Shipmanndottir's Ackie

Mye har forandret seg på 1 år.

Ackie og Ole har vært veldig flinke til å holde meg oppdatert på hva som skjer på deres kant av landet. Det setter jeg veldig stor pris på, for jeg er nok både litt sentimental og litt nysjerrig når det gjelder valpene fra første kull.
Ackie har vært med på dressurkurs (flere), vært på tamfugl-trening og går for tiden på apportkurs. Hun elsker vann (som sin mor) og svømmer som en gud når hun får anledning. Konkurranse med Ole til stadighet, om hvem som kommer først frem til pinnen i vannet. (som sikkert snart byttes ut med et apportobjekt) Hun har også fått vært med på saue-aversjon......

I august skal Ole og Ackie dra til Dylta bruk i Sverige og trene på "ekte" fugl. Det blir veldig spennende å høre referatet derfra!

Sent 16. juni fikk jeg denne SMS'en :
Hei mormor. Idag har jeg bursdag, og jeg har fått en kos av Sirka (nabohunden) og et griseøre av Ole og Elisabeth.... Men ingen har ringt for å gratulere og det står heller ikke noe på nettet om meg og søsknene mine . Ellers har bursdagen vært bra - idag var jeg best av alle på apportkurset, så nå har jeg fått rypevinger på apportbukken som premie. Forrige uke traff jeg en sau som det var skikkelig vondt å komme i nærheten av, og igår fant jeg ut at hestegjerder er akkurat like ille som sauer. Tid til sykkelturer og bading blir det også, så livet som ettåring er ganske all right. ACKIE.

Rett før 17. mai, var jeg i Oslo på familiebesøk. jeg så da mitt snitt til å besøke "barnebarn" som bor i området. Herlig å hilse på, og spesielt når tommeltotten til mormor fremdeles var fristende. - litt rart igrunnen - Ackie pleier nemlig ikke å "sutte" på noen fingre.... Kanskje hun husket sin gamle mormor igjen....?