Mine tanker går til far....

Indie og Alex har fått tildelt "Vorsteh-statuetten"!

Hva? En statue...? Kan den spises?

På lørdag var det stor fest på distriktskonferansen i Vorstehhundklubben. Der skulle vel eierne til Indie også ha vært.... men dessverre kunne ikke mor. De som vant NM-lag høyfjell, var alle invitert - eiere og førere. Til vår store overaskelse fikk Indie og Alex(fører) "Vorsteh-statuetten" for en fantastisk prestasjon på NM-lag, som de vant. Et historisk resultat som ikke er blitt oppnådd før. En utmerkelse som henger høyt, høyt opp!!!! De andre på laget fikk også - Rune Fossum med Zorro og Arne Aalberg med Fia. Det er verd å nevne at det er ekvipasjene som fikk tildelt den store prisen. Igjen takker jeg på det varmeste for at Alex stiller Indie når vi ikke kan.

Alex og Indie fra Forus.

Mine tanker går til far som burde fått oppleve dette. Han har igjennom alle tider satset på vorsteh'rn, og endelig så kom Indie....Etter 34 år! Han fikk med seg starten hennes - 1.-2.-og 3.UK på en og samme helg. Det var vel antagligvis første gangen jeg fikk se en liten tåre og to i far's øyekrok. Kun få måneder etter ble han syk og døde. Indie var nær ved å bli gitt vekk, men heldigvis sto jeg fast på at mor skulle beholde henne og jeg ble medeier. Første prøven vi stilte på etter at far døde fikk vi full uttelling... 2x2.AK og 1x3.AK på Forus. Det har vært veldig spesielt å føre Indie, for det var jo far's Number 1. Vi har opplevd det mest spektakulære man kan - tror jeg. På Neseheia året etter, gikk vi ut i tett tåke. Jeg gikk å tenkte for meg selv at hvis dette går bra så går vel alt bra....? Indie holdt koken hele dagen, og plutselig fosvant tåken. Jeg kikket opp og tenkte at - her har nok han far en finger med i spillet... I 59.minutt finnes Indie i stand. Vi fikk hennes første 1.AK den dagen (mot at jeg måtte synge for dommeren). De som var med i partiet, sa at han Bjørn(far) satt nok der oppe å smilte i skjegget sitt, ja. Alle som har gått med meg på prøve, vet hvor sentimental jeg er - så det sier seg vel selv at tårene trillet...?

Far og Hekla julen 2002.

Også første gang hun stilte i VK'n dro hun til.... da med 1.VK! Den dagen var jeg glad det fantes en kjempesnill sørlending som så og si fulgte meg og Indie ned fra fjellet. Bare så det er sagt, startet også denne dagen med tett tåke for så å forsvinne og la solen skinne ned på oss! Man kan jo bli litt overtroisk av mindre....

Indie og meg etter VK-finalen

I høst fikk hun også 1.VK med CACIT, det var sammen med Alex som fører.

Jeg håper at far får dette med seg på en eller annen måte, for det skulle vært han som hadde fått dette til med Indie. Uansett hvordan vi snur og vender på alt mulig - er det en ære, en bragd og en fantastisk opplevelse å få tildelt "Vorsteh-statuetten".

Jeg er veldig stolt over alle de gode resultatene hun har oppnådd igjennom årene, og nå mangler hun bare 2 poeng til å bli jaktchampion.