Sunday 14 November 2010

En liten oppsummering fra august til nå....

Ja, du allverden jeg har fått mange kommentarer på at jeg ikke har lagt inn no lesestoff på en stund.... Siden prøvesesongen er over nå, så måtte jeg få tatt skjea i en annen hånd! Jeg skal prøve etter beste evne å få med alt.... - Ikke det at det har haglet inn med premier - men vi har nå fått vært med på litt allikevel.


Jeg kan begynne med "lille" Lussi, som har strukket seg i både høyde og lengde - forbi Yoko - og blitt en deilig og snill hund. Hun har fått vært med på nesten alle prøvene, bare for å øve seg på og gå i parti og bli vandt til alt oppstyret. Hun begynner å slippe seg godt ut i skogen og har pr. dags dato tatt 2 selvstenige stander.... - begge i bånd og begge med fugl.

Lussi øver seg litt på stand - denne gang på lemmen, og det teller ikke....I løpet av høsten, har vi vært med på Sirdalsprøven, Vestfoldprøven, Forusprøven og Rogalandsprøven. Etter kun 1 treningsdag i fjellet og ca 2 uker etter siste valpen hadde dratt var vi igang.

Sirdalsprøven: (i VK) Tja - ikke så veldig å si på kontakten den dagen. Stakkar jente, tenk å ha en mor som sleper henne med på fjellet, kun kort tid etter valpene hadde reist. -Ikke hadde hun fått skikkelig trening i forkant heller.... Formatet var heller labert, men avsluttet slippet sitt med en stilfull stand på lemmen! Så var det takk for idag. Søndagen (i AK) ble noe helt annet. Yoko gikk så det sprutet, men dessverre (etter 75 min. slipptid) kom hun ikke for fugl.

Vestfoldprøven: Her hadde vi bare meldt på i VK, og planen var klar. Enten går vi videre eller så reiser vi opp på hytta og koser oss der. Det ble med det siste - I første slipp, hadde Yoko 1 støkk og 1 sjans på fugl. I andre slippet, så hun at det landet en fasan ca. 100 meter fra oss, og makker fikk også vite dette. Begge hundene ut i en forrykende fart, uten at noen av dem greide å spikre den. Det ble en ny støkk og så var det takk for denne dagen også etter endt slipptid.

Forusprøven: Her stilte både Yoko og Indie til start. Begge gjorde en god prestasjon og gikk videre til finalen på søk (Indie rangert som nr.5 og Yoko nr.7 ). Etter første runde i finale var begge helt "rene", dvs. ingen fugl, verken for makker eller meg. De gikk begge helt kanon og spenningen steg betraktelig når det var tid for 2. slipp. Indie går veldig godt i god kontakt, får seg en tomstand - like etter tar makker stand (ca 30 meter lenger oppe) som han reiser friskt. Etter det var det ikke flere fasaner igjen i det området og Indie var ferdig for dagen. Når det ble Yoko sin tur, ble jeg meget skeptisk på hvordan dette ville gå..... Vi fikk slipp i et område vi hadde vært tidligere - og der krydde det av fasaner! Hun gikke ut et helv... tempo, bråstoppet i en intens stand. Dessverre var det tomt, men hun fikk en haug med andre sjanser! Inni sivet der var det helt intenst med lukter, hundene gikk som galne, makker hadde stand - fugl gikk - flere ganger, Yoko fikk støkket (og beholdt roen) - så ble hun søkk vekk mellom siv og busker. Jeg listet meg så stille som mulig og plutselig så jeg vinger som flagret.... Ikke bare vinger - men ørene til Yoko også!

For 3 uker siden, dro vi opp på hytta igjen. Der skulle vi bare kose oss og bli ferdige med den innvendige ansiktsløftningen vi begynte på i sommer. Jeg sa til John at vi kanskje burde ta med skiene, men han blåste i barten og mente at det ikke var nok snø for å gå på ski... At han skulle ta så feil, drømte ingen av oss om. Der var det kommet mellom 40 og 50 cm. nysnø, og Lussi fikk seg et aldri så lite sjokk! Hva var dette for noe? Går det an å svømme i.....? Hun kom seg av sjokket og fikk tatt seg en liten runde. Tydelig forundret over den hvite massen....Rogalandsprøven: Sist helg var det tid for skogsfuglprøve. Der var det bare Yoko og jeg som stilte på startstreken. John, Knut og Lussi hadde tatt turen opp til hytta for å kose seg og for å få opp noen hyller og en lysekrone. Tidlig på lørdagen starter Yoko ganske friskt ja, hun raser ut, jobber intenst og så blir hun borte. Etter en liten stund, hører vi en los laaaangt ute, og jeg prøver meg :"Det er nok den gårdshunden vi kjørte forbi" - ÆÆHH - går det an å få den litt tynnere? Så er det bare å jobbe iherdig med å få hunden tilbake - noe som gikk ganske greit. Etterpå gikk hun noe usystematisk - selv for dommeren, men fikk en ørliten sjanse til. Yoko forsto nok og tok vare på sjansen. Kun få minutter ut i 2. slipp, ser vi henne i en stram, intens stand. Jeg skyndter meg bort, gir reisordre. Hun knaller på og er komplett rolig i oppflukt og skudd. Deretter serverer hun en fin apport og dagen endte med en 3.pr.AK. Søndagen gikk vi på ettermiddagsparti. En nobel dag som inneholdt akkurat nok fugl. Yoko fikk starte showet - (noe som jeg ikke er glad i) Hun jobber iherdig nedi en "gryte" og fortsetter oppover på den andre siden. Der støkker hun en rugde som sitter å varmer seg i ettermiddags-solen og er rolig i oppflugt. Senere jobber hun seg oppover et godt stykke - det blir stille og jeg går for å se etter henne. På vei opp går ennå en rugde - uten at Yoko har skyld i det - Yoko kommer nedover igjen på motsatt side av der fuglen gikk, drar rett mot oppfluktsplassen og pådrar seg en tomstand. Hun går villig på og jobber videre i anvist terreng. Dommer forteller at når vi kommer opp på veien igjen er det innkalling. - DA smeller Yoko i stand, jeg får med dommer og hun reiser villig og presist rugde og er helt rolig i oppflukt og skudd. Apporten satt greit denne dagen også og hun ble avsluttet med en 2.pr.AK. ;-)

No comments: