Nyttårs-hilsen fra Shipmann dottirs Atlas (Balder)

Godt nyttår til dere.

Her går det bra. Balder trives og vokser fremdeles !! Han er nå større enn Snorre som er 5 år gammel. Vi var en uke på fjellet i julen og Balder syns dette var veldig stas. Selv om det var mellom 20 og 30 minus, så brydde han seg ikke om dette. Han er, som vi visste, en skikkelig hardhaus. På nyttårsaften var det mye fyrverkeri og smell, men dette reagerte han ikke på i det hele tatt. Ellers går alt fint, har snakket med Trond Leganger, så det blir sikkert kurs på oss i løpet av vinter/våren. Her har dere noen bilder av det "lille" nurket...

Romjulshilsen fra Shipmann dottirs Andor

Hei Bjørg og John.

En liten oppdatering fra Steinkjer.
Andor er nå blitt 25 kg og har en skulderhøyde på 61cm. Han er fortsatt lærevillig, og lett å ha med å gjøre. Turer i skog og mark blir det nesten hver dag. Her har det vært sammenhengende kulde i snart 2 mnd, med temperaturer jamt på -15 – 20. Begynner å bli litt lei av kulden nå.
Tor Arne og mamma er i Canada, og på første jaktdag skøyt Tor Arne en puma på over 90kg. De har også bestilt seg to nye SV-valper til våren. Gleder oss alle til de kommer.

Dere får fortsatt ha en god jul, og ett godt nytt år.

Mvh
Gunnar og Marit
Esten, Johanne
Andor

Han Andor har blitt en flott gutt!

Og snille gutter får presanger
Mormor og morfar trodde Gunnar skulle bygge en hundegård - ikke et lekehus.....

Julestria er slitsom, selv for en strihår.....

Julehilsen fra Shipmann dottirs Aya.

Kjære Bjørg og John,

En julehilsen fra oss på Voksenlia med ønske om god jul og godt nytt år til dere og yoko og Lussi.
Aya vokser og trives. Blid og glad hund, godt likt av både mennesker og andre hunder. Og fremdeles like vakker.

Julehilsen fra Aase-Britt, Lars og Aya.

Julehilsen fra Shipmann dottirs Ackie!

Julen 2010

Kjære mormor!

Håper al er bra med deg og mamma - og john. Jeg har det veldig bra. Ole, Elisabeth og Jørgen steller godt med meg, selvom det er litt kjedelig å ligge i bur om dagen. Heldigvis får jeg lange onsdags-turer med KM Sirka og Torill. Ole sier jeg er blitt flink til å gjøre som han sier, men noen ganger når jeg leker med Sirka er det litt vanskelig. Det jeg liker best er å være på fjellet for der lukter det så godt!

Ole og Elisabeth hilser!

God Jul fra Ackie

Julen har kommet....

Som vanlig har julen kommet listende innpå, uten at jeg har skjønt at det var sååå nærtstående... =)

Her sjekkes om svoren blir bra....

Så - en rask oppdatering av desember: Som i god gammel tradisjon, ble Hege, Knut og Zeppo invitert til årets førsmaking av ribbe og juleaquaviten. Vi må jo alltid sjekke om kjøkkenferdighetene er "still going strong"og om aquaviten holder mål! Og det var det til gangs.... Det ble rett en koselig kveld, som alltid med gode venner -
Endelig hadde vi greid å finne en helg for felles jakt med Solveig og Per Gonsholdt. 16.desember dro vi avgårde til det blide sørland for å finne en orrfugl eller tiur..... Det vi ikke hadde tenkt på var jo underlaget vi skulle gå på. Der var det nemlig snø med glass-skare på toppen, men ikke nok snø til å ha ski på. Så vi spaserte på bena og det hørtes ut som om vi hadde fulle cornflakes-poser under sålene. Kan tenke fuglen satt å lurte på hvor dumme det går an å bli.... Allikevel var vel alle hundene (ES Papageno, IS Funny, P Kuling og Yoko) i kontakt med fugl. Den beste av hundene var dog Papageno - han spikret en røy . Desverre var det så tett at Per ikke fikk felt den. Uansett så gjorde de smellene underverker på slitne hunder, så da holdt de en time til! =) Lørdagen viste seg fra sin værste side - snøstorm fra alle kanter.... Vi bestemte derfor å holde oss hjemme og heller kose oss med div. førjulsaktiviteter.
Vi takker for en strålende helg med god mat, drikke og sosialt samvær!

Vi ønsker med dette alle våre venner, med og uten hund, en fin og fredfull jul og et fantastisk frydefull godt nytt år!

I romjula bærer det opp til fjells, vekk fra raketter og smell!

Gratulasjoner til Andor og Gunnar!

Shipmann dottirs Andor har stilt på sin første utstilling, Fellesutstillinga Midt-Norge, og det var ikke fritt for at jeg gikk å ventet på telefon den dagen....
Bilde under fikk jeg tilsendt i oktober.Da han Gunnar endelig ringte meg, sa han: "Nææh, han rakk no itj helt opp nei". Jeg ble nå ganske satt ut og lurte på hva som egentlig hadde skjedd. Han kunne da fortelle at dommeren var ikke den samme og at Andor gikk ganske fort ut av ringen. Jeg begynte å bli ganske ifra meg, og ville vite hva som sto i den der kritikken. Så sa Gunnar: "Slapp no av, han rakk ikke helt opp i BIS!!!"

Hei.
Da har vi fått tatt noen bilder av han som var på utstilling forrige helg. I kritikkskjemaet fra dommer Ann Carlstrøm står det:

Meget tiltalende helhet. Maskulint, velskåret hode med bra lengde, bra uttrykk, utmerket hals og overlinje, bra brystk., passe benstilling, utmerket poter, beveger seg stundevis meget godt fra siden, utmerket pelskvalitet.

Det ble BIR, og vi er selvfølgelig meget fornøyd.

Andor ble veid i dag, og vekten viste 19,9 kg.

Gunnar

Gratulerer så mye til Gunnar, Marit, Esten, Johanne og ikke minst til Andor!

En liten oppsummering fra august til nå....

Ja, du allverden jeg har fått mange kommentarer på at jeg ikke har lagt inn no lesestoff på en stund.... Siden prøvesesongen er over nå, så måtte jeg få tatt skjea i en annen hånd! Jeg skal prøve etter beste evne å få med alt.... - Ikke det at det har haglet inn med premier - men vi har nå fått vært med på litt allikevel.

Jeg kan begynne med "lille" Lussi, som har strukket seg i både høyde og lengde - forbi Yoko - og blitt en deilig og snill hund. Hun har fått vært med på nesten alle prøvene, bare for å øve seg på og gå i parti og bli vandt til alt oppstyret. Hun begynner å slippe seg godt ut i skogen og har pr. dags dato tatt 2 selvstenige stander.... - begge i bånd og begge med fugl.

Lussi øver seg litt på stand - denne gang på lemmen, og det teller ikke....I løpet av høsten, har vi vært med på Sirdalsprøven, Vestfoldprøven, Forusprøven og Rogalandsprøven. Etter kun 1 treningsdag i fjellet og ca 2 uker etter siste valpen hadde dratt var vi igang.

Sirdalsprøven: (i VK) Tja - ikke så veldig å si på kontakten den dagen. Stakkar jente, tenk å ha en mor som sleper henne med på fjellet, kun kort tid etter valpene hadde reist. -Ikke hadde hun fått skikkelig trening i forkant heller.... Formatet var heller labert, men avsluttet slippet sitt med en stilfull stand på lemmen! Så var det takk for idag. Søndagen (i AK) ble noe helt annet. Yoko gikk så det sprutet, men dessverre (etter 75 min. slipptid) kom hun ikke for fugl.

Vestfoldprøven: Her hadde vi bare meldt på i VK, og planen var klar. Enten går vi videre eller så reiser vi opp på hytta og koser oss der. Det ble med det siste - I første slipp, hadde Yoko 1 støkk og 1 sjans på fugl. I andre slippet, så hun at det landet en fasan ca. 100 meter fra oss, og makker fikk også vite dette. Begge hundene ut i en forrykende fart, uten at noen av dem greide å spikre den. Det ble en ny støkk og så var det takk for denne dagen også etter endt slipptid.

Forusprøven: Her stilte både Yoko og Indie til start. Begge gjorde en god prestasjon og gikk videre til finalen på søk (Indie rangert som nr.5 og Yoko nr.7 ). Etter første runde i finale var begge helt "rene", dvs. ingen fugl, verken for makker eller meg. De gikk begge helt kanon og spenningen steg betraktelig når det var tid for 2. slipp. Indie går veldig godt i god kontakt, får seg en tomstand - like etter tar makker stand (ca 30 meter lenger oppe) som han reiser friskt. Etter det var det ikke flere fasaner igjen i det området og Indie var ferdig for dagen. Når det ble Yoko sin tur, ble jeg meget skeptisk på hvordan dette ville gå..... Vi fikk slipp i et område vi hadde vært tidligere - og der krydde det av fasaner! Hun gikke ut et helv... tempo, bråstoppet i en intens stand. Dessverre var det tomt, men hun fikk en haug med andre sjanser! Inni sivet der var det helt intenst med lukter, hundene gikk som galne, makker hadde stand - fugl gikk - flere ganger, Yoko fikk støkket (og beholdt roen) - så ble hun søkk vekk mellom siv og busker. Jeg listet meg så stille som mulig og plutselig så jeg vinger som flagret.... Ikke bare vinger - men ørene til Yoko også!

For 3 uker siden, dro vi opp på hytta igjen. Der skulle vi bare kose oss og bli ferdige med den innvendige ansiktsløftningen vi begynte på i sommer. Jeg sa til John at vi kanskje burde ta med skiene, men han blåste i barten og mente at det ikke var nok snø for å gå på ski... At han skulle ta så feil, drømte ingen av oss om. Der var det kommet mellom 40 og 50 cm. nysnø, og Lussi fikk seg et aldri så lite sjokk! Hva var dette for noe? Går det an å svømme i.....? Hun kom seg av sjokket og fikk tatt seg en liten runde. Tydelig forundret over den hvite massen....Rogalandsprøven: Sist helg var det tid for skogsfuglprøve. Der var det bare Yoko og jeg som stilte på startstreken. John, Knut og Lussi hadde tatt turen opp til hytta for å kose seg og for å få opp noen hyller og en lysekrone. Tidlig på lørdagen starter Yoko ganske friskt ja, hun raser ut, jobber intenst og så blir hun borte. Etter en liten stund, hører vi en los laaaangt ute, og jeg prøver meg :"Det er nok den gårdshunden vi kjørte forbi" - ÆÆHH - går det an å få den litt tynnere? Så er det bare å jobbe iherdig med å få hunden tilbake - noe som gikk ganske greit. Etterpå gikk hun noe usystematisk - selv for dommeren, men fikk en ørliten sjanse til. Yoko forsto nok og tok vare på sjansen. Kun få minutter ut i 2. slipp, ser vi henne i en stram, intens stand. Jeg skyndter meg bort, gir reisordre. Hun knaller på og er komplett rolig i oppflukt og skudd. Deretter serverer hun en fin apport og dagen endte med en 3.pr.AK. Søndagen gikk vi på ettermiddagsparti. En nobel dag som inneholdt akkurat nok fugl. Yoko fikk starte showet - (noe som jeg ikke er glad i) Hun jobber iherdig nedi en "gryte" og fortsetter oppover på den andre siden. Der støkker hun en rugde som sitter å varmer seg i ettermiddags-solen og er rolig i oppflugt. Senere jobber hun seg oppover et godt stykke - det blir stille og jeg går for å se etter henne. På vei opp går ennå en rugde - uten at Yoko har skyld i det - Yoko kommer nedover igjen på motsatt side av der fuglen gikk, drar rett mot oppfluktsplassen og pådrar seg en tomstand. Hun går villig på og jobber videre i anvist terreng. Dommer forteller at når vi kommer opp på veien igjen er det innkalling. - DA smeller Yoko i stand, jeg får med dommer og hun reiser villig og presist rugde og er helt rolig i oppflukt og skudd. Apporten satt greit denne dagen også og hun ble avsluttet med en 2.pr.AK. ;-)