6. og siste valp ut....

Shipmann dottir's Atlas

Sjette og sistemann ut var tredje valp i kullet. Han var desidert den største, sultneste og den lateste gutten i gjengen. For å få tak i den puppen han ønsket, klatret han oppå de andre og brukte tynden til å skli ned til den rette plassen... Hos oss ble han kalt Atrix for vi syns det var noe Obelix over ham...

Han ble født kl.07.55 og veide 396 gr.

Atrix fant fort utav det med livets goder..... Mat og søvn var nå de viktigste ingrediensene, så kom lek og fanterier i andre rekke. Han var også den første med det meste. Første som hørte, første som åpnet gluggene og første som ga lyd fra seg når han ville opp til oss for å kose. Det eneste han ikke var først til, var å komme seg utav valpekassen. Det greide han aldri, antagelig fordi han var for tung i "sessen"... =)

Atrix, som nå heter Atlas (på papiret), var en meget bestemt herremann. Når han la seg til var det bare såvidt at noen av de andre kunne komme i nærheten før han var frempå å sa fra at det ikke var plass til flere enn han der som han lå.
Atlas trivdes veldig godt ute i hagen. Når de andre sprang for fort, fant han på andre ting. Men siden blomsterbedet ble stengt etter mye graving, så var det bare å begynne å grave midt utpå plenen. Når det også ble fobudt, fikk ripsbusken gjennomgå ( til "morfars" store begeistring).
Når Yoko fyrte opp til "ball", var han ikke den første som ga seg. Men Yoko var som mødre flest... - hun skulle ha det siste ordet. Og det fikk hun.

Han var absolutt ikke bare tøff denne sjønnassen. Det var mormors "Chubby one" og Grommis. Han var verdens mest kosete gutt, og elsket å sitte på fanget. Når han var trøtt, kom han snuflende bort til nærmeste "2-bente" og viste tydelig at han ønsket en myk plass å hvile på... Han var også veldig opptatt av alle som kom på besøk, - barn spesielt. - og barna var ikke verre enn at de smeltet for ham med det samme....!

Som sistemann ut får man visse privilegier.... Atlas fikk delta i lek med alle 3 hundene i huset, dele pute med "Tante Lussi" og sove på "mormor" og "morfars" soverom - dog i bur.

Denne gutten vet virkelig å kose seg....

Atlas bor nå i Bergen, sammen med matfar Stig Lian, hans kone Chatrine og deres to døttre Marie og Åshild. På avreisedagen veide Atlas hele 8,7 kg. og Stig var litt engstelig på om han i det heletatt fikk plass i reise-bagen og om han fikk være med inn i flyet, da grensen er på 8 kg.

3 jenter sto forventningsfulle på Flesland og trippet..... Flyturen hadde gått kjempefint uten for mye lyd. Han fant seg fort til rette i sitt nye hjem og stortrives med den nye flokken sin.

Til daglig blir han kalt Balder, da familien ønsket å holde seg til de norrønne navn. Svigers til Stig har også en strihår, og han heter Snorre. - Som jeg pleier å si : Kjært barn har mange navn!17.sept. mottok vi denne mailen fra Stig :

Hei ! Her går det fint. Vi vurderer å melde Balder på "Tjukkholmen", han ble veid til 15,3 kilo i dag..... Gutten spiser godt og er i god form. I dag har han vært på buss for første gang, og det gikk kjempebra. Etter ca. 5 minutter med litt armer og bein, roet han seg helt. Bussen var stappfull, men han var helt rolig og ble liggende i ro hele turen. Han liker veldig godt å kjøre bil. I dag lå han i samme bur som sin fetter "Snorre", en fire år gammel SV. De er blitt veldig gode kompiser. Fikk inn noen ferske rypefjær i dag. Festet de til snøre og stang, og vips så tok Balder sin første stand. Han er blitt rolig om natten og uhellene inne er blitt færre. Ha en god helg. Skal se om jeg kan sende noen nye bilder.

Hilsen Stig, Chatrine, Marie, Åshild & Balder

5. valp ut....

Shipmann dottirs Aya

Femte pike ut, var også nr. 5 i kullet. Det var en fin og rolig frøken (ihvertfall frem til hun ble litt større)

Hun ble født kl. 10.30 og veide 380 gram.

Agathe (-Christy) ble hun kalt hos oss, og etterhvert så skjønte vi hvorfor.... Hun var den som inspiserte alt nytt veldig nøye. Hun tok seg turer alene for å sjekke om det var noe spennende å finne - enten det var ute eller inne (i kjelleren). Hun ville alltid lenger vekk enn de andre og forsvant ofte inn i ugresset eller under rabarbrabladene.

Hun var den andre som var med å plaget gutta ved leggetid..... Jentene slo seg sammen, lagte oppstyr, for å så legge seg på "plassen" sin i fred og ro, imens gutta sloss litt. Ellers var hun en veldig rolig valp som ventet på tur til å bli tatt opp fra kassen. Når hun var ca 5 uker, var det å gjøre fra seg på gresset - i alles påsyn - helt utelukket. Hun løp avgårde for å gjemme seg vekk i bak treet eller steinene før det "store" kunne skje.

Aya var en sosial og trygg liten frøken. Hun syntes det var stas med besøk og menneskelig kontakt. Hun likte veldig godt å fyre opp til lek, enten det var med kullsøsken, moren eller med oss . Den siste uken var det bare to små igjen. Og de to greide å lage mer lyd enn alle 6 tilsammen. Jeg tror kanskje de to savnet de andre 4 som var dratt avgårde. men nå var det hennes tur til å reise. Aya bor nå sammen med sine nye foreldre, Lars og Ase Britt Haavik på Voksenåsen i Oslo. Turen østover gikk kjempefint med et par lufte-stopp over fjellet, litt matservering, og ellers sov hun ved siden av Aase Britt hele turen hjem. De er begge aktive på turer og Lars ser frem til å få en god jaktvenninne i fjellet.

Sønnen deres, Lars M Haavik, skal være med å hjelpe med jakttreningen og det er han som skal ta med Aya på jaktprøver når hun er klar for det.
Lars og Aase Britt er kjempefornøyde med lille Aya. Hun viser sin beste side når det gjelder mennesker, men er litt tilbakeholden med andre store hunder og hun syns det er litt nifst med lyder fra trikk og bane. Hun er en fartsfyllt og småfrekk frøken, som vet å stikke fort av hvis hun har gjort noe hun ikke skal. Ellers har hun allrede vært med på hytta på fjellet og funnet ut at mus er morsomme dyr....

12. sept. mottok vi denne mailen fra Lars, med bilde (over):

Hei til Bjørg og John,

En liten oppdatering om Aya:
Eksemplarisk oppførsel hos veterinær sist ondag med nye vaksiner.Tross begrenset matlyst veide hun over 9,5 kg.
Hun har en utrolig energi og er i full vigør etter lange turer i skogen.Hun gir oss nye utfordringer hver dag.
Hun er en flott jente som blir vakrere for hver dag.Vi er meget fornøyd.

Hilsen Asse Britt og Lars

4. valp ut....

Shipmann dottir's Andor

Sistemann i kullet, ble fjerde mann ut av redet. Han var en rolig gutt som elsket nærhet og varme.

Han ble født kl. 10.40 og veide 342 gram.

Vi hadde litt problemer på hva vi skulle kalle ham i starten - men stort sett gikk det i Eightball eller Butterfly....på grunn av tegningen på ryggen. Siden vi tidlig hadde kontakt med kjøper, så visste vi at en av gutta skulle hete Andor (oppkalt etter et jaktområde/fjell) Etter bare 1 mnd. ble det avgjort at det var denne gutten som fikk navnet.

Andor var en meget behagelig valp. Han elsket å ligge i fanget og brukte ofte håret mitt til "sutteklut". Jeg kalte ham ofte for "koseklumpen til mormor". Når han var ferdig med mat/melk, romsterte han seg fort opp i halsgropen til mor og bursov. Det var hans faste plass inntil Yoko fant ut at valpene var store nok til å sove i kassen alene...

Andor var også en kvikk type som fugte godt med. Han reagerte raskt når vi kom inn i rommet - men ga ikke lyd fra seg før vi var helt borte ved kassen. Da fikk gutten plutselig bruk for stemmebåndet og fikk gitt klar beskjed at nå var det på tide med litt kos eller mat. Hagen var en fantastisk plass for Andor. Der fant han ofte på å snike seg under en busk og grave i jorda. De andre så fort hva han holdt på med og selvfølgelig ville de hjelpe til..... Det hele endte med at vi var nødt til å sette opp et slags gjerde sånn at noe av bedet fikk stå i fred. Andor hadde evnen til å bare skru av. Når han var trøtt var det bare å deise ned i bakken og sovne, eller finne seg et fang og krype opp i. Han kunne godt bli forstyrret av de andre, men aldri mer enn 2 ganger - da svarte han med dobbel mynt. Av og til kunne han bare sitte helt i ro og filosofere eller følge med på hva de andre holdt på med.

Han var ikke helt uten fante-streker denne karen heller.... Og ikke var han vanskelig å be med. Her var de igang med å pereforere støvlene til morfar. Ikke nok med at det var morsomt med lisser og gummi - men det luktet ganske spennende også.....!

Når Andor lekte, var han kjapt fremme med labbene for å legge ned "byttet" sitt

Siden han skulle dra så langt fikk han seg en god tur på solastranden slik at han var litt sliten før avgang. Det ble en rolig flytur og han oppførte seg kjempefint. Andor bor nå i Steinkjær (ikke langt fra Admiral Jacko), sammen med Gunnar Børøsund, konen Marit og deres to barn, Esten og Johanne. Esten var med for å hente ham. Esten og Yoko fant virkelig tonen.... - de lekte til langt på kveld og etterpå var det kos i sofaen.

21. august mottok jeg denne mailen (Gøy med skryt....) :
Hei.
Her går alt bare bra. Faktisk over all forventning. Å få en valp i huset som finner seg så fort til rett er en drøm. Rolig og tillitsfull.
Forrige helg var Andor hos Jæger og Skjækir fra lørdag til søndag, og det gikk kjempe bra. Tor Arne uttalte at ”du verden for en valp”. Rolig, stødig i hodet og tillitsfull. Aldri vært borte i så rolig stirhårvalp før. Samme sa Rune Fossum når vi var der også.
Tirsdag var vi til Anton og Jacko. Ble stående på 4-5 meters avstand, å studere hverandre en liten stund. Litt forsiktig mot hverandre, så var leken i gang. Full fart og stor gjensynsglede.
Ellers trener vi på ”sitt” og ”kom”. ”Sitt” begynner å komme på plass. Bruker det konsekvent når han skal ha mat, ut og inn av en dør, ut og inn av bilen, ut og inn av hundegården og lignende.
”kom hit/her” begynner å være der den også, men det kan være andre ting som er mer interessant en å komme til matfar, så det kan ta litt tid, men vi gir oss ikke før han er på plass.
Husrein har vi blitt. Hatt 2 uhell, men det er ikke Andor sin feil. Uoppmerksomhet fra oss.
Vi starta jo på jobb på mandagen, og da har Andor vært i hundegården. Har vært hjemom en 2-3 ganger i løpet av dagen. Bare for og oppservere. Noen ganger har han sovet, andre ganger lekt med lekene sine. Stilt har det vært. Nabofruen har vært hjemme, og hun har ikke hørt en eneste lyd fra hundegården. Nå har vi hatt 22-25 grader hele denne uken, men jeg er litt usikker hva jeg gjør når det blir 8-10 grader. Jeg bruker buret som han ligger i inne om natten ute i hundegården foreløpig. Det er en trygg og god plass som han har vendt seg til.
Ellers har vi vært på tur vær dag. Noen dager alene, andre sammen med Bark (Gordonsetter 4mnd) eller Lupus (Pointer 4 mnd).
Andor fikk se sin første tiur her på torsdag, på tur sammen med Lupus. For Andor kunne det like gjerne være en måse, men det var morsomt for oss.
Bilder har vi vært veldig dårlige på å ta, men vi skal skjerpe oss. Det skal komme om ikke så lenge.
Ellers må jeg bare si at vi er veldig godt fornøyde som hundeeiere. Uten at jeg har noe å sammenligne, må jeg gi oppdretteren karakter 6 i preging og sosialisering av Andor. Samme sa Anton når jeg var der også.
Takk skal dere ha for at vi fikk kjøpe hund av dere, og for den jobben dere har lagt ned med valpene

Kommer mer senere sammen med bilder

Gunnar m/fam