Å huffsann - så fort ting skjer...

For ca 1 1/2 mnd. siden, hadde Yoko noen dråper blod - som jeg trodde var løpetid.... Men neida - de 5 dråpene som kom, varte bare 1-2 dager. Allikevel dro vi, i fyr og flamme, til dyrlegen for å sjekke hormon-nivået etter 10. dag. Det viste seg at det nivået var så lavt det kunne bli - og så slukket den flammen. Vetrinæren og jeg ble enige om å sette Yoko på noe som kunne fremskynde/få igang løpetiden, i håp om at parring kunne komme igang snart! Ja - for vi har tross alt ventet på den i over 1 år! Løpetiden meldte sin ankomst rett før påske. Selv trodde jeg ikke at det var no' - bare no' lureri som forrige gang.... Fikk tatt ny kontakt med dyrlegen vår på Tu, som sa at vi kunne komme innom for å sjekke etter påske. Så da ble det med det. Første virkedag etter ferien dro vi til Tu, og meldingen jeg fikk etter besøket, gjorde at vi i hui og hast måtter reise med vår lille pike! -Jeg dro til og med fra regningen.... ps.har betalt den nå!

Jeg tok med meg Karen allrede ifjor sommer til Danmark, for å se på en anbefaling fra avlsrådet. Det var en utrolig deilig hund som møtte oss når vi kom frem! En flott, stolt, rolig og sindig gutt, som absolutt gjorde inntrykk på meg. En hund som hadde gjort seg bemerket i felten av flere enn NVK's avlsråd - fant jeg ut senere på sommeren. Avgjørelsen ble tatt der og da. Dette var en hund jeg ville bruke i avl på min tispe. For meg er gemytt veldig viktig, også jaktlyst, viltfinnerevne og at hunden er lett dresserbar. Alt som Basso viste frem denne helgen tilsa at dette var det rette valg.

Hjortlund's Basso og Brian i den danske felten

Vi ankom Danmark - nærmere bestemt Grinsted, på onsdag 7.april. Det virket som om Basso allrede skjønte hva som var på gang. Allikevel - like rolig og sindig når vi kom inn i hagen hans. Brian var på jobb, og kom etter en liten halvtime. Deretter tok vi hundene ut på fremsiden slik at de kunne møtes. Det var helt klart at Yoko ikke var helt klar, så da var det bare å vente på neste dag. Imellomtiden kom Brians frue - Helle, hjem fra jobb og datteren Katrine. Katrine skulle sitte barnevakt, så hun gikk glipp av en superfortreffelig middag som besto av KRONHJORT. Aldri før har jeg smakt dette - GU' SÅ GODT!!!!!! Alldeles nydelig måltid. God vin og godt vertskap gjorde måltidet og kvelden fantastisk. Tusen takk, Helle og Brian!

Tordagen brandt, med noe overskyet vær - allikevel viste Yoko noe større interesse. Hun flyttet på halen når han vasket henne - men da han prøvde å klatre - da ble hun nok litt skeptisk... Vi måtte holde henne til han kom inn og så var alt greit. Det var første gang for henne og første gang for meg, som tispe-eier. De hang i 10 min. så var det over. Brian og jeg ble enige om å prøve èn gang til, litt senere på dagen. Som sagt så gjort...... - Da hang de i hele 40 minutt!! Brian hadde ikke opplevd at de holdt så lenge, men det var jo nødt for å bli no' alla første gang for han også...?

Basso i full fart over engen.

Nå håper vi på at to ganger holder, og vil gi mange deilige små nurk som kan oppfylle en "bestemors" drøm. Nemlig lett dresserbarhet, høy jaktlyst, arbeidsmoral og gode sosiale antenner.

Intressenter bes ta kontakt med meg på mob.nr. 911.54.232 eller mail : bjo-vaa@online.no

Julen varer helt til påske......

Dette er Eva.........Det er min eldste søsters venninne. Hun har kjeftet meg huden full for dårlig oppdatering av bloggen. Hun skryter av at hun er innom her minst èn gang i uka - men å slenge inn en kommentar eller no', det tør hun ikke.....! Men for all del - kjempekoselig å få kjeft fra noen som savner innlegg!!!! Tusen takk, Eva for å ha gitt meg et spark i rumpa!! =)Tja....Julen varer vel helt til påske....? og da er det vel på tide at jeg tar en liten oppdatering på de siste tre månedene...??? Jeg begynner med nyttårs-turen til fjells - vekk fra alt som heter raketter og støy! Hege, Knut og Zeppo var med og gjorde nyttårs-feiringen komplett! Klokken 00.00, sendte vi opp vår "rakett". Det var utrolig kjekt at Hege hadde fått tak på sånn ballong som vi laget da jeg var jentunge. Det var nesten som å være tilbake til 6-7 års-alderen. Ikke bråker den heller. Bare en fantastisk opplevelse når den stiger til himmels stilt og rolig. Jeg tok meg selv i å ofre en liten tåre og samtidig et ønske for dette året. Stor klem til Hege, min 'bestis' - som har fulgt meg i de siste 31 årene!

John og Hege sender opp Nyttårs-ballongenHege og Knut i friskt driv

I slutten på januar hadde Petter og jeg nybegynnerkurs for stående fuglehunder, i regi av NVK-avd.Rogaland. Dette er det 4. kurset jeg er med å holder i distriktet vårt. I masse snø og rufsevær, stilte vi opp på grusbanen på Stangeland. Ivrige hunde-eiere også. Kurset gikk over 10 kvelder, og det tar litt tid og planlegge forskjellige opplegg og konkurranser. Det er skikkelig gøy å se forskjellen fra begynnelsen til slutt. Ikke det at hundene er ferdig dresserte nå, men førerne har iallefall lært litt (forhåpentligvis) om hvordan de kan trene videre.....Jeg ønsker alle lykke til videre! Dette bildet er tatt nest siste dagen, da vi gjennomgikk alle øvelsene før den såkalte "eksamen".

I vinter har det vært lite trening for hundene, men vi har nå stilt på prøver fordet... Sirdal 1 og 2 er unnagjort, uten noen uttelling. Føret var blytungt, og uten trening kan man ikke forvente seg så mye heller. Hundene har fått tatt livet med ro i påvente av løpetid på Yoko. Skulle fryktelig gjerne ha vært med på flere prøver, men nå har det seg sånn at min mor fyller året snart, og da skal vi feire med middag på by'n. Hovden 2 er samme helg - så jeg har valgt vekk denne for å feire min snille, spreke mor, sammen med mine 2 søstre m/ følge og barn. På Neseheia står vi på venteliste.

Siste helgen i mars var vi igjen på hytta for å klargjøre den til påsken. Med doruller og sengetøy i pulken + litt godt i sekken, dro vi avgårde. Vi kjørte opp til Ådneram dagsparkering - satte John og pulken av der så han fikk en kortere tur enn bikkjene og jeg, som kjørte ned til egen parkeringsplass på Sirekrok (3,5 km lenger ned). Så snørekjørte jeg avsted i skumringen... det vil si - det var bekmørkt da vi kom frem. Heldigvis har vi gått denne veien så mange ganger, at det var aldri noen fare for å gå seg bort.... Neste dag, rett i buskene bak hytta - der smeller Yoko i stand. Neida - hun hadde ikke glemt ut hvordan denne øvelsen var..... på reis-ordre går hun villig på og er helt komplett rolig når rypa letter. Tror ikke jeg har opplevd ryper så nærme hytteveggen på vinterstid før. Gøy var det lell!

Så kom påsken, med dårlige værprognoser og altfor lite snø....Vi dro opp på Skjærtorsdag. Hege og Knut var også med, denne gang uten Zeppo. Gutta ble (som vanlig) satt av på øvre parkering, imens Hege og jeg skulle snørekjøre fra Sirekrok. Det var litt verre enn ventet på veien opp - asfaltfeste kan det jo kalles.... Vi måtte bære skiene et stykke oppover før det var mulig å få litt snø under skiene. Stadig traff vi på felter uten, men lengre oppe ble det betraktelig bedre.... og da begynte vi å smile litt mer også. Natt til fredag, snødde det ca.20 cm, og solen viste seg også utpå dagen. Vi fikk oss en liten runde på toppene - både fredag og lørdag. Søndag dro vi hjem for å slippe rushet ned fra påskefjellet. Tusen takk for koselig tur, med god mat, god drikke og ikke minst gode venner.

Siste for iår...

Siste for iår, med litt skryt og masse hilsner til alle: vår famile, våre venner, kjente og nye bekjentskaper som har gjort dette året så fantastisk. Håper dere alle har hatt en strålende jul!
På årets Førjuls-fest i NVK-avd.Rogaland, var det 2 stykker som ble såååå lange i maska - nemlig John og jeg. Klubben her har en konkurranse om å bli Årets Rogaland-Vorsteh. Ifjor var det Indie som stakk av med pokalen og iår var begge oss to skjønt enige om at det måtte bli Diva til Steinar Søiland som dro avgårde med den gylne pokal.... (De to har jo tatt det meste iløpet av denne høsten). Men da Alexander reiste seg for å si noen velvalgte ord, og jeg hadde fått klar beskjed om å være litt stille - sa han ; "Det har vært et meget 'close race' iår, og vi har regnet etter flere ganger for å være sikre på at dette resultatet stemte. Med 1 ørlitelite poeng snek Yoko seg forbi Diva og er dermed kåret til Årets Vorsteh i Rogaland!" Vi satt som sjokkskadete pipkyllinger og måpte. Ikke hadde vi trodd at det ble vår lille 'Sviske'.... Gubba så stolte vi er!!

Norsk Vorstehund klubb har også en konkurranse som kalles for NVC (Norsk vorsteh cup). Der har vi flittig meldt inn resultater iløpet av året. Det har jo blitt en del premieringer, men at vi skulle komme så langt opp var litt uventet..... I cupen ble Yoko nr.5. I slutten av november fikk vi telefon med store gratulasjoner for Årets NVC Strihår alloround 2009!! Igjen passe målløse og i kor - "Næææ, du tuller!!!" Det ble feiring med champagne og en masse telefoner til familie og venner fyllt opp med skryt og godord om vår lille 4-bente stjerne. Vår venn, Alexander, beriket oss med dette bilde(nedenfor) til jul og jeg tok meg den frihet å ta bilde av det igjen, slik at alle kan få se det! Tusen takk, Alex, for det stilige bilde!

Nå venter vi på løpetid på Yoko. Vi har planlagt kull på henne og funnet en alle tiders hannhund. Den er anbefalt av avlsrådet og jeg har allrede vært på besøk der og funnet ut at det er en kjempehund. En godt premiert, rolig, snill og sindig type som er utrolig fin i tillegg. Mer om han vil jeg komme tilbake til, da dato for parring ikke er fastsatt ennå.... Dere får vente i spenning!!

Imorgen drar vi til fjells, vekk fra raketter og ståk. Opp til ren luft, snø og koselige kvelder foran peisen med våre venner, Hege, Knut og collien Zeppo.

ØNSKER DERE ALLE ET RIKTIG GODT NYTT ÅR OG TAKK FOR DET GAMLE!!

JOHN - 50 ÅR!!!

INGEN har en sånn mann som jeg har!!! Verdens snilleste,skjønneste, kjekkeste, søteste og morsomste husbond har blitt hele 50 år!!! (Ikke lett å være sur på han i mer enn 3 sekunder) 20.november var dagen og vi hadde invitert familien til en rolig middag. Finnbiff alla Bjørg sto på menyen etter John sitt ønske. Nevø Yngve kom også, til John's store overraskelse.... Lite visste han om at det var en storfest i vente på lørdagen... På lørdagen ble han og Yngve hentet av svoger Eirik, svoger Henrik - så bar det avgårde til GoCart-kjøring. Etterpå ble det bowling med gutta, for å så se tippekampen hos Eirik og Gerd. Når klokken nærmet seg 18., ringte han og lurte på når han kunne få komme hjem....? Nå -om du vil - sa jeg. Folket hadde begynt å komme, og jeg så ingen vits i å drøye det forlenge... Når de da ankom huset - var det fylt av våre venner fra nært og fjernt....-helt fra Arendal et sted.... Det ble en utrolig morsom fest, med mye dans, lott og løye....- helt til kl.05.25!!!! -Da danset Per med de som ikke hadde gått hjem.. Nemlig Tetrixen.... som er en Engelsk setter!!
Tusen takk til alle dere som gjorde feringen av hans 50-årsdag så bra!!

John er en livsnyter av de store, og vet når han trenger en liten "spa", med høy sigarføring og en kald pils på terrassen!!!

Prøv selv..... Det er ikke like lett å brette seg nedi en liten balje....

Forusprøven, Rogalands-prøven og Steinsfjellet!

Forusprøven
Friske og fornøyde stilte Indie, Yoko og jeg opp på fredagen - klar til VK-start. Vi hadde sene slipp (heldigvis). Yoko var først ut av dem, hun gikk veldig godt - men dessverre ingen fugl i slippet. Indie hadde siste slipp i første runde.... Etter kun få minutter, står hun i stram stand mot noen høyballer. Jeg løper til og ser en liten bekkasin letter et lite stykke foran henne....! Da visste jeg at løpet var kjørt... - Indie låste seg og ville ikke reise. Så da var det takk for idag. .... Heldigvis hadde Yoko gått såpass bra at hun var med videre - men fremdeles ingen fugl. Hun ble rangert som nr.4 på fredagen. På lørdagen var John med og vi hadde fått siste slipp med Yoko før lunch.... - hedigvis ikke så veldig langt fra bilen.... Hun gikk mot P Lucifer, og begge hundene så ut til å være i UK-klassen! Absolutt ikke som dagen før!!
På kvelden fikk vi servert verdens beste elgstek av Per og Solveig som hadde tatt inn på rommet "sitt" hos oss. Tusen takk for nydelig mat og godt selskap!!

Søndagen kom med blanke ark og nye muligheter.... Dog i AK. En flott dag i et koselig parti med mange kjente. Yoko gikk som en kanon. Hadde sjans på fugl i 1. slipp, 2.slip så var det en der! Den fant Yoko.... Hun sto nedi en "myrbekk" og dirret intenst i stand, reiser fugl friskt og presist på ordre og er helt rolig i oppflugt og skudd. Grunnet tidligere sjans på fugl blir hun avsluttet med en god 2.pr. AK. Men moren er jo som vanlig kjempefornøyd.

Rogalandsprøven, 08.11.-09.

En "lure-tur" - det må jeg jo få lov til å ta....? Siden John var i Oslo, hadde vi i utgangspuntet bestemt at vi ikke skulle stille på Rogalands-prøven. Etter en lang prat med Alexandra på lørdagsmorgen, ble lysten for stor til å bære...Jeg fikk Alexandra til å spørre om det var plass til oss på søndagen, og det var det! Vi fikk gå på ettermiddags-økten! På søndag morgen, kl.10.00, ringte jeg John og fortalte at jeg skulle på tur med Alexandra - noe som ikke var helt usant. - Jeg "glemte" bare å nevne at det skulle være med en dommer. Etterpå spant jeg ut av gårdsrommet for å rekke opprop kl.12.00. Vi fikk første slippet og etter kun 6 minutter, fant vi Yoko i en flott stand. På reisordre, korrigerte hun seg frem til en ny stand og når jeg fulgte på, gikk rugden på vingene, presist foran. Yoko var komplett rolig i oppflugt og skudd, utredet flott og apporterte korrekt. -Nå var det "bare" 24 minutter igjen av første slipp, og nervene mine var litt utenpå. Hun gikk jo strålende, men det er jo fort gjort at noe uforutsett skjer.... Helt på slutten av slippet er hun søkk vekk og vi lister oss rundt i skogen for å finne henne. Igjen finner vi henne i stand, men denne gang letter rugden før reisordre blir gitt. Igjen er hun komplett rolig. Når vi startet på andre slipp, gikk hun like godt - fikk med seg masse terreng, og i god kontakt. Det fantes ikke flere fugler i Yoko's slipp, så reis fikk hun ikke vist... Yoko fikk sin første skogsfugl-premie - 2.AK

En kjempe takk til Alexandra som var med på å lure John som satt i Oslo.... Hun ringte ham like etter vi var ferdige med 2.slipp : "Hei John, Gratulerer med premie på Yoko idag"...(John brånektet og fortalte hvor han var). "Hva - er det Bjørg som har ført da?"....(neida, Bjørg er hjemme - påsto han) -så brøt forbindelsen! Jeg var rimelig kjapp å ringe han etterpå -Med et stort glis om munnen....!!!

Steinsfjellet, 14.11.-09

På tur over sjøen til Haugalandet - igjen alene. (John kom hjem til Stavanger sent fredag kveld, og skulle komme utpå lørdagen) En regntung dag og bra med vind, startet vi opp på morgen-økten. -3 stk. Vorstehre samlet som et parti. Yoko hadde da 3.slipp, og startet opp i tett einerkratt. I god fart, intensitet og kontakt, gikk hun et kjempesøk. Når terrenget åpnet seg, tok hun for seg høyre side - mot vannet, og idet jeg skulle få henne med mot venstre - snur meg og tar noen skritt frem - går det orrfugl på vingene. Yoko kunne nok ikke belastes for den... Like etter ser vi henne i stram stand mot en fururot. Jeg kommer til, får gitt reisordre. Hun reiser friskt og er koplett rolig i oppflugt og skudd. Utreder fint og apporterer korrekt. Fortsetter deretter sitt gode søk. Igjen går det orrfugl på vingene, og det ble med den sjansen. Hun ble avsluttet der med en god 2.AK skog. - Igjen måtte jeg jo lure John... Kl.12.45 ringte jeg og lurte på når han kom. Joda, ferdig for idag.... gikk bra, vi så rådyr - det løper nok enda - kommer du opp eller? Alle på partiet fikk beskjed at John skulle lures igjen - og han trodde at Yoko hadde jaget rådyr....Du skulle sett ansiktsutrykket på premieutdelingen!! HI HI - lurte deg godt!!!

Vi gikk på parti sammen med KV Diva og Steinar, og vil gratulere dem med en strålende helg i Haugesund. 2.AK på lørdag og 1.AK på søndag! Dokker e goe!!!

Championater og titler i fleng

Det har jo vært klart en stund at Indie har blitt Norsk Jakt Champion, men at det er flere titler i huset her er ikke nevnt tidligere....

Det har vært et heidundranes år for oss, med mange gode resultater å skrive om. I midten av oktober kom endelig diplomene. Hele 3 stk.! Et for Norsk Jakt Champion (Indie), et for Norsk Jakt(kombinert)Champion (Indie) og ikke minst, et Norsk Jakt(kombinert)Champion-diplom til YOKO "litla sviskå vår"! Jeg er umåtelig stolt av hundene våre som viser seg så godt frem når det gjelder!!

Den stolte medeier / eier med NJCH, NJ(k)CH Leikvin's Ktt Indie og NJ(k)CH Hovdmyra's Whole Lotta Yoko.

September / oktober

September måned har vært "litt" rufsete når det gjelder oppdatering, foruten ifra Hovden. Rett før jaktstart, døde moren til John og all jakt ble skrinlagt. Det har blitt mang en tur over til østlandet for å ordne med det ordnes skulle. Det har vært en trist tid med mange tanker. Vi kan bare takke for den tid vi har fått med henne. Liv følger oss i våre hjerter. Yoko og Liv.

Heldigvis har vi gode venner som skulle på fjellet for å kose seg. De tok med seg sine egne 3, + Yoko. Dessuten hadde de besøk av noen andre med 2 hunder. Yoko gled rett inn i flokken, uten problemer og fikk vist seg frem godt i fjellet. Hun har fått masse skryt av Per og Solveig. En hel masse flotte situasjoner, gode søk av høy klasse og ikke minst den gode samarbeidsevnen hennes. Dessverre lå kameraet igjen hjemme, men jammens godt de har moderne telefoner... De fikk til og med felt for henne etter helt komplett arbeid med apport! Tusen takk for at dere tok henne med.

Den første felte og en god lang lunch-hvil med Jonas (sønnen til Solveig og Per)Vi har også stilt på lavlandsprøve på Vestfold 1, uten de store resultater å vise tilbake på. Den helgen var nok ikke vår på noen måte.... Lørdagen i VK - Yoko drar ut i godt søk og god fart, på slutten av slippet melder makkers fører stand i enden av åkeren. Plutselig snur hun seg og sier at det var Yoko som står.... Jeg beinflyr bortover.... Det viser seg snart at det var en sekundering på henne, for før vi rekker helt bort går fuglen og to bikkjehoder hopper opp - kun centimeter fra halefjærene. Makker roes akseptabelt, men Yoko blir litt for heit og stopper for langt unna. Søndagen i AK - Nå skulle vi ut i første slipp, det er noe av det værste jeg vet! Yoko er supergira, og langtifra fokusert. Hun raser ut som en kanon og er overlykkelig for å få springe.... Hun jakter, men er så begeistra at hun ikke holder kjeft. MJÆFF, MJÆFF - litt for lenge, så da var det takk for idag. For å se litt positivt på det var vi hjemme tidlig på søndag ettermiddag.

Neste prøve blir nå til helgen, på Forus. Da stiller både Yoko og Indie i VK.