Tja....Julen varer vel helt til påske....? og da er det vel på tide at jeg tar en liten oppdatering på de siste tre månedene...??? Jeg begynner med nyttårs-turen til fjells - vekk fra alt som heter raketter og støy! Hege, Knut og Zeppo var med og gjorde nyttårs-feiringen komplett! Klokken 00.00, sendte vi opp vår "rakett". Det var utrolig kjekt at Hege hadde fått tak på sånn ballong som vi laget da jeg var jentunge. Det var nesten som å være tilbake til 6-7 års-alderen. Ikke bråker den heller. Bare en fantastisk opplevelse når den stiger til himmels stilt og rolig. Jeg tok meg selv i å ofre en liten tåre og samtidig et ønske for dette året. Stor klem til Hege, min 'bestis' - som har fulgt meg i de siste 31 årene!John og Hege sender opp Nyttårs-ballongen
Hege og Knut i friskt driv
I slutten på januar hadde Petter og jeg nybegynnerkurs for stående fuglehunder, i regi av NVK-avd.Rogaland. Dette er det 4. kurset jeg er med å holder i distriktet vårt. I masse snø og rufsevær, stilte vi opp på grusbanen på Stangeland. Ivrige hunde-eiere også. Kurset gikk over 10 kvelder, og det tar litt tid og planlegge forskjellige opplegg og konkurranser. Det er skikkelig gøy å se forskjellen fra begynnelsen til slutt. Ikke det at hundene er ferdig dresserte nå, men førerne har iallefall lært litt (forhåpentligvis) om hvordan de kan trene videre.....Jeg ønsker alle lykke til videre! Dette bildet er tatt nest siste dagen, da vi gjennomgikk alle øvelsene før den såkalte "eksamen".Hege og Knut i friskt driv
I vinter har det vært lite trening for hundene, men vi har nå stilt på prøver fordet... Sirdal 1 og 2 er unnagjort, uten noen uttelling. Føret var blytungt, og uten trening kan man ikke forvente seg så mye heller. Hundene har fått tatt livet med ro i påvente av løpetid på Yoko. Skulle fryktelig gjerne ha vært med på flere prøver, men nå har det seg sånn at min mor fyller året snart, og da skal vi feire med middag på by'n. Hovden 2 er samme helg - så jeg har valgt vekk denne for å feire min snille, spreke mor, sammen med mine 2 søstre m/ følge og barn. På Neseheia står vi på venteliste.Siste helgen i mars var vi igjen på hytta for å klargjøre den til påsken. Med doruller og sengetøy i pulken + litt godt i sekken, dro vi avgårde. Vi kjørte opp til Ådneram dagsparkering - satte John og pulken av der så han fikk en kortere tur enn bikkjene og jeg, som kjørte ned til egen parkeringsplass på Sirekrok (3,5 km lenger ned). Så snørekjørte jeg avsted i skumringen... det vil si - det var bekmørkt da vi kom frem. Heldigvis har vi gått denne veien så mange ganger, at det var aldri noen fare for å gå seg bort.... Neste dag, rett i buskene bak hytta - der smeller Yoko i stand. Neida - hun hadde ikke glemt ut hvordan denne øvelsen var..... på reis-ordre går hun villig på og er helt komplett rolig når rypa letter. Tror ikke jeg har opplevd ryper så nærme hytteveggen på vinterstid før. Gøy var det lell!
Så kom påsken, med dårlige værprognoser og altfor lite snø....Vi dro opp på Skjærtorsdag. Hege og Knut var også med, denne gang uten Zeppo. Gutta ble (som vanlig) satt av på øvre parkering, imens Hege og jeg skulle snørekjøre fra Sirekrok. Det var litt verre enn ventet på veien opp - asfaltfeste kan det jo kalles.... Vi måtte bære skiene et stykke oppover før det var mulig å få litt snø under skiene. Stadig traff vi på felter uten, men lengre oppe ble det betraktelig bedre.... og da begynte vi å smile litt mer også. Natt til fredag, snødde det ca.20 cm, og solen viste seg også utpå dagen. Vi fikk oss en liten runde på toppene - både fredag og lørdag. Søndag dro vi hjem for å slippe rushet ned fra påskefjellet. Tusen takk for koselig tur, med god mat, god drikke og ikke minst gode venner.
Så kom påsken, med dårlige værprognoser og altfor lite snø....Vi dro opp på Skjærtorsdag. Hege og Knut var også med, denne gang uten Zeppo. Gutta ble (som vanlig) satt av på øvre parkering, imens Hege og jeg skulle snørekjøre fra Sirekrok. Det var litt verre enn ventet på veien opp - asfaltfeste kan det jo kalles.... Vi måtte bære skiene et stykke oppover før det var mulig å få litt snø under skiene. Stadig traff vi på felter uten, men lengre oppe ble det betraktelig bedre.... og da begynte vi å smile litt mer også. Natt til fredag, snødde det ca.20 cm, og solen viste seg også utpå dagen. Vi fikk oss en liten runde på toppene - både fredag og lørdag. Søndag dro vi hjem for å slippe rushet ned fra påskefjellet. Tusen takk for koselig tur, med god mat, god drikke og ikke minst gode venner.
Det har vært et heidundranes år for oss, med mange gode resultater å skrive om. I midten av oktober kom endelig diplomene. Hele 3 stk.! Et for Norsk Jakt Champion (Indie), et for Norsk Jakt(kombinert)Champion (Indie) og ikke minst, et Norsk Jakt(kombinert)Champion-diplom til YOKO "litla sviskå vår"! Jeg er umåtelig stolt av hundene våre som viser seg så godt frem når det gjelder!!
Den første felte og en god lang lunch-hvil med Jonas (sønnen til Solveig og Per)
Vi har også stilt på lavlandsprøve på Vestfold 1, uten de store resultater å vise tilbake på. Den helgen var nok ikke vår på noen måte.... Lørdagen i VK - Yoko drar ut i godt søk og god fart, på slutten av slippet melder makkers fører stand i enden av åkeren. Plutselig snur hun seg og sier at det var Yoko som står.... Jeg beinflyr bortover.... Det viser seg snart at det var en sekundering på henne, for før vi rekker helt bort går fuglen og to bikkjehoder hopper opp - kun centimeter fra halefjærene. Makker roes akseptabelt, men Yoko blir litt for heit og stopper for langt unna. 
Søndagen i AK - Nå skulle vi ut i første slipp, det er noe av det værste jeg vet! Yoko er supergira, og langtifra fokusert. Hun raser ut som en kanon og er overlykkelig for å få springe.... Hun jakter, men er så begeistra at hun ikke holder kjeft. MJÆFF, MJÆFF - litt for lenge, så da var det takk for idag. For å se litt positivt på det var vi hjemme tidlig på søndag ettermiddag. 
Oddrun fikk med seg en knallgod 3.UK på sin Hauken.Grattis til deg også!! Det er litt ålreit at det ikke bare er meg som blir litt rørt til tårer!! 
