Javel.... Kanskje det er på tide nå?
Stadig vekk i det siste har jeg fått en haug med spørsmål om det ikke er på tide å oppsummere, friske siden med de lovte nyheter, om maskinen min har konket ut, om "låsen" på skrivesperren er ødelagt eller om nøkkelen til kjelleren (der data'n bor) er forlagt.......
Jeg får begynne med hva som hendte rett etter "Hipp Hurra".... og fortsette derifra....! Datoene får være, siden det ikke er min sterke side å huske på sånt.
Vintersamling i regi av NVK-avd.Rogaland:
Med friskt mot dro Lussi og jeg avgårde til Neseheia, tross spådommer om rufsevær og drittføre for hundene. Vi hadde fått med 2 dommere fra RFK som instuktører og 1 kar fra AFK som skulle holde foredrag om trening og foring av fuglehund i fjellet. 12 ekvipasjer tilsammen, og alle med forskjellige mål for helgen.
Målet mitt var ganske klart - selvstendig søk av Lussi uten noe form for henging eller kontrollering av makker. Det viste seg at det var så godt som i boks. Problemet var vel mer at matmor var litt mye i fokus for henne, men, iløpet av disse to dagene i sur vind med både regn, sludd, sol, snø og mange plussgrader, gjorde minsten vår stor fremgang. Hennes siste slipp på søndagen, rett etter lunch, var søket rett så formidabelt. Tok med seg både bredde og dybde i anvist terreng, men dessverre ingen fugl. Pyttsann, vi var begge vel fornøyde med helgens aktivitet.
Hovden I var første jaktprøven av året for vår del, siden løpetiden til Yoko smalt inn like før Sirdal I. Både Yoko og Lussi var påmeldt i kvalitetsklassen. Denne gang var det jeg som ikke holdt mål til deltagelse i fjellet. En kraftig fokjølelse satte en kraftig stopper for fremdrifen min både bortover og oppover med ski på bena. Det endte med at det ble John som skulle føre begge. Han derimot, syns at det å gå med to hunder på prøve og være avhengig av hjelp fra andre deltagere (med tanke på leiing) er lite kjekt. Han valgte derfor å ta med èn hund pr. dag. Yoko var først ut på lørdagen uten det store hellet. Ikke var det fart nok og heller ingen fugl som trigget. Det ble med 2 slipp og takk for idag! Jeg hadde tatt med meg Lussi ned på hytta til Lisbeth for en bitte treningsrunde rundt hytteveggen der. Føret var ikke helt det beste - gjennomslags-skare, men solen skinte fra knallblå himmel og gjorde at det ble en rett så fantastisk dag. Heldigvis var det ikke mange bakkene og fort gikk det heller ikke. Vi fikk sett et par stander av hundene, og Lussi fikk også ferten av de vakre hvite. Hun jobbet på no spennende lukt og plutselig flakset det opp ei rype. Lussi stoppet etter ca. 10-15 meter, og da var jo moren helt i ekstase..... Søndagen skulle John ha med henne.... Det ble nok ikke helt slik vi hadde håpet. 1.slipp var helt ok, hverken mer eller mindre. Så kom slipp nr.2. Hva da åpne vidder? Lussi skjønte ikke et kvidder - ikke en busk å lete etter fugl i.... nei, da var det jo bare å stå der å titte og kanskje luske litt bort til han far for å finne ut hva som skjedde....?? Med andre ord dro vi tidlig hjemover fra Hovden I.
Neste prøve ut skulle bli Sirdal II, og da fant vi ut at litt kondisjonstrening hadde vært på sin plass. Vi dro ut til Oddrun og Hauken for å ta en tur, tror du ikke det skar seg igjen for Yoko? Nei, hun fikk ikke løpetid igjen, men en skikkelig trøkk 16 i albuen som gjorde at hun ble halt!! Går det an å ha sånn uflax???
Sirdal II ble det da bare Lussi som stilte. I strålende sol, men med et føre som var til for å svømme i. I et parti med stort sett kvinnelige førere, foruten en stakkars mann fra østlandet og to dommere. En skikkelig kaklegjeng på tur i fjellheimen.
Lussi gikk faktisk veldig bra denne dagen, tross føret. Hun jobbet seg avgårde, og så avogtil syn på makkers dype spor og dro inn på det. Ingen problem å få henne utav det for at hun skulle søke etter fugl på egenhånd.
På toppene var den dype snøen blåst bort, og søket økte i takt med de bare flekkende. På vei nedover ble det dypere og dypere -og tyngre og tyngre for hundene. Totalt slipptid på Lussi ble 65 min. Hun var bånnsliten, men moren var strålende fornøyd. =)
Søndagen kom med et skikkelig drittvær..... Masse snø og tilnærmet storm i kasta.... Vi stilte opp igjen, Lussi og jeg, med håp om å få et terreng oppi høydene der det ikke var så tungt føre. Men den gang ei. 1. slipp var rett ved suleskarshyttene, og snøen rakk oss 2-bente til langt over knærne. Vi fikk første slipp, og jeg så fort at det å fortsette med dette ville nok kverke nesten all jaktlyst i nærmeste fremtid. Hun sto i flere minutter og hoppet opp og ned for å komme seg fremover, sutret og bjeffet i frustrasjon. Jeg valgt å trekke henne rett etter slippet for å ikke utsette henne for unødvendig kav. Det var jo bare en prøve og det sto jo ikke om livet....
Hovden II - Da var alle friske og raske.... På lørdagen var prestasjonen sånn passe fra Yoko. Hun bar tydelig preg av lite trening grunnet albuen (syns jeg). Lussi gikk seg opp noen hakk fra helgen før noe jeg var veldig fornøyd med. Alex med Cola og Karen med Bodie var også med på partiet vårt. Karen var også med på treningssamlingen - hun så STOOOOORE forandringer på Lussi's prestasjoner. =) og da smiler jo jeg, vet du.... Ingen fuglesituasjoner på oss, men Alex og Cola røsket med seg en flott 2.AK!
Søndagen kom og vi stilte som vanlig med et stort ønske om mye fugl og flinke bikkjer. Igjen fikk Lussi første slipp - ALDRI har jeg sett noe så begredelig.... Hun kom seg ikke ut i noe som kunne kalles søk. Det var å løpe litt etter makker, snuse litt rundtom, tisse litt her og der og passe godt på at hu mor ikke var for langt vekke. Javel, så var det skikkelig gjennonslags-skare, men allikevel???? Hun fikk nå en sjans til uten at det gjorde noen dunderverker...! Jaktlyst 1!!! - noen andre som har greid det? Hun fikk gå som makker resten av dagen, og gikk seg faktisk litt opp - men dessverre for sent! Yoko derimot, gikk seg kraftig opp fra lørdagen, gikk hele dagen og greide til slutt å spikre en enkel rype. Ok reis og rolig i oppflugt og skudd. Det endte med en god 3.AK grunnet endel sjanser tidligere. Vi er ikke verre enn at vi er godt fornøyd med det.
Neseheia ble årets siste vinterprøve og det skal jo ikke stikkes under en stol at forventningene mine hadde sunket flere hakk med tanke på Lussi's prestasjoner helgen før. I utgangspunktet skulle vi ha 2.slipp, men noen hadde tøyset det til - så da fikk vi det første istedet.... Med luntende stavtak tutlet jeg meg bort til dommer og makker og gjorde klar for slipp. Sett igang, sa dommeren. Å HERREGUD......... Lussi startet som en kanon, suste avgårde i en sinnsyk fart, med et formidabelt søk som jeg ikke har sett på lenge. Interesse for makker var som blåst vekk. Og jeg - jeg sto der å klødde meg i hodet og lurte på hva som skjedde??? Måtte snu meg et par ganger mot partiet for å se om det var noen andre som hadde sluppet hunden sin. Jeg kunne rett og slett ikke tro at dette var min lille Lussi som hadde fått 1 i jaktlyst helgen før! Total slipptid ble godt over en time, hun hadde en støkk sammen med makker og et par sjanser på fugl. Karakterene var ikke dårlige de heller : 5-5-6-4-4-4. Hekkan for en fantastiske dag. Absolutt verd å feires!
Sliten hund med sliten fører.
Alex tok for seg igjen av premiebordet. Denne gang 2.AK på begge hundene. Hipp Hurra for Cola og Tavi!
Siden Lussi tok seg sånn ut på lørdagen, var jeg styggredd for at søndagen ville bli en katastrofe. Hun virket sliten og ukonsentrert ved opprop, og jeg var nær ved å trekke henne allrede da. Noe gjorde slik at vi fulgte med - og igjen fikk vi første slipp. Det ble nesten som jeg hadde fryktet. Bare tutlesøk... Jeg sa til dommer at jeg ønsket å trekke henne, men ble overtalt opptil flere ganger om å fortsette. Ja,ja tenkte jeg til slutt - vi får ta det som trening. Hun gikk seg faktisk opp utover dagen, hadde sjans på fugl - men dessverre ingen uttellig.
Yoko og John gikk i VK på lørdagen. Første slippet var helt grei og lå som nr.5 etter en runde. Så dalte intensiteten en tanke + at hun ble slått i fugl. Dermed var det bare å rusle tilbake til hytta for å vente på Lussi og meg. Søndagen startet Yoko en tanke forsiktig. John fikk klar beskjed om at hun måtte gå seg opp om dette skulle bli premieringsverdi. Yoko skjønte visst hva som ble sagt, og la på det lille ekstra som måtte til. Det endte opp i en intens stilfull stand. Frisk reis og en enda friskere ettergang.
Så da ble det kroken på døra for vinterprøvene og vi får bare heise opp shortsen og se fremover mot nye prøver og utfordringer!
