Shipmann dottir's Admiral Jacko
Det ble førstfødte med navlestengen på travelt og haleknekk som dro først. Det var denne jeg kalte for "tispe"! Det viste seg at jeg tok skammelig feil når jeg endelig fikk sugaten ut av øynene og skulle veie på dag nr. 2.
"Admiral Stutten" ble han kalt hos oss. Født kl.06.50 - vekt 362 gr.Grunnet haleknekken var John litt bekymret for om han i det heletatt ville bli solgt, men vi ble enige om å prøve å holde hodet kaldt.... - Plutselig en dag tikket det inn en mail fra Torbjørn og Terje... 2 kompiser fra et jaktlag litt nordpå....
"Heisann, har du ledig valp til en ihuga jæger? Du ser at vår kompis på jaktlaget skal gifte seg og de ønsker seg veldig en strihår....!" Jeg måtte jo si som sant var, at det var bare en ledig igjen, men han har haleknekk. "-Det gjør ingenting var svaret jeg fikk, for denne gutten her vil nok aldri begi seg ut på noen utstilling med hunden. Han har hatt SV før, og innimellom noen elgbikkjer, -så hundehold kan han." Jeg måtte sjekke litt rundt disse menneskene før jeg tok en avgjørelse, jeg fant fort ut at her ville "Stutten" få det godt + at han ville bli brukt til både jakt og trekk.
Jeg sendte en hel haug med bilder av valpen, mor og far, slik at de kunne finne ut om de likte det de så. -Og hvem kan motstå et slikt et blikk????
"Stutten" - Admiral Jacko,vokste seg frem til å bli en stødig gutt, som likte å se seg om i busk og kratt. Han hadde noen turer opp på steingjerdet for å se om gresset var grønnere på den andre siden.... Han ble en skikkelig kosegutt som logret støtt, og var overbegeistret når det var besøk eller når vi kom med matfatet.
Adm. Jacko var også en bestemt gutt, for når han var trøtt - var det bare å legge seg ned å sove. Om noen av de andre valpene prøvde å forstyrre - var det rimelig klar beskjed - at nok var nok! Han kunne også nid-kose med de andre, og syntes veldig ofte at nærhet med sine søsken var himmelsk.En stor takk til Olav Hegdal, som var Admiral Jackos reisefølge. Hadde det ikke vært for ham, hadde nok John eller jeg fulgt ham opp til Finstad i Steinkjær, der han nå bor! Reisen hadde gått utrolig bra og valpen fikk overnatte hos Rune Fossum frem til overrekkelsen. Tusen takk til deg også Rune, som ga han et rom og trygghet for natten.
Da valpen ble overukket kom URBRØLET frem og gledestårer fra to nygifte...Jaktlaget til hans nye eiere hadde fått beskjed om at hundens navn skulle begynne på A, så derfor tok de en spansk en og sa at han burde jo bli oppkalt etter eier, mor og far.... Så da ville navnet lyde slik : Antons(eier) Jokke(mor Yoko) Basse(Basso). ->Antons jokkebasse... Sønnen i huset ble ganske fortvilet og ville ikke slå seg til ro med dette navnet, så han fikk velge og da ble det til Admiral Jacko!
Nå har jeg snakket med Anton noen ganger, og de er kjempefornøyd. Adm. Jacko er en rolig og stødig valp som ser ut til å lære fort. Ennå henger det litt igjen med å gjøre fra seg inne på teppet i finstua, men det tar vel ikke lange stunda før det er over......?
Anton og Ingri Finstad med Admiral Jacko
Hjertelig til lykke med dagen, lørdag 7. aug, og gratulerer så mye fra John, Bjørg og de 4-bente!
No comments:
Post a Comment