jon Nesheim og Olav Schrøder

Det ble en lett vandring ned til bilen - jeg kunne nok ha kjørt til Kina - så høy følte jeg meg...! Det var flere enn meg som var lykkelige denne dagen. Coca Cola til Alexander fikk 1.UK på Kongsvoll. Grattis så masse med en kjempeprestasjon. Cola er bare 13 mnd.og hun ble ført av sin oppdretter, Anders Simensrud. ( fordi Alex skulle filme NM-finalen.) Gubba så bra!!!! Oddrun fikk med seg en knallgod 3.UK på sin Hauken.Grattis til deg også!! Det er litt ålreit at det ikke bare er meg som blir litt rørt til tårer!!

Så folkens, som dere skjønner ble der Hurra på Hovden og en "Fanfuckintaboulus" helg for oss!!!

Sirdalsprøven -09

2009-08-31T01:03:00.000-07:00

Ja,ja! Så var denne prøvehelgen over.
I øse pøse regn, nesten hele dagen, stilte vi med friskt mot i håp om å finne noen "snille" ryper.
For Yoko sin del var det absolutt ingenting å hoppe i taket for.... Selvom at hun gikk meget godt søksmessig. I første slipp jobber hun på fot og kommer nok litt for nær rypa, og støkker den. Roes greit på ordre. Går tilbake for utredning, og støkker likesågreit de to gjenværende rypene...-da blir det visst en tanke for mye for henne og hun forfølger dem litt for langt. Så det ble med det ene slippet....
Indie derimot..... Etter tellingen var vi fryktelig spente på om hun i det heletatt ville bli bedømt i samme fylket. Hun gjorde en formidabel jobb. Brukte vind, terreng og holdt god kontakt hele dagen ut. Dessverre ble det en støkk i siste slipp, men hun respekterte fugl og forholdt seg rolig i oppflugt. Det viste seg at det ble med den sjansen, for flere fugl i slippet var det ikke! =(

Vi vil gratulere Steinar og Diva, som virkelig fikk vist seg frem i fjellet. Diva går med et overskudd, viser oss alle hvordan dette skal gjøres..... Finner fugl, reiser og er helt rolig. Diva blir kreditert med en velfortjent (og etterlengtet) 1.AK! GRATTIS Steinar, det var en frydefull oppvisning, som ga meg tårer i øynene!!!
Vi vil også få gratulere Petter med KV Varja som fikk sin aller første 1.AK og Kjetil med KV Phønix som dro i land en knallgod 2.AK!

Søndagen startet for meg kl.05.00, med kvalme og oppkast.=( Fant fort ut at jeg ikke hadde så mye i fjellet å gjøre den dagen. Så nå rettes blikket mot neste helg på Hovden.

Sommeren er over!

2009-08-23T05:06:00.000-07:00

Ja nå er sommeren over for denne gang, og høstens aktiviteter nærmer seg med stormskritt. Først en liten oppsummering fra sommeren vår.

Ingen visste at vi skulle til Holleia på apport-prøve. Vel, ingen utenom Anders og Belinda. Alex hadde mast og mast, men vi var litt lukne i svaret og uten helt å forklare hvorfor. Plutselig var vi jo der! Du skulle sett utrykket hans (og fleres). Yoko's starter ble ikke som forventet, men hun hadde heller aldri trent apport på due før - så dette var nytt. Det ble en 3. og en 2.premie apport. Allikevel en kjempeprøve som vi anbefaler på det varmeste!

Masse gratulasjoner til Ellinor med prøvens beste UK på KV Raskha og Thomas og KV Akela med medlemskapet i den eksklusive 30-pins klubben!

Hjemme sent søndag kveld for å ta en rask dusj, pakke kofferten og reise til Kypros tidlig mandags morgen. Èn uke i varmen og solen, på Aktea hotell.De første vi møtte var et kjempekoselig par fra Ørje, Kenneth og Viktoria. De hadde samme humor som oss, og var ikke altfor høytidlige....(kan man si) John og Kenneth som gikk vannveien både til og fra "vann-hullet"!

Vi traff også på "gamle kjenninger" fra sist gang vi var der, Krazi og Niki som jobber der. Etter en uke med dart, bocca, daglige doser med volleyball, mye god mat og drikke, bar det hjemover og rett opp til fjells!

Ja nå var det snakk om telling i Valle. Kjetil og Alex hadde vært oppe første helgen, men det var flere linjer som ikke var unnagjort på Fiti-terrenget. På fredagen fant vi linjen vår etter endel kaving oppover fjellsidene, og formen vår var ikke som den skal bli... Yoko startet meget moderat og jeg var jo slettes ikke imponert. Heldivis øker hun på utover dagen og viser oss både at hun har en god nese og at hun fremdeles er rolig i oppflugt! Ikke nok med det, hun gikk opp en hare, forfulgte noen meter og stoppet på kommando.....Haren stoppet også! Gubba så stiligt! Måtte jo rote frem kameraet fra lomma imens jeg sprang opp til henne.

Indie var også med, men hun gjorde ikke jobben tilfredstillende. Hun dro ut og lenger ut....over et fjell for å så ta med seg neste fjell. Etter min mening er det en tanke og to for stort iforhold til å få talt noen fugl.... Det ble nå kun med det ene slippet for henne dennegang. Vi får satse på at hun roer seg når prøvene starter.

Alexandra med Prepple og Fender kom på kvelden, så vi gikk en linje sammen på lørdagen, etter at jeg hadde gått ned for telling i den lave døren på hytta! Med saftig skallebank fikk vi oss en herlig tur men med kun et komplett fuglearbeid på Prepple. Ikke at det var no dårlig, men vi kunne ønske oss mer fugl slik at Fender og Yoko også kunne fått vist seg. På tur tilbake til hytta fikk Fender teften av fugl og han viste sin stolte eier at nesa virker, standen holdt, reisen var frisk og at han kunne være helt rolig i oppflugt!!! Knallbra! Blir spennende å se han utover høsten.

Takker for en koselig tur!

I skrivende stund er John på retur fra Raggsteindalen. Han hadde med seg nevøen Yngve for å vise han litt hva vi driver med. Kjetil var også der med sine to stjerner. Phønix fikk rasket med seg en 2.premie AK på lørdag og 3.premie AK på søndag! Grattis Kjetil! Yoko's resultat fra helgen er lik 0.premie AK. Det har visstnok vært vanskelige forhold og lett fugl. Håper på fullt referat når de kommer hjem!

Neste prøve blir Sirdal, og da håper vi på fine forhold og "snille" ryper!

Horve-prøven!

2009-07-07T11:45:00.000-07:00

Horve-prøven gikk rett hjem i våre hjerter...

En fantastisk helg med sol og sommer, flinke dommere (Ove Myhre og Alexander Kristiansen), blide og kjente ansikter + noen helt nye-men også blide fjes, gjorde NVK-avd.Rogaland sin aller første apportprøve til en storslått suksess! Fasilitetene sto i kø -en idyllisk plass, - flotte rom med gode senger, dusj og do, - liten strand med flytebrygge et lite stykke uti vannet, - en 50-manns lavvo med grill og sitteplasser til alle og med gå-avstand til alle øvelsene. Kan nok ikke få det bedre enn dette....?!!! Ja alt dette hadde nok kommet på rams uansett hvordan det hadde gått!!!

Vi kom til Horve på fredag i 19-tiden, fikk pakket ut og møtte de andre på fotballbanen der vi grillet og koste oss.

Glad gjeng på fotballbanen.

Alex, som er leder i NVK-avd.Rogaland, hadde kjøpt med en champis for å feire vår første apport-prøve noensinne.

OIIII!! Den smalt!!!!

- Og alle fikk smake....

Etter en deilig natts søvn, stilte vi med friskt mot som vanlig, men jeg er jo litt rar da - like nervøs hver gang. Igjen viste det seg at det alldeles ikke var nødvendig....

Opprop på lørdagen

Vi startet på vann - der Indie igjen var litt ivrig, men jeg fikk stoppet henne før streken - løper litt langs kanten, før hun gjør resten av øvelsen perfekt. Søkapporten er feilfri, og på sporet har hun et tap mellom 3 og 4 merket. Poeng: 8-10-8. - 1.pr.AK apport.

Yoko startet med et perfekt vannarbeid + søkapport, men på sporet tygger hun litt på rypa og får trekk på det. Poeng: 10-10-9. - 1.pr.AK apport.

Ove forteller kjæresten hvor fint han har det....

Det var et ekstremt høyt nivå på hundene denne helgen, og jeg vil få gratulere de som har fått bli med i den eksklusive 130-pins-klubben : Roy Fasseland m/ SV Silva, Steinar Søiland m/ KV Diva og Frank Ådne Pedersen m/ KW Bella! Herregu' så bra - GRATTIS!!!

Søndagen kom med litt skyer til alles "glede", og tempen hadde sunket noen grader. Indie og Yoko virket allikevel steinklare til dagens gjøremål (litt ivrige, er vel mer rett å si). Denne dagen startet vi på søkapport litt borti skogen, og begge gjorde en vanvittig strålende jobb. Neste øvelse var vann - Indie (som vanlig) litt ivrig, men gikk rett i vannet, fikk etterhvert måkevinge over øynene og returnerte til meg med hjelp av stemmebruk og klapping før hun avleverte perfekt ( i "blinde")! Yoko gjorde alt perfekt - men jeg gjorde en aldri så liten førerfeil som førte til at hun slapp måken litt for raskt. På sporet mister Indie sporet mellom 3 og 4 merke(igjen), men finner rypa, returnerer raskt og avleverer korrekt. Yoko fikser en perfekt sporapport! Poeng - Indie: 9-10-8, og Yoko: 9-10-10. 2x1.pr.AK apport idag også.

Ikke nok med det....Yoko ble prøvens beste AK-hund med 2x29 poeng - Gu eg è stolte!!! (hadde Roy stilt med Silva den dagen, måtte jeg vel sett laaangt etter dette...?)

Stolte snupper skinner som stjerner!

Jeg vil også fremheve noen av UK-hundene som gjorde inntrykk på meg. KV Coca Cola til Alex, som ikke skjønte tegninga for 2 uker siden, fikk 2x1.pr UK (full pott på søndag), KV Vega til Kjetil, fikk 2x1.pr.UK og KM Hauken til Oddrun Runde fikk 2x1.pr. UK ( full pott begge dagene) og ble med det prøvens beste UK! Godt jobba alle sammen!

GRATTIS til alle som fikk premie!

Ingen tvil folkens, dette er en prøve dere absolutt ikke må gå glipp av til neste år! Vi kommer ihvertfall!!!!

Aldri et år uten....!

2009-06-23T11:50:00.000-07:00

Aldri et år uten....på Kilefjord camping. Som alltid stilte vi med friskt mot på NVK-Agder sin apportprøve. Det ble jo som vanlig en fantastisk koselig helg med mange kjente ansikter, god stemning og stort sett sol hele helgen. Lørdagen ble en alle tiders dag for oss. Yoko gjorde det friskt, og fikk seg en 1.pr.AK apport. Indie derimot, hadde et par problemer... Søk-apporten gikk helt greit, på spor-apporten måtte jeg sette henne på en gang til før fuglen kom inn. Når vi da endelig skulle på vannet, fant nok Indie ut at dette ikke holdt til noen første allikevel. Hun la ned måken for først å riste seg og så tutle litt med fuglen på bakken (som en hvilken som helst katt ville gjort), før hun endelig fant ut at det smarteste var nok å returnere til meg med den måken. Hun fikk allikevel 3.pr.AK apport.

På kvelden ble det grill-samling på terassen til Alex å di. Kjempekos kveld med historier all mass fra flere av deltagerne. Kvelden var utrolig flott med solnedgang og stille vann, men for å ikke glemme.... Det var masse masse knott!!!

Søndagen så ut til å bli like fin som dagen før, og vi gledet oss til å komme igang. Vi skulle starte på vann, og Yoko gjorde alt som hun skulle. Indie går i vannet, svømmer rett på måke (helt bort) for å så snu - uten å ta den med seg!!! Jeg har vel aldri opplevd at hun har gjort noe sånn, så det kom noen høylydte kommandoer fra meg - iblandet latter. Ja, hva kan man gjøre da?? Etter mye styr, mange vendinger og masse svømming fra Indie, ble jeg nødt til å kalle henne inn igjen uten fugl. Det så ut til at Yoko skulle redde dagen vår... Søk-apporten gikk bra. En pause på tunet måtte vi jo ha før sporet skulle tas. Da kom det en liten skur med regn for å rense luften og parasollen kom til sin rett.... Yoko så syn på den ledige stolen i regnskuren....

Når pausen var ferdig skinte solen igjen og øvelsen ble satt igang. Yoko gjør et perfekt spor - nesten helt frem (2-3 meter fra rypa) for og så gjøre retrett til meg, uten fugl... Etterpå ville hun ikke gå sporet på ny, så vi ble nødt til å avbryte. Pyttsann - Can't win them all!!!

Uansett er vi klare for Horveprøven til NVK-Rogaland 4-5 juli.

Yoko's første CERT på utstilling!!

2009-06-17T11:58:00.000-07:00

Rogaland Fuglehund Klubb hadde iår sin årlige utstilling den 14. juni på Vaulen Badeplass.

Vi måtte jo stille som vanlig. Jeg ble helt satt ut da ring-sekretæren begynte å samle en haug med sløyfer i hånden sin. Ikke nok med det..... Hun fant også frem den gjeve rosetten med nasjonalfargene - som betyr CERT!!!! Masse fine ord ifra dommer Anne Marit Olsen.

Kan tro John og jeg er stolte, selvom vi vet at hu litla sviskå vår è flotte!!!

Yoko med alle sløyfene og rosetten : 1.BK, 1.BKK, CK, CERT, 1.BTK, BIR.

Årets første apport-prøve 6. -7.juni....

2009-06-09T11:51:00.000-07:00

Årets første apport-prøve er unnagjort, og resultatene ble ikke så ille som ventet!

Vi har vært på apport-prøve kurs i regi av NVK-Rogaland, + fått trent en god del utenom. Siden det var Yoko's første start i AK, måtte vi trene endel på spor. På treninger greide hun sporet sånn cirka annenhver gang.... Ikke rart at vi tvilte litt.

Det var absolutt ingenting å tvile på! Hun tok lørdagen med storm og fikk tildelt 1.pr.AK!!

Det sto ihvertfall ikke på vannpasjonen!!!

Søndagen virket det ikke som hun var helt i modus, men fikk allikevel med seg en 2.pr.AK. Noe vi er godt fornøyde med.

Indie rasket med seg 2.pr.AK begge dager. På lørdagen fikk jeg høre at jeg burde ha stoppet henne når hun gikk før apport-ordre, så det lærte jeg til dagen etter. Også Indie virket litt utafor på søndagen. Men det gikk jo greit for det.....

Det var flere "Fiti-fanter" med. Odin og Vega til Kjetil og Astrid. Astrid førte Odin for første gang, og fikk 1x3. + 1x1.pr.AK apport.May-Britt hadde fått den ære av å føre Bella for første gang, og det med glans også... 2.pr.AK på lørdag og 1.pr.AK på søndag. Kan tro... hadde smilene dem's gått rundt hvis det ikke hadde vært for ørene??? Kjetil førte Vega (som er unghund) frem til 2x1.pr.UK apport, og ble med det dagens beste på søndagen, og prøvens beste unghund!! KJEMPEBRA!! GRATTIS!!! Lørdagen ble Vega slått kun på alder av en KLM (14 mnd.) med navn "Hauken" -eier Oddrund Runde.På lørdagskvelden var det grilling og premieutdeling på plassen. Prat og latter, gode historier og solen holdt seg fremme helt til sene kvelden

Jeg vil også gratulere Steinar Søiland og KV Diva som ble dagens beste AK både lørdag og søndag + prøvens beste Ak-hund!

Neste prøve blir på Iveland i Agder, og det gleder vi oss til!!! -Da blir det vår tur!!!

Jentetur & Utstilling!

2009-05-27T07:48:00.000-07:00

8.mai, dro Karen og jeg ned til hytta i Åvik (Karen sin). En utrolig flott hytte med en ro som fyllte meg helt inn i hjerterota. Vi fikk fyr i peisen, flammer på stearinlysene og vin i glassene. Èn liten ting skar seg.... Det hadde nemlig vært lekkasje i vannledningen til nabohytta - dermed var vannet til hytta stengt. Karen hadde flere store vannkanner stående, så tannpussen skulle vi nok greie. Lørdagsmorgen viste seg fra en mye bedre side enn meterologene hadde meldt. Sol og svak vind istedet for øs pøs regn. Det skulle bli en super dag på utstillingen i Kristiansand! Der hadde vi avtalt å møte Elin (som skulle være med oss tilbake til hytta). Spente som småunger sto vi utenfor ringen og ventet på tur.Remy, til Karen, fikk med seg rubbel og bit. Hans 4. store CERT. og gikk videre til show der alle vinnerne møtes.

Yoko fikk 1.BK og 1.BKK og ble ferdig for dagen på 1-2-3.

Tilly, til Elin, fikk 1.BK og 2.BKK og var også ferdig for dagen. Så var det bare å sette seg ned å vente til den store avslutningen.... Kl.15:00. Dessverre ble det bare èn runde på Remy før dommeren sa "takk for idag", han hadde sett seg ut noen andre som skulle være med helt til slutt. Så bar det avgårde til en hjemmelaget fiskesuppe hos Elin's foreldre - som var nyyydelig! Vel belåtne, trillet vi tilbake til hytta med sløyfer og rosetter - klare for å feire. Nok en fantastisk koselig kveld med masse jabbing og latter til langt på natt. Takk for en kjempe kjekk helg , og ja.... Jeg blir veldig gjerne med igjen!!!

2009-05-03T10:55:00.000-07:00

Tja.... Hva kan man si??? Helgens feiring av mine fylte 40 år ble kjempekoselig, med mange gode venner, mye mat, enda mer drikke og en "joik" skrevet på kun kort tid. Mine nærmeste ble ropt bort til bordet (en og en) der blokk og penn var funnet frem - for å avgi noen bevingede ord - for så å bli satt sammen av kveldens poet(er).

Gutta i dyp diskusjon om de bevingede ord

"Melodi: -og om litt er kaffen klar" Fremført av Frank Ådne Pedersen på Finnmarksvis!!!!!

Ååå hvilken morgenstund, John han har smil om munn
For Bjørg ho har blitt 40 år, ho var jo så uuuung i går.
Men vi har no ikke sett nån gråe hår, ikke i dag, å ikke går.

Tenk vesla er voksen blitt,
Kan se at ho smiler litt.
For livet har blitt riktig bra, å John han er staaadig graaa
For nå er det strihår å jakting å viiin
Å ho Bjørg e liike fiin.

Når katta på plenen gikk, skal si at ho farta fikk..
For strihår det er ganske frekt
Og av å til de-måtte-giii konfeeeekt
For katta det er jo beste mann tar, å om litt er kaffen klar.

Ja Bjørg vi vil hylle deg, du er jo så snill og grei
Når du ikke har røykestopp, da er du en rooosenknopp
I valle og sirdal du trener din hund, mens John han tar en blund.

Til nordNorge reiste duu, med indy du hadde truuu
Men terrenget det var altfor flatt, å skian dæm vaaa bakglatt
Nei det blei ingen fuggel å porselensglass, men ei natt, på han flyplass

Ja Bjørg du må reise deg, du vet vi er glaaad i deg
Å no har vi han helt siste vers, så skal kånjakken til John til pers
Vi håper at festen blir skikkelig bra, å om litt e kaffen klar.

Skåål for jubilanten.

Johan Anders

En aldri så liten tanke rørt

- Joda, kaffen ble klar like etterpå, og conjakken - den ble tom..... Takk til alle dere som gjorde feiringen min komplett. Jeg hadde en kjempekveld, og jeg håper at dere også koste dere!!

Ps. Dette ble tatt på min 40-års dag. Det er herved bevist at man fremdeles ikke er helt voksen......

Sko bare en dagstur til Neseheia!

2009-04-19T07:42:00.000-07:00

Kjetil og John greide tilslutt å bestemme seg... De sko bare på en dagstur til Neseheia for å få med seg sesongens siste prøvestart. Lite visste de at dagen idag skulle få en sånn lykkelig avslutning....

Phønix startet opp knallgodt (i 1. og 2. slipp), hadde seg en stand langt ute - men da Kjetil kom til og ba om reis, hadde fuglen fløyet. Phønix gikk seg en tanke ned i 3.slipp, men fikk seg et godt fuglearbeid helt på tampen av slippet. Det endte med en kjempefin 2.AK.! GRATULERER Kjetil!! Tenk, Phønix er ikke mer enn 2 år og 8 dager idag...

Kjetil og Phønix

Yoko startet også med full sprut. I 2.slipp ordner hun seg et komplett fuglearbeid, med djerv reis - og fullstendig rolig i oppflugt og skudd. John var passe nervøs etter denne runden....... Yoko holder både fart og jaktlyst på topp. Dessuten får hun enda et fuglearbeid på slutten av dagen. Det resulterte i en super 1.AK !!!!

John og Yoko

Yoko's 1.pr.AK. Kritikk :
Yoko jakter i meget stor fart, kraftfull aksjon. Dekker det anviste terrenget på en svært god måte. God kontakt. Støkker rype som respekteres. Senere stand, reiser på ordre, djervt presis rype, rolig i oppflugt og skudd, utreder. Senere ny stand, fører reiser Yoko på avstand, som reiser villig og presist, rolig, utreder. En herlig hund som tildeles 1.pr.AK. Apportbevis forevist. Fuglebehandling x 2 : presisjon 4-4, reis 6-5, slipptid 60 min. Stand m/makker: 2, Makkers stand.1 Sekundering: Spontan. Tallkarakterer: 5-5-6-4-4-4 Dommer: Arne Abel Lunde.

Syge salamander så stolt jeg er av 2 av Fiti-fantane som bare skulle ta seg en "liten dagstur!!

Endelig godkjenning av kennelnavn.

2009-04-16T13:37:00.000-07:00

I dag fikk jeg brev fra NKK om at ventetiden var over.... "Vi har den gleden av å medele dem om at protesttiden på Deres kennelnavn er ute og at De kan nå begynne å benytte kennelnavnet." Det vil si at jeg nå offisielt er innehaver av Kennel SHIPMANN DOTTIR! Det ligger en historie bak mitt kennelnavn som strekker seg helt tilbake til 1970 da husets første strihår kom i hus, etterfulgt av mange, mange fler... Min far valgte "Shipman" til kennelnavn siden han var kaptein. Valget mitt ble jo såre enkelt.

Valper som kommer fra mitt oppdrett vil derfor få følgende navneoppbygging: Shipmann Dottir's + Valpenavn.

NM-lag og NM på Andøya 2.-5.april - 09

2009-04-13T09:32:00.000-07:00

En uke før NM, lå allrede nervene på utsiden av kroppen. Etter mye om og men var jo alt klart for avreise, og jeg ankom Andøya ca 14.30, 1.april. Dog uten kamera!!! Vel innlosjert på rommet, skulle Indie og jeg ta en liten luftetur. I resepsjonen møtte vi på en "gammel" kjenning (Torfinn) som har vært her på Forus og dømt. Den gang da vrikket han foten kraftig, og jeg fikk den "ære" å legge på støttebandasje. Denne gang greide han å skalle panna i bilen - og dermed måtte jeg trø til med litt sårstell. Jammens godt at jeg har utdannelse i faget! Torsdagen våknet jeg kjempespent kl.05.15. Været var helt upåklagelig, men de store flamingoene i magen min ville ikke gi helt fred. Etter trekningen ble det klart at Indie og jeg fikk slippnr. 7, mot en breton. Terrengene vi kom til var så storslåtte at både Indie og jeg kom helt utav det.

Makker gikk veldig godt, imens Indie ikke helt hadde funnet utav disse store flatene med små-elver innimellom. Hun valgte derfor letteste utvei i begynnelsen og slutten av slippet - ved å følge makker, og litt for seg selv sånn cirka midt i... Tilslutt endte SV-laget på en delt 5 sammen med GS-laget. Heldigvis tok Korthår-laget sølv, imens Breton-laget vant gullet!

Gull-laget

Sølv-laget

Gratulerer så masse til alle!!!!

Fredagen brandt rød i horisonten, og flamingoene var blitt byttet ut med svære strutser som drev å trampet rundt i magen. Det var helt klart at dagen ville bli rett så nobel. At frokost var noe jeg kunne se langt etter, var vel heller ikke'no nytt... Oppropet utenfor hotellet ble absolutt et høydepunkt. Der stilte mannskoret opp med "Ja vi elsker..", -det tok alldeles pusten fra meg. Nå begynte alvoret i NM-Individuell konkurransen... Vi måtte kjøre en lang stund, og da vi endelig kom frem var det vår tur med èn gang. Vi startet ved "roten" av et fjell med masse biotop på høyresiden og nesten ingenting på venstre. Indie brydde seg alldeles ikke om makker denne gang, for å jakte i biotop er noe hun kan. Feilen var jo at begge sider skulle jo tas, men Indie ville ikke komme nedover - hun så ikke syn på venstre siden. Hun røk ut fordi hun ble noe ensidig (og egenrådig) mildt sagt. Makkeren hennes ville ikke ut i noe akseptabelt søk, så skyss hjem ble ikke et problem.... Lørdagen sto vi på ventelisten til Extit-cup, og den var jo lang som et vondt år. Det endte med at vi ikke kom med så vi tok en rolig dag på hotellet og en lang rusletur rundtom sentrum. Det viste seg at det var muligheter for å starte i AK på søndagen, og det ble så fristende at jeg greide ikke å la være. Igjen møtte vi disse store flatene som var delvis dekket med snø. Indie gikk ganske så godt, men under innkalling støkker hun fugl - blir for urolig og utgår. Sånn kan det gå - av og til....

Hjemturen ble en lang og strabiøs tur. Avgang fra Andenes var kl. 19.30, og ankomst Gardermoen ble så sen at det ikke gikk noen fly hjem før dagen etter! Indie fikk sove i buret sitt og jeg endte opp med å overnatte på en knallhard benk, med den ene armen inne hos Indie og hodet på en liten ryggsekk. Merkelig nok greide jeg å sove litt. -Vi så nok ut som noen uteliggere der vi lå benkret opp utenfor innsjekkingen.... -Men absolutt verd hele turen!

Skal jeg opp til Andøya på prøve igjen, trenger nok både jeg og hund en aldri så liten treningstur i forkant for å finne utav terrengene......!

Til slutt vil jeg takke NVK for at Indie og jeg fikk være med på NM-lag. Det har vært en opplevelse som jeg aldri vil glemme!!! Jeg vil også gi Jan Telhaug en takk for at han har vært så snill å sende meg noen bilder fra Andøya som jeg kunne få bruke her!!

Hovden 2 blir IKKE siste prøven...

2009-03-25T13:48:00.000-07:00

Ja, nå begynner Hovden 2 og nærme seg. Det blir "tidlig" avreise på fredag sånn at vi (til en forandring) kommer frem mye tidligere enn vanlig. Det blir godt med en liten forandring på det hakket. Denne helgen blir som en liten treningstur i forhold til hva som venter oss i midten av neste uke....
Indie og jeg har nemlig fått den ære av og bli med på NM-lag. Fikk telefon på mandags ettermiddag av Anders Simensrud.... Han begynte så forsiktig med å gratulere for så å komme med den egentlige grunnen for at han ringte meg. # Har du og Indie lyst til å være med på NM-lag? # Jeg ble jo litt forfjamset, men tanken var fryktelig fristende! Det var endel ting som måtte i boks før jeg kunne gi et endelig svar. Penger, plass å bo og ikke minst flybilett til Indie og meg. Mandags kveld ble brukt til å snakke med Widerøe, om raskest rute til og fra, om bur med hund gikk greit osv. osv..... En stor takk til Widerøe som jobbet iherdig for å få oss med, selv om det tok litt "tid" før jeg fikk klarsignalet. Idag kl.12.30, fikk jeg telefonen.... #"Nå har'du plass, både til dæ og dyret"# HERREGUD..... Liten venteliste på NM-individuelt, så vi håper å komme med der også! Ka då "nøsen"??? Drid i... Andøya, here we come!!!! Lover med dette at vi skal gjøre vårt aller beste!!

Sirdal 2

2009-03-18T11:21:00.000-07:00

STORE GRATULASJONER til Kjetil, og hans 2 unghunder, Vega og Phønix som begge slo til på lørdagen og fikk 1.UK !!!! En fantastisk strålende prestasjon, og meget velfortjent.

Kjetil, Pønix og Vega

Petter Henriksen og pointer Bruce Willis, dro også i land 1.AK og ikke nok med det...Frank Ådne Pedersen med pointer Uma(som nettopp har gått over i AK-klassen) fikk 1.AK på fredagen, og stilte likeså godt opp på VK'n på lørdag!!! GRATTIS ALLE SAMMEN!

Petter Henriksen

Selv ble det ikke utrettet stort fra oss på lørdagen. Yoko gikk ikke bra nok og Indie totla seg vekk med å løpe etter fugl....

Søndagen gikk Yoko kanongodt (det var nesten som vi hadde fått ny hund), men kom dessverre ikke i fugl. Hun fikk 70 min. slipptid, så det sier vel sitt?? Indie langet ut..... ut av anvist terreng, og kunne ikke bedømmes. Er ikke lett å dømme hunder man ikke ser heller....

Vel, nå er det bare å satse på Hovden 2. (28.-29. mars) Det blir nok vår siste prøve denne sesongen (tror vi).

Hovden 1: 100% uttelling og 2. x 3. AK til Yoko!

2009-02-23T07:45:00.000-08:00

21. og 22. februar 2009, stilte vi på prøve på Hovden, og etter forholdene burde det bli kalt "svømmeprøve".... På lørdag var det skikkelig rufsevær med vind og snø, men vi lot oss ikke stoppe av den grunn... Yoko og John stilte begge dager på kvalitetsparti (UK/AK) og gjorde en formidabel innsats. Selv om Yoko syns det var fryktelig tungt, og måtte snu seg noen ganger til far for å forsikre seg om at han virkelig mente dette, kom hun seg ut i premieringsverdig søk. Han var nok litt heldig på lørdagen. Det var samstand med makker, og makkers fører hadde vært smart nok til å rote frem startpistolen og fikk skutt etter reis-ordre. Begge hundene var komplett rolig i oppflugt og skudd. John følte seg litt som en "rooki" der han sto! Dagen endte med en fortjent 3.premie AK.

For første gang i historien, stilte jeg i VK'n, uten å ha magen full av sommerfugler, men med skikkelig "layback-stil". Jeg følte meg helt rolig - for Indie har jo virkelig bevist hva hun duger til. Indie gikk kjempe-godt, tross det tunge føre. Etter første runde var hun rangert som nr.6, og etter 2.runde lå hun som nr.4. Da var det 2 som hadde hatt fuglearbeid. Etter runde 3, som varte 5 min. lå hun fremdeles som nr.4. Hadde dette vært en 2-dagers VK, så hadde hun nok vært med til neste dag.... Seieren gikk til Njål Lundevik og KV Zanta, 1.VK m/CK ! 2.VK gikk til Børge Simonsen og P Jenta. Gratulerer så masse til begge! Ingen andre fikk premie i VK'en.

Njål Lundevik og KV Zanta

Børge Simonsen med P Jenta

Klokken 16.45 var vi alle var samlet i hytta igjen. Etter litt diskusjon, fant vi ut at det var så lenge til premieutdelingen at vi droppet den. Ingen hadde lyst til å kjøre så sent på kvelden, så vi tok oss en kald pils og et lite glass med tatlevitt for å varme oss litt. Deretter gikk vi bort til Hovden Fjellstoga og spiste en fortreffelig laksemiddag. Godt stappa og en tanke trøtte ruslet vi tilbake til hytta for å ta en rolig aften. Ola (far til GS Chanti), som delte hytte med oss, skjønte fort hvorfor jeg kaller det "tatlevitt". Tungen hans gikk alldeles i krøll utpå kvelden. Det var så og si umulig for han å uttale ordene riktig. Ka e det så skjer nå....Har aldri opplevd dette før...?Synd vi ikke hadde videokamera med....!

Søndagen kom med løfter om en tanke bedre vær. Vi var ganske i tvil om det, men så lenge lørdagen gikk så bra var det bare å stille med friskt mot og med håp om å finne fugl. Det viste seg å bli en ganske variert dag sånn værmessig. Dagen besto av snø, vind og sol om hverandre, samt en hel masse gode hunder som greide "svømmeknappen". Det ble en fantastisk dag i fjellet. Igjen var John litt heldig... Yoko fester stand i en bratt oppover bakke, fugl letter litt til venstre for henne, og dommer roper "skyt"!! John hadde ikke skutt hvis ikke dommeren hadde sagt det - for han så ikke fuglen! Yoko var komplett rolig igjen, men lå å tippet mellom 2.og 3. og hadde heller ikke fått vist reis. Derfor måtte hun bli med videre til 4.slipp. Hun var helt kjørt etter snøsvømmingen, og dessverre greide hun ikke å overbevise dommerene helt i siste slipp. Hun ramlet ned til 3.premie AK. Men fytti, Vi er strålende fornøyd med det!!!!!!

John og Yoko fikk 100% uttelling på Hovden -- 2 x 3. AK

JAAAAAAAAAAAAAAAA! HERREGUD, DÅ E U JAKTCHAMPION!!!!!

2009-02-15T12:33:00.000-08:00

En fantastisk dag på Sirdal 1, 14.02-2009!

Vi ankom opprop i ca 28 minusgrader (kaldt som fanden!), med godt mot og en lovnad om nydelig vær fra meterologene! Jeg hadde en extrem prestasjons-angst etter at Alex har ført frem Indie fra det ene til det andre ifjor....... -Men nå var det min tur...

Etter å ha kommet oss litt innover i terrenget og opp der solen var, var det Indie sin tur. Dommerne fant ut at det var nok smart å ta den fjellsiden som lå i skyggen først... Noe jeg syns var litt trist siden solen endelig var kommet frem. Indie starter noe helt enormt. Blir jo litt bekymret da hun markerer der borte på den andre siden av dalen, men hun løser ut og jobber seg fint tilbake mot oss. Makkers fører og jeg siger rundt et "hjørne", og der - der står Indie. I en flott stilfull stand, skrått bak et tre. Pumpa går, for jeg ser også rypa. Den sitter mellom oss og Indie. Jeg får meldt stand, makkers fører flytter seg litt for at jeg skal få komme til - og rypa letter, dermed får ikke Indie vist reis. Til gjengjeld er hun rolig i oppflugt og skudd, og apporten sitter som et skudd. Plutselig så lå hun på topp.

Det var en ganske lang og nervepirrende dag, selvom jeg utad prøvde å dekke over med å si at "dagen er ikke over ennå, vi får vente å se."

Klokken halv seks på kvelden var det et faktum. Det var kun Indie som greide å få seg et godkjent fuglearbeid, og dermed også sin tredje 1.VK!!!! Det var et gigahøyt gledesbrøl fra meg -JAAAAAAAAAAAAAAAA! HERREGUD, DÅ E U JAKTCHAMPION!!!!! Antageligvis hang ekkoet igjen der oppe i heia i flere timer etterpå...... Tårene mine trillet, og jeg kan fremdeles ikke slutte å smile. De siste poengene som manglet er nå i boks!!!! Jeg er så sinnsykt stolt av den hunden at det går ikke an å beskrive!!!

Her er kritikken: Mot Malin går Indie enormt, litt åpen men med god kontakt. Stand, når fører kommer til letter fugl presist foran Indie som er komplett rolig i oppflukt og skudd. Utreder og apporterer korrekt! Indie vinner slippet. Mot Pia fortsetter Indie meget godt, men Pia vinner slippet. Senere mot Tuva, holder fortsatt meget høy klasse, men må se seg slått av Tuva som revierer litt bedre. Indie har idag vist oss et fint fuglearbeid og får en velfortjent 1.VK!

Tallkarakterer: 5-5-6-4-4-4, fuglebehandling 4, apport 1, reis I.B, Slipptid 15-10-10 Dommere: Børge Simonsen og Arne Husveg

Indie's poeng:
1.UK lavland på Forus - 09.11.2003 - 2 poeng
1.AK vinter i Neseheia - 10.04.2005 - 3 poeng
1.VK høyfjell i Sirdal - 02.09.2005 - 3 poeng
1.AK vinter på Hovden - 18.03.2006 - 3 poeng
1.VK med CACIT høyfjell i Sirdal - 31.08.2008 - 5 poeng
2.VK høyfjell på Hovden - 05.09.2008 - 2 poeng
1. AK lavland i Vestfold II - 25.10.2008 - 3 poeng
1.VK vinter i Sirdal - 14.02.2009 - 3 poeng
1.AK apport i Vennesla - 24.06.2006 - 1 poeng
1.AK apport på Bråstein - 08.06.2008 - 1 poeng
Totalt 26 poeng

På søndag var det tid for sofakos for to små-støle og stolte jenter.

Yoko stilte også, begge dager - og i følge John var det ikke mye å rope hurra for. Det manglet både bredde og dybde ..... -Noe Alexander stusset litt over.... For det burde vel være dyp nok snø i Sirdalen - mente han.... =)

Sirdal 1: Here we come

2009-02-13T10:54:00.000-08:00

Ska sei så tiå fyge... Nå e det jo tid for prøver igjen og imårå e årets fysste prøvestart! Sommerfoglene i magen begynner å øke i størrelse, men det e jo ikkje någe nytt for meg. Det e jo sånn kver gang. Jippi! Me ska finna foggel igjen!

Har 2 4-bente som glede seg vilt og hemningslaust og han 2-bente e'kkje så langt vekke han heller.

Me krysse alt me har for at me får ein flotte helg i Sirdal.

Mine tanker går til far....

2009-02-09T08:28:00.000-08:00

Indie og Alex har fått tildelt "Vorsteh-statuetten"!

Hva? En statue...? Kan den spises?

På lørdag var det stor fest på distriktskonferansen i Vorstehhundklubben. Der skulle vel eierne til Indie også ha vært.... men dessverre kunne ikke mor. De som vant NM-lag høyfjell, var alle invitert - eiere og førere. Til vår store overaskelse fikk Indie og Alex(fører) "Vorsteh-statuetten" for en fantastisk prestasjon på NM-lag, som de vant. Et historisk resultat som ikke er blitt oppnådd før. En utmerkelse som henger høyt, høyt opp!!!! De andre på laget fikk også - Rune Fossum med Zorro og Arne Aalberg med Fia. Det er verd å nevne at det er ekvipasjene som fikk tildelt den store prisen. Igjen takker jeg på det varmeste for at Alex stiller Indie når vi ikke kan.

Alex og Indie fra Forus.

Mine tanker går til far som burde fått oppleve dette. Han har igjennom alle tider satset på vorsteh'rn, og endelig så kom Indie....Etter 34 år! Han fikk med seg starten hennes - 1.-2.-og 3.UK på en og samme helg. Det var vel antagligvis første gangen jeg fikk se en liten tåre og to i far's øyekrok. Kun få måneder etter ble han syk og døde. Indie var nær ved å bli gitt vekk, men heldigvis sto jeg fast på at mor skulle beholde henne og jeg ble medeier. Første prøven vi stilte på etter at far døde fikk vi full uttelling... 2x2.AK og 1x3.AK på Forus. Det har vært veldig spesielt å føre Indie, for det var jo far's Number 1. Vi har opplevd det mest spektakulære man kan - tror jeg. På Neseheia året etter, gikk vi ut i tett tåke. Jeg gikk å tenkte for meg selv at hvis dette går bra så går vel alt bra....? Indie holdt koken hele dagen, og plutselig fosvant tåken. Jeg kikket opp og tenkte at - her har nok han far en finger med i spillet... I 59.minutt finnes Indie i stand. Vi fikk hennes første 1.AK den dagen (mot at jeg måtte synge for dommeren). De som var med i partiet, sa at han Bjørn(far) satt nok der oppe å smilte i skjegget sitt, ja. Alle som har gått med meg på prøve, vet hvor sentimental jeg er - så det sier seg vel selv at tårene trillet...?

Far og Hekla julen 2002.

Også første gang hun stilte i VK'n dro hun til.... da med 1.VK! Den dagen var jeg glad det fantes en kjempesnill sørlending som så og si fulgte meg og Indie ned fra fjellet. Bare så det er sagt, startet også denne dagen med tett tåke for så å forsvinne og la solen skinne ned på oss! Man kan jo bli litt overtroisk av mindre....

Indie og meg etter VK-finalen

I høst fikk hun også 1.VK med CACIT, det var sammen med Alex som fører.

Jeg håper at far får dette med seg på en eller annen måte, for det skulle vært han som hadde fått dette til med Indie. Uansett hvordan vi snur og vender på alt mulig - er det en ære, en bragd og en fantastisk opplevelse å få tildelt "Vorsteh-statuetten".

Jeg er veldig stolt over alle de gode resultatene hun har oppnådd igjennom årene, og nå mangler hun bare 2 poeng til å bli jaktchampion.

JULEHILSEN

2008-12-24T01:52:00.000-08:00

Hei på dere!

Ja nå er julen i full gang og tiden er inne for å slappe av og la de fir-bente få hvile. Jeg skulle selvfølgelig vært en tanke flinkere til å oppdatere sidene her, men ting har vært en tanke travle og skrivelysten har ikke vært på det høyeste... - tror at jeg vet hva nyttås-forsettet mitt blir...?

Her kommer en superrask oppdatering:

Yoko på Forusprøven: Stilte i VK - hadde slipp mot Norgesmesteren Breton Drillo i første slipp. Hun gikk supert, med god kontakt. forsvant inn i noe høyt buskas - og opp kom en rugde. Yoko var komlett rolig (vi så dekkenet), utredet godt, fikk seg en minus grunnet støkk, men vant slippet over Drillo. Hun forsatte dagen uten å komme for fugl.

Indie gikk med Alex på samme parti, hun gikk stort og flott, men kom heller ikke for fugl.

I NVK-Rogaland har vi en vandrepokal som tilfaller Rogalands beste vorsteh. John og jeg var overbevist om at det var Tavi som skulle stikke av med den, ifølge våre beregninger lå hun og Indie likt og da er det yngste hund som vinner. MEN - våre regneferdigheter var ikke så gode som vi trodde og vi fikk alldeles hakeslipp da INDIE ble ropt opp som ÅRETS VORSTEH i Rogaland! Vi takker Alex igjen for all føringen av Indie igjennom året! Uten han, hadde hun ikke kommet halvveis opp på den lista...

3 stolte snupper - Indie, mor og meg

Nå begynner planleggingen for neste års prøver, og vi håper på gode resultater i 2009 også.

VI ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD OG AVSLAPPENDE JUL OG ET HELSE OG BEGIVENHETSRIKT 2009.

Grattis til Aron og Tavi!

2008-11-09T07:50:00.000-08:00

Idag, 9.november,dro våre venner til Rogalandsprøven.

Tavi

Aron dro iland en 3.pr.AK skog, og Tavi durte videre med en 1.pr.AK skog.

Aron og Yoko

Grattis så masse!!!

På skog for første gang!

2008-10-29T12:09:00.000-07:00

Andre halvparten av "Fiti-fantane" dro til Kvinesdal og for første gang stilte Yoko på skogsfugl-prøve i en alder av 2 år og 3 uker. Hjemme i kjente omgivelser har hun ikke spart på kruttet i det hele tatt så John og jeg var fryktelig spente på hvordan dette ville gå....

På lørdagen havnet vi på en skikkelig klatre-etappe (en burde fått utdelt klatresele og div. utstyr til sikring). Yoko gikk relativt godt, men var for opphengt i lukt på bakken + at hun måtte innom endel ganger for å "passe" på at hu mor hang med. Vi fikk beskjed at hun måtte vise mer om hun skulle få en hel time.... -Det endte med 45 min. totalt, ingen fugl og en laaaang hvil på soffen.

Søndagen kom, og med nytt håp i blikket fikk vi tildelt et nydelig terreng sammen med "Fasselands-expressen". Roy med Silva og Lisa med Diva - det ble jo rene vorsteh-treffet!

Været var upåklagelig, og fugl var det. Både Silva og Diva hadde orrfugl på vingene. Dessverre var det ingen i slippene til Yoko. Silva dro i land en ny 1.AK, Diva tutlet det til med en liten æresrunde. Yoko hadde ennå ikke funnet helt utav det å jakte på skog, og la opp løpet sitt litt bedre enn dagen før. Denne gangen fikk vi 1 hel time totalt. Vi får kalle dette en "treningsrunde", og håpe på at hun har greid å knekke koden til Rogalands-prøven som går 8. og 9. oktober.

Men først ser vi frem mot lavlandsprøven på Forus til helgen.

1.AK TIL INDIE!!

2008-10-27T12:33:00.000-07:00

Halvparten av "fantane fra Fiti" dro til Vestfold for å finne lykken i VK og UK. Om ikke VK'n gikk i boks - så ble det satt opp en "back-up plan" - nemlig i AK på søndagen!

Alex - Tja,- jeg begynner med å takke for at han tar med seg Indie på tur nok en gang, OG at han fører henne frem til enda en ny premie!! (jeg begynner å få prestasjons-angst på å føre egen hund!!) Tavi og Indie stilles i VK på lørdagen uten å lykkes, dessverre.... Da kom "back-up-planen" inn.... AK-start på søndag for begge.

Tavi startet som en kanon - men blir borte etter ca 5 min. Alex leter hele slippet, men hun er borte. Dommerne lar Kjetil lete etter Tavi (som finner henne etter en stund i stand på fasan inne i tett siv), imens Alex må sette på Indie. Hun drar ut i et stort søk og fester stand på fasanhøne, som hun "plukker" med seg siden den ikke fløy. Resten kan leses ut av kritikken som er følgende:

"Indie går med overskudd - dog noe perifert. Finnes i stand - går noe forsiktig frem på ordre og tar fasanhøne på bakken. Utreder. Fortsetter meget godt. Tar ny stilfull stand. Reiser presist fasan og er helt patent ioppflukt og skudd. Utreder. Avslutter dagen med samme intense søk og er en fornøyelse å følge i marken. Tildeles idag 1pr. AK. Apportbevis fremlagt."
5-5-5-6-4-4-4
Dommere: Åke Rosen og Svein Bøe

Tavi fikk heldigvis lov til å forsette, - hun går knallgodt, men uten å komme for fugl. =(

Siste slippet var Alex nødt for å ha begge i slipp sammen, da det ikke var flere AK-hunder igjen å ta av... Det sier seg jo selv at de er noen suverene hunder!!!!

Kjetil og Phønix prøvde lykken for føste gang på lavlands-prøve, uten helt å få det til. Det er jammen ikke lett å bli kastet ut på svææære åkre uten helt å bli fortalt voffor.... Fasaner er no rart no som ikke finnes i fjellet ihvertfall! Nå krysser vi fingre for at han knekker den koden til Forusprøven!

Snørr og stortuting på stubben !!

2008-10-19T06:51:00.000-07:00

Yoko fyllte 2 år den 1.okt iår, og dermed har hun gått over i AK-klassen.

Vi stilte opp på lavlandsprøven i Vestfold, med freidig mot og et lite lønnlig håp om å få tatt med oss en premie. Sender en stor takk til Ivar som huset oss denne helgen.

Jeg hadde glemt mobilen hjemme. Med lånt telefon ringte jeg John som i spenning ventet på at jeg skulle komme hjem, og sa : Yoko har vært i fugl, men jeg må gå, skal ut i slipp nå. melder senere... Klokken ble 17.10 før neste melding : er på tur hjem! Ingenting om hvordan det hadde gått, det ville han jo finne ut når vi kom hjem..... =)Tusen takk til Lisbeth som ofret meg noen tellerskritt så jeg fikk holdt John (+de andre) på pinebenken.

Lisbeth, Zica, Yoko og meg etter telefonen til John

Aldri hadde vi tenkt oss at den 1. starten i AK-klassen skulle føre til 1.pr. AK !!! Dere skulle sett meg ute på stubben der når det gikk opp for meg at dette var faktisk tilfellet....... Det ble snørr og stortuting (-vel, nesten hulking), med god hjelp fra Violet som allrede hadde varmet opp tårekanalen for 1.pr.AK til Aron og 3.pr.AK til Aragon. Jeg må vel innrømme at jeg ble med på oppvarmingen..... Lisbeth fikk 3.pr.AK på Zica. Grattis til alle sammen! Det var jo noen som kikket rart pga. stortuting og snørr... Men fytti, og syge salamander så stiligt. Må jo være lov å vise "litt" følelser.....??? Vi var iallefall skjønt enige om at det var en storslått dag på markene i Vestfold.

Violet,Thomas, Aragon, Aron sammen med dommerne

Yoko's kritikk: Yoko starter på åpent jorde i medvind. Går meget energisk - jakter i store sirkler. Senere blir søket mer bevisst. Hun får med seg lange kantsoner og mer tett terreng. Fortsetter senere sitt meget gode søk. Stand, fasan letter når fører kommer til. RIOS. Utreder ok. Jakter med stort overskudd dagen ut. Tar stilfull, intens stand, reiser presis to fasaner og er helt patent i oppflugt og skudd. Utreder fint. En hund som skapte fest i marken - tildeles - 1.pr.AK
Tallkarakter: 5.5.5.6.4.4.4

Stoltere mor kan man lete lenge etter......

Når Yoko og jeg kom hjem til Ivar, var stemningen så spent at den var til å ta og føle på.... Alle stirret på meg - som var sistemann hjem - lett sa jeg : Aron har fått 1.premie idag... De glodde på meg, så nesten ropte de i kor : Enn Yoko da???? Gledeshylet løftet taket minst 1/2meter opp! Det var ikke bare Violet og jeg som ofret en tåre den dagen!!!

NM - LAG 02.10.2008

2008-10-08T02:19:00.000-07:00

SV Leikvins Ktt Indie

Den 18. sept ringte mobilen, og en stemme sa : Hei Bjørg! Vi har lyst å ha med Indie på NM-lag høyfjell! Tror du at det går greit eller??Jeg kunne ikke annet enn å småstamme frem noen "eeh, vel, joda, men....-Hør nå: Jeg skal jo ikke stille selv der oppe. Vet ikke helt om jeg har lyst å kjøre nesten 12 timer for å gå 1 dag i fjellet....-for å så kjøre hjem igjen....!? Men..- jeg skal snakke med Alex, han skal jo filme der, så kanskje han har lyst å ta henne med? Jeg suste hjem fra jobb, ringte mor for å fortelle at Indie kunne få være med å "leke", og slengte avgårde en melding til Alex. Den lød ca sånn:
¤Hello! Anders ringte,og lurte på om Indie ville være med på NM-lag... Hvis du skal oppover, har du lyst? -Hvis du ikke skal filme der, må jeg si fra til Anders at hun ikke blir med! Håper du kan gi beskjed litt fort??¤

19.september var det klart, Indie fikk være med på fjellet å leke!! =)

Indie og Alex på NM-lag

2. oktober sto "slaget", og Indie gjorde ingen skam på laget sitt. Hun gikk mot IS Tornado, men det var ingen fugl i slippet. Indie fikk karakter 8 på jaktlyst og 8 på reviering. 16 poeng tilsammen. Beste søker uten fugl, fikk 17poeng.... Æ'kk no dårlig det...!! For første gang i historien vant SV-laget NM-Høyfjell!! Vi måtte slippe en aldri så liten gledeståre løs her hjemme.Sjampissen ble sprettet med mange lovord om både hund og fører som gjorde en fantastisk innsats...! Blir jo veldig stolt av å ha en Norgesmester i hus.....
GRATULERER TIL HELE STRIHÅR-LAGET!

Tusen takk igjen, Alex, for at du trør til når vi trenger det.Dette hadde det nok ikke blitt noe av om vi ikke hadde kjent deg!

Trykk på play-knappen for å starte NM-lag videoen!

En noe forsinket oppdatering fra høstens prøve-begivenheter

2008-10-06T11:47:00.000-07:00

Javel! De fire fantene fra Fiti og bikkjene dis

Nå var det vel påtide å ta en aldri så liten oppdatering og fortelle om høstens begivenheter...

Det har vært en travel høst - på alle måter, - og jeg har ligget "litt" på latsiden når det gjelder skrivingen. MEN...- Nå er jeg igang igjen!
Dette blir litt fra alt som har skjedd - men mest om "de fire fantene fra Fiti og bikkjene dis"
Alle hund alle + Kjetil, utenfor jakthytta på Fiti i vinter

Raggsteindalen: Etter all trening og telling, så var det gutta boys som skulle til pers. Alex førte Tavi og Indie i VK. Indie gikk videre til finalen, der hun dessverre ikke lyktes.Tavi kom akkurat ikke videre.... Kjetil fikk sin første høyjellspremie denne helgen, 3.UK på Phønix. Gal-bra!! Grattis! Kjetil forbarmet seg over Tavi slik at hun også fikk være med på "leken". Han førte henne like så godt til 1.AK.! Gu'så stiligt!!! Grattis te både Alex og Kjetil.
John førte Yoko og fikk med seg en flott 2.UK.

En pust i bakken etter en sinnsyk stigning...

John og Yoko

Det skjedde nå hel del med morsomme ting denne helgen som aldri meg er blitt fortalt. Hardnakket påstår de at de har hatt en alla tiders tur... - så det er vel bare å tro det de sier? Utsikten fra Raggsteindalen

Èn ting har jeg fått med meg..... Alex ble dratt ut no alldeles.....! Han var tilbake i hytta, imens Kjetil og John fremdeles var i felten. Det meldes på travelt, med det store spørsmål... "Hva skjer'a"? Det meldes tilbake fra John at Tavi's siste slipp snart er ferdig, han lover også at han skal gi beskjed når tiden er slagen.... Så skriver han : "nå er slippet over" - ingenting mer!

Alex i kjent positur

Alex prøver fortvilet å ringe, John svarer ikke... - Alex ringer Kjetil: han svarer... : "joda slippet er over, det var fugl, å sånn, dommerne diskuterer, må legge på...." Igjen sitter Alex (til en forandring) og lurer på egentlig hva som skjer.... !!!?? Kjetil får den store ære til å fortelle den gladelige nyhet, og det ble god gang i hytta den kvelden!!

Sirdalen: Ja, nå har jo oppvarmingen på høstens prøver bare såvidt begynt..., og vi stiller mannsterke opp i Sirdalen også!

Alex hiver seg på VK'n igjen med Tavi og Indie. Han spør jo vantro om hvorfor ikke jeg vil føre egen hund på "hjemmebane" - så ser han rart på meg når jeg sier -"syns hu går for stort for meg i Sirdalsheiene, kan kanskje prøve meg på Hovden eller no'..." Det blir nesten som gutten kryper på sine knær- "kan eg ta na' med??? -Og det gjorde han.... Til gangs.... Indie gikk videre til finalen, og jammen dro de i land 1. VK m/CACIT!!!!! Ka då, mållause....? Det var dødsbra, og jeg kan love at mine øyne ble ikke tørre på den første halvtimen!!!

Alex med Indie og Tavi

Kjetil og Phønix gjør en kjempeinnsats denne helgen og trør til med 2.UK. etter ca. 105min slipptid, kaster Nixen seg i stand - fugl letter - Nix er rolig i skudd og oppflugt - utreder - fester ny stand - reiser villig ryper - og på nytt rolig i oppflugt og skudd! En superprestasjon!!

Selv førte jeg Yoko begge dagene. Lørdagen ble jo helt fantastisk - med sol, og et søk av Yoko som til tider fikk meg til å lure om det var min hund som var i slipp.... Dessverre får hun med seg et par minuser - 1 tomstand og fote på fugl m/etterfølgende støkk. Dog- hun var helt rolig!
Tallkarakterene var jo førsteklasses for det om....5-5-5-6-4-4-4! Det ble en 2.UK denne dagen.
"kom an,nå finne me di Phønix....."

Søndagen hadde jeg med 2 hunder, - Tavi og Yoko.
Ærlig kan jeg være, - med vonde knær og prestasjonsangst (etter det Kjetil presterte i Raggsteindalen med Tavi), så grudde jeg meg litt.... Det viste seg at Tavi gikk som en gudinne for meg denne dagen. Hun gikk i slipp med en irsk setter(etter)- som etter sigende (fra partiet) sekunderte Tavi, for så etterpå tyvreise og forfølge... Det ble nok en tanke for mye for Tavi dette, og ikke hjalp det med min "lyse" stemme som pep i bakgrunnen "-sitt, - sitt, -sitt Tavi for f......"!!!
Yoko gikk bra denne dagen også. Hun støkket fugl, og respekterte momentant! Rypa ble visst ikke veldig skremt, så den fløy bare over steinen og satte seg, Det innebar at Yoko kunne feste stand, men dessverre gikk fuglen før reisordre ble gitt! Fikk nå ihvertfall skutt, - og Yoko var komplett rolig! Resultat : 3.UK !!!

Yoko og meg

Hovden: Igjen, i ens ærend dro vi avgårde...- til Hovden denne gang. Dvs. Kjetil og Alex dro på torsdagen. Tavi og Indie skulle igjen stilles i VK m/Alex som fører, og Kjetil ønsket en dag ekstra i fjellet med Phønix. John var kjepphøy her i heimen, og mente at hvis Kjetil og Phønix skulle ha 1.UK før Yoko - så hadde de bare fredagen på seg..... Og som kjent er så går det avogtil troll i ord....! Phønix fikk sin velfortjente 1.UK på fredagen og meldingen på mobilen var :

"Vi har fått 1.UK for helvete..."

Derby-biletten var sikret, det var like sikkert som at jeg fikk hull på tårekanalen min ... for n'te gang denne høsten....! Phønix dro også i land en 2.UK denne helgen! Det è så kjekt når någen av "fantene fra Fiti" får det te...!

Her soler de seg velfortjent i glansen av 1.UK!

VK'n gikk også strålende. Tavi slår til med 1.VK m/CK, og Indie trør til med 2.VK! Litt kjipt må det vel være med sluttslipp mot seg selv..... og begge hundene gikk videre til finalen denne gang, men uten å lykkes denne dagen. - Får vel aldri sagt det nok - Men fy faen for en galgoe hundefører du er Alex!!! I tillegg smeller Tavi til med en knallgo' 2.AK på søndagen.

Alex og Tavi, godt fornøyd med helgens innsats

Er ikke verre fanter vi.... Yoko suser avgårde og også denne helgen viser hun at fuglebehandling er noe hun kan! Lørdag fører John og får med seg 3UK, - noe som prøveledelsen ikke helt hadde fått med seg..... -diplom og premie lå visst igjen på kammerset inntil de ble gjort oppmerksom på det...- og en 2.UK på søndag med meg som fører. Hennes 5. premie denne høsten og den 7. UK.premien totalt. Hu e jo goe den litla sviskå!!

Ein "fanta-Vorsteh" fra Fiti...-Sviskå mi..!

Søndagens premier fikk vi nok aldri, da prøveledelsen hadde forlatt åstedet før vi omtrent greide å komme ned fra fjellet! Vi var ikke de eneste som sto der med skjegget i postkassa og syns at det var vel tildlig for sekreteriatet å dra hjem....

Dette har vært en fantastisk høst, med mange gode prestasjoner..... OG vet dere....?

HØSTEN ER IKKE SLUTT ENNÅ!!!! =)

Telling i Valle

2008-08-27T12:13:00.000-07:00

Torsdag 31.juli dro Alexander, Kjetil og jeg inn til Fiti-hytta for å lade opp til årets rype-taksering. Kirsten stakkar, ble syk og måtte holde seg hjemme, så John måtte komme på fredagen slik at vi kunne få delt oss i to lag.

Sven, Svein, Petter og Åge skulle telle inne på Fosen.

Det første som møtte oss når vi kom frem var en låst hengelås - uten nøkkel. Så da var det bare å teste gutta i innbruddsbransjen.

B-gjengen

Jeg, den dusten, hadde i et svakt øyeblikk satt en dato for røykestoppen, - 1.august..!!!

Tenk at de gikk med på å ha meg med....?

Kl. 22.50 , 31.juli, ble den siste "offisielle" røyk tatt med stor andektighet og litt uro i kroppen på om dette ville gå i det heletatt... Joda, hadde startet hele greia uken i forveien med tabeletter, men allikevel!

(det skal sies at 1 røyk ble tatt da innlegget om Balder ble skrevet)

Morgendagen grydde og Alexander, som tydeligvis hadde ligget våken i flere timer, spratt ut av sengen med stjerner i blikket, gliset på travelt og nærmest sang ut - "Er dere klare eller?" Han Kjetil var ikke så langt vekke han heller!!! Men jeg - jeg var i en annen verden og lurte på om det var smart å ta seg en kaffe å våkne på.....

Jo, jeg var frykelig spent på hvordan både Yoko og Indie ville gå den første dagen, om ro i oppflugt fremdeles var et faktum og om vi skulle treffe på noen ryper. Veldig spennende var det også med Phønix og Odin til Kjetil og Octavia til Alexander.

Yoko i stand

Etter en rask kaffe bar det ivei, oppover og oppover - helt opp til linjen vi skulle starte på. Da gikk jeg allrede langt bak gutta, alldeles ikke i humør til no snakk. Jeg kan ikke annet enn å takke for forståelsen denne dagen og helgen igjennom.

Kjetil og Phønix

Det var en fantastisk helg som ventet oss. Været var strålende, flott utsikt, alle hundene var lydige, og fugl fant de! Rypene satt høyt i terrenget, - mellom 1000-1200 m.o.h. Kullene var av forskjellig størrelse og vi fant også noen som vi trodde var omleggings-kull, grunnet størrelsen på kyllingene. Vi tok lunchen nede på hytta og sov noen timer før neste økt. Dette ble en vane igjennom hele helgen.

En pust i bakken for 2- og 4-bente

Lørdag 2.august var vel unntaket.... - For det første styrtregnet det og for det andre var det Alex sin bursdag! -Han sov lenge, gamle mannen, og flusst med cola og rosa vepsebol kom frem som gaver på den store dag!!!!

Alexander og Tavi (Oktavia)

Det ble en rolig dag på hytta, og jeg disket opp med helstekt indrefilèt av svin og gratinerte poteter. Grisegodt, som Alex sa...
Senere tok vi en rolig ettermiddagsøkt, endelig med 2 lag (John hadde kommet på fredagskvelden) og med gode resultat.

Her vises linjene som skal telles....

Søndag kom og John var som vanlig litt flirfull av seg. Han lurte på hvor mange linjer som skulle telles... "Disse" smallt det fra Alex. "Fort gjort," sa John. "1-2-3-4-5-6 , sånn, ferdig"......
"Kuhåve" kom det samstemt fra oss andre. Vi vet jo alle at John syns det er festlig å lage litt utav ting.

Det må ha vært en sånn en "ku"....?

Jeg satt ute og talte på fingrene.... - "nå er det snart 57 timer siden....- Gu eg e goe...."

Dessverre ble vi ikke ferdige med alle linjene første helg, så Kjetil, Alexander og John dro opp noen helger etterpå for å gjøre seg ferdige.

De hadde hatt en kjempe-helg, med komplett fuglearbeid også på Vega som er Kjetil's.

Nu ser vi frem mot høstens jakt og jaktprøver med stor optimisme.
Første sjans er Raggsteindalen hvor gutta drar "alene" med Yoko, Indie, Oktavia og Phønix.
Og som de sier på P4 : Vi ønsker lykke til !!

Minneord om Balder

2008-08-10T10:12:00.000-07:00

Balder er borte for godt, og vi sitter igjen med et sorgtungt hjerte og gode minner!

Den 26.juli 2008 - fikk Balder en kraftig mageutvidning, og diagnosen for å få et godt liv senere var minimal. Den harde avgjørelsen måtte tas 27.juli.

Dog in disguise........

Det skal jo sies at han var ingen prøve/jakthund , for han var redd for skudd, apportfuglene smakte for godt til å leveres og han var "glad" i sau på fjellet (han var smart nok til å skjønne at det var sauene på andre siden av gjerdet som var "farlige", ikke de som "vokste" vilt!) Derfor ble det bare bånd på ham helt til vinteren kom.Det skal jo også sies at han jobbet jo litt for maten.... Han var en eminent trekkhund som visste at moren satte pris på å bruke minst mulig krefter opp til hytta, dessuten syns han det var råfestlig å få trekke saccovogna. Ja bare seletøyet kom frem ble det høylydte gledeshyl fra ham.

Balder var en utrolig sosial hund....... Ikke så veldig masse med andre 4-bente, men med mennesker. Han var ingen bråkmaker,men ga klar beskjed hvis noen andre hannbikkjer yppet seg. Han var meget høflig når han kom på besøk til folk...-sindig gikk han bort til hver enkel og hilste rolig, småbarn var det han syns best om. At de puttet fingre inn i potetnesa hans, eller fant det for godt til å klatre eller trekke i halen, gjorde ingenting. Bare han fikk gi et SKIKKELIG hundekyss i gjengjeld!

Niese Kaja og Balder (2006)

Balder har vært med på å oppdra opptil flere valper, deriblandt Yoko som vi har ennå. Han har lagt dem på rygg, for å så gi overtaket til valpen etterpå. Vi var aldri bekymret på om dette gikk bra....

Nikki og Balder i godlynt lek (Balder på rygg)

På fester i heimen, var han et selvskrevent midtpunkt. Han ruslet fredfullt rundt og "fortalte" alle at - øl - det har jeg ikke fått....... Øl var vel noe av det beste han visste om, nest etter vom. PSSHHTT, sa det. Da strålte Balder som en sol! Ørene var sjeldent så store som når ølboksen ble åpnet....... "Den til meg"? formelig var å lese i de store øynene hans.

Her fortelles det i klare orde-lag om hvem som ikke har fått smake......

En hund etter øl........

"Tante Hege","onkel Knut","Mormor", "barnevaktene" Helle og Janne + fam. +++ sto høyt på Balders liste. Hver gang de kom på besøk eller vi kom til dem, var gjensynsgleden ekstrem. Tusen takk til dere for all hjelp når Balder ikke kunne være med oss på diverse prøver...! Det var tydelig at han satte stor pris på dere alle.

Balder, Ballis, kompisen , blomsten vår, du måtte reise til de evige jaktmarker der kan du ta deg en kald pils i lyngen og jakte på hva du vil når du måtte føle for det.

Evig skal du huskes, du vår besteste venn.